Da man gikk inn i finalist-utstillingen til den sjette "NTD International Figure Painting Competition" (NIFPC), opplevde man at veggen lengst bak var badet i et himmelsk lys.
Maleriet "The Infinite Grace of Buddha" er et iøynefallende triptykon som er nesten tre meter høyt og innsendt av en trio kunstnere fra samme studio. Det har vært utstilt på Salmagundi Club i New York City den 15. - 19. januar.
"Vi er alle troende mennesker, og jeg ønsket å skildre noe utover bare dagliglivet", sa Shao-Han Tsai. Verket var hans opprinnelige, dristige idé og resulterte i det tredelte maleriet, sammensatt av titalls figurer.
Det er sjeldent at kunstnere i dag lager et verk med denne tematikken og skalaen. Likevel følte disse kunstnerne det passet for en slik konkurranse som har som mål å gjenopprette "ren skjønnhet, ren godhet og ren ekthet" i kunsten.
NIFPC ble startet i 2007 og er en del av en rekke kulturelle arrangementer som har som mål å gjenopplive den tradisjonelle kulturen. NTD, søstermedia av Epoch Times, står for "New Tang Dynasty" og er en referanse til gullalderen i den gamle, kinesiske sivilisasjonen.
De unge kunstnerne
Tsai, 26 år, malte det høyre maleriet i triptykonet. Læreren hans, Yuan Li, fikk deretter ideen om å male Skaperen som et komplementært stykke. Etter hvert som ideene utviklet seg, ble Tsais kollega, Hung-Yu Chen, med i prosjektet med et tredje maleri til venstre for å balansere det totale verket.
Dette var før pandemien, husker Tsai, og det har gått omtrent fem år siden. Han hadde tenkt å fullføre det i tide til konkurransen i 2019, men prosjektet tok omtrent to år å fullføre.
Li ble gullvinner av den første NIFPC. Tsai og Chen, nå 25 år, gikk i samme kunstklasse på ungdomsskolen, under veiledning av Li. Gruppen på 14 klassekamerater har holdt sammen gjennom årene og malt i det samme studioet, selv om de har gått videre til separate karriereveier og studier innen høyere utdanning.
Li deltok ikke ved konkurransens arrangement i New York City i år. Det var første gangen for både Tsai og Chen i byen og første deltakelse i en internasjonal kunstkonkurranse. De to fløy fra Taiwan etter å ha avgitt stemmene sine i presidentvalget og ankom akkurat i tide til åpningsseremonien for utstillingen.
Inspirasjonen
"I løpet av arbeidet med å skape dette verket, reflekterte jeg mye over hva jeg ønsket å formidle. I tidligere tider har mye kunst skildret guder og himmelen, fra de antikke grekerne til fortellinger om helgener", sa Tsai. "Så vi tenkte: hvordan kan dette gjelde for det 21. århundre?"
Tsai ønsket å skape noe dypt, noe meningsfullt og noe han kunne dele sin egen tro gjennom, så han bestemte seg for noe universelt.
Han forklarte at kulturer og folk både i Øst og Vest deler historier om en guddommelig Skaper.
"Dette er en historie vi alle deler", sa Tsai. Han hadde latt seg inspirere av de mange himmelske scenene som er på mange barokkapell- og palasshimlinger og selvfølgelig dommedagsscenene malt av kunstnere som Michelangelo og Rubens.
På høyresiden skildret Chen den eldgamle troen på at de rettferdige og trofaste stiger opp til himmelen.
Chen praktiserer selv Falun Dafa, også kjent som Falun Gong, en åndelig meditasjon som lærer ut de tre prinsippene sannhet, medfølelse og tålmodighet. Disse prinsippene og navnet er også fremhevet i maleriet.
"Jeg ble virkelig inspirert av de guddommelige scenene du kan finne i mange takfresker i vestlig kunst", sa hun. "Jeg håper at seerne av verket kan få en følelse av og forståelse for kampen mellom godt og ondt gjennom dette verket."
Himmelske vesener og mennesker som går inn i himmelen, er malt i den øvre delen av maleriet. I den nedre delen kan man se mennesker som har kommet til den nyvunne troen og de som angrer på at de gikk glipp av muligheten i løpet av livet.
Tsai er også utøver av Falun Dafa. Han delte at han, som Chen, vokste opp i en familie med utøvere, men det var ikke før rundt ungdomsskolen at han valgte sin egen vei i livet. Det var da han bestemte seg for å drive med kunst. Samtidig innså han at et rikt, åndelig liv var nødvendig for å skape kunst.
På kinesisk kalles slike åndelige praksiser "kultivering" av ens karakter eller hjerte. Kultivering og kunst er mye av det samme, sa Tsai. Man må jobbe med seg selv for å skape noe som kan inspirere andre.
Selvfølgelig har han mange ganger blitt påminnet om at veien han valgte, ikke var lett. Under arbeidet med maleriet var det for eksempel uker hvor han følte at han ikke gjorde fremskritt og lurte på om han hadde tatt på seg mer enn han kunne håndtere. Verken Tsai eller Chen hadde tidligere malt noe så stort eller arrangert en komposisjon med så mange figurer som hver av dem skulle males etter levende modeller.
De møtte også utfordringer de aldri hadde støtt på i studiene sine, som for eksempel hvordan man skal skildre himmelsk lys, noe som absolutt ikke er noe man kan fotografere eller referere til. Hver av kunstnerne gikk gjennom 25 til 30 utkast. Chen måtte male hele arbeidet på nytt etter et uhell med materialene. Li endret hele bakgrunnen til verket sitt delvis gjennom prosessen. Det er ikke hver dag man får dele ens tro med verden og gi form til ens visjon. Da han tenkte på det, fornyet han beslutsomheten til å fullføre det himmelske dramaet på lerretet.
"Tidligere var verkene mine veldig mye studentarbeider og manglet design og kreativ visjon til et fullstendig verk ... Dette er første gang jeg har hatt muligheten til å vise noe jeg virkelig tror kan kalles en skapelse", sa Tsai.
"I dag er mye visuell kunst, film og animasjon virkelig spennende. Hvis det eneste jeg prøver på, er å stimulere seerne visuelt, vel, himmelske scener er allerede gjort, du kan ikke virkelig konkurrere på effekten der. Så det var viktig for meg å formidle noe meningsfullt", sa han.
"Jeg håper verket kan hjelpe til å vende seerens oppmerksomhet bort fra det daglige livet til i stedet et mer dypere spørsmål om tro, liv og mening med livet og hva vi velger i livet", sa han.
I Tsais høyre maleri vises det motsatte av Chens verk. I stedet for å bevege seg mot himmelen, blir vesener kastet ned til den menneskelige verden og enda lenger ned.
Det store, sirkulære symbolet i den øvre delen av maleriet er en "Falun", som i Falun Dafa er et visuelt symbol på universet, forklarte Tsai.
Universet går gjennom faser og sykluser, og under «destruksjonsfasen», eller det mange kulturer omtaler som endetiden, er kosmos i uorden. Himmelske vesener som er blitt fordervet, blir kastet ned, og i den nedre delen av maleriet, nær den menneskelige verden, kan man skimte et brennende symbol av en hammer og sigd, som representerer kommunismen. Dette er en ideologi som er anti-Gud i sin grunnleggende natur, forklarte Tsai, og han følte det passende å representere det som ødelegger menneskeheten ved endetiden.
Men universet ender ikke i ødeleggelse her. Skaperens fremtoning kunngjør fornyelse og regenerering.
I både Chens og Tsais malerier er det kun et sterkt lys langt der oppe som antyder tilstedeværelsen av Skaperen. I det sentrale, største maleriet, skildrer Li sin visjon av Skaperen og viser Hans uendelige nåde i den post-apokalyptiske perioden.
"Den altomfattende medfølelsen stråler over hele universet og bringer frelse. Mange folkeslag har overlevert troen på at Gud og Buddha vil komme ned til jorden, og Skaperen vil redde mennesker. Samtidig handler det også om den ultimate kampen mellom godt og ondt som overskrider det verdslige nivået", står det i beskrivelsen av maleriet.
Arbeidet
Utstillingen i New York ble avsluttet den 19. januar, men NIFPC har gjort bildene tilgjengelige på nettet.
