Peter Pontvik, kunstnerisk leder og musiker, forteller i et åpenhjertig intervju om sitt kosmopolitiske liv og hvorfor tidlig musikk er nødvendig i dagens samfunn.
Nylig feiret Stockholm "Early Music Festival" sitt 20-årsjubileum. Med et festlig program og med nasjonale og internasjonale stjerneartister, inviterer kunstnerisk leder, Peter Pontvik, til forestillinger både i byen og på nettet. Konserter og forestillinger vil være tilgjengelige på nettet i inntil 30 dager etter at festivalen er avsluttet. Kongen og dronningen var til stede under åpningen.
Men hvem er Peter og hvor henter han drivkraften til å gjennomføre Nordens største, internasjonale arrangement for musikk fra blant annet middelalderen, renessansen og barokken, år etter år?
I løpet av samtalen viser det seg at vi har å gjøre med en person som ikke bare beveger seg fritt i ulike tidsepoker, men også på den internasjonale arenaen. Peter ble født i København og vokste opp i Uruguay med tysk far og svensk mor. Interessen for historisk og klassisk musikk ble tidlig vekket, og allerede som barn begynte han å skape symfonier i tankene. Han skrev operaer og tekster, med en iboende lyst til å uttrykke seg gjennom å komponere. Den kreative gleden og indre drivkraften ledet ham til studier i musikkvitenskap, korledelse og komposisjon i Uruguay, Sverige og Tyskland.
Det er fascinerende å høre Peter fortelle om sitt kosmopolitiske liv, som også er utgangspunkt for de temaene vi skal snakke om. Vi begynner med å diskutere hvilken rolle tidlig og klassisk musikk og kultur har i dagens samfunn.
"Mennesket er i prinsippet i ett med kulturen sin. Jeg er utrolig ydmyk for kulturelle utrykk fra hele verden og hva det innebærer for enkeltindividet og samfunnet."
Peters latinamerikanske oppvekst har også gjort ham oppmerksom på hvordan musikk og kultur stadig krysser kontinenter og samhandler med andre land og folkeslag. Det handler ikke bare om en geografisk reise og grenseoverskridende mangfold, men også om tidsperspektiver og kulturarv, sier Peter.
"Den tidlige historiske musikken som berører oss i dag, stammer fra folkelige, aristokratiske og kirkelige kilder. Ved å vekke disse tradisjonene til liv, får vi et innblikk i de uttrykkene som datidens mennesker følte og ønsket å formidle."
Et tilbakevendende tema for Peter når vi diskuterer nåtiden, er den kommersielle kulturen som tar mye plass og som fortrenger musikk som ikke har den samme økonomiske tyngden i ryggen. Først og fremst er de unge sårbare og går ofte glipp av det genuine i musikken. Klassisk musikk kan være en motvekt som kan skape refleksjon og følsomhet for forskjellige kunstneriske uttrykk. Peter understreker at kultur er forbundet med et menneskelig behov for å utdype forståelsen av seg selv og verden rundt seg.
"For at ungdom skal få muligheten til å velge fritt hva de vil høre på, er det helt avgjørende at de får mange ulike musikkopplevelser. Referansene du får som barn, påvirker hva du senere velger å lytte til. Det kan være nok med en klassisk konsert som gir inntrykk for å skape interesse og nysgjerrighet. Det er derfor viktig å tilby konserter for unge. Dette blir gjort gjennom ulike prosjekter, blant annet med nyskapende barneforestillinger og gjennom samarbeid med kulturskoler i Stockholms-området", sier Peter.
I Norge blir det laget flere konserter for barn. Stavanger Symfoniorkester arrangerer, for eksempel, hvert år to konserter. De er for alle skolebarn i byen; en konsert beregnet for 1-4. klasse med informasjon og mye tull og tøys mellom musikkstykkene og en mer alvorlig for 5.-7. klasse. Elevene kommer forberedt til konserten. De har allerede lyttet til noen eller deler av musikkstykkene på skolen. Vi ser også at det i sammenheng med Kammermusikkfestivaler rundt om i landet, ofte arrangeres små, intime konserter for barn. «Den kulturelle skolesekken» i Norge er også et tiltak for å gi kulturtilbud til barn. Skoler kan ønske seg kunstnere som har laget en forestilling beregnet for et spesielt publikum, altså bare 1. klasse, 1.-4. klasse osv., på besøk. Også slike besøk skal forberedes, og elevene kan sette seg ned, gjerne på golvet, og vite på forhånd deler av hva de skal se og høre. Slik kan kunstnere tjene litt penger, og elevene kan få en fin, kunstnerisk opplevelse uten å måtte reise langt av sted.
I samtalen kommer vi tilbake til samfunnsutvikling og at scenekunstnere i dag også forventes å være gründere og dyktige på å selge seg selv. Samtidig som den klassiske scenekunsten settes høyt og har en høy kulturell kapital, veier de ikke mye på den økonomiske vektskålen. Det er med andre ord en ubalanse mellom den kulturelle og økonomiske verdien. En systemutvikler kan tjene det tredoble av en musiker eller utøvende kunstner.
"Kunstneren setter uvurderlige spor som er vanskelige å fange opp i et økonomisk system eller resonnement. Forestill deg at en musiker kan, gjennom å spille eller synge, bli noens åndelige lege. Jeg har hørt mange historier om folks opplevelser i forbindelse med kunstneriske uttrykk som betydde mye for dem! Det er også en økende bevissthet utenfor det kulturelle feltet om hva kunst, musikk, dans og teater kan gjøre for mennesker. Det nye nå er for eksempel "Kultur på resept" og Fylkestinget i Sverige har nedsatt en stilling som skal samle helse og kultur."
Vi kommer inn på scenekunstnerens ansvar. Peter understreker det store ansvaret som allerede er lagt ned gjennom et livs arbeid for å bli så god at man kan fungere som profesjonell kunstner i samfunnet.
"Ansvaret omfatter naturligvis også en levendegjøring av kulturarven og å legge til rette for at den fornyes. Kunst er definitivt ikke statisk, men i høy grad en dynamisk disiplin".
Å jobbe med tidlig musikk, som Peter gjør, må gi dimensjoner og innblikk i menneskets historie på en måte få har. Jeg spør ham om kunstartens lange utviklingssyklus og dens rolle som bærer av historien.
"Hvis vi tenker universelt at kunst er en nødvendighet og en nødvendig uttrykksmåte for individet, kan vi dra 50.000 år tilbake i tid og se på hulemaleriene i Australia som er helt fantastiske og som forteller noe om tid. Det handler om å lære av det som var for å forstå nåtiden og finne en vei inn i framtiden. Uten kunnskap om det som har vært, ville vi følt oss ganske fortapt, tror jeg."
Hvilken betydning har oppdragelsen?
"Det er de første sju årene i et barns liv som danner grunnlaget for hvordan man tenker og føler. Konteksten er avgjørende, og den skapes av foreldre og lærere i den alderen. Oppdragelse betyr generell utdannelse og å utvikle følsomhet for noe. Da trengs det positive og berikende opplevelser."
Vi nærmer oss slutten på intervjuet og jeg lurer på hvilke tanker Peter har om fremtiden.
"Jeg har ingen grunn til å tro at mennesket noensinne vil fjerne seg fra behovet for å uttrykke seg gjennom kunst. Det er en iboende kraft og nesten like viktig som å spise, drikke og sove. Derfor tror jeg fremtiden er trygg, så lenge det er mennesker som uttrykker seg kunstnerisk og mennesker som er mottakelige for kunstnerisk uttrykk. Derimot ser jeg en stor fare ved at kunsten blir instrumentell, og at musikkens iboende kraft blir brukt til å styre, i stedet for å hjelpe. Den orfiske kraften har et enormt potensial, og det er opp til oss mennesker å bruke den på en positiv og livgivende måte."
