Digitale betalingsløsninger har i dag i prinsippet konkurrert ut alle andre betalingsmåter. Det har satt oss i en ytterst sårbar situasjon. Blir strømmen slått av, kan hele betalingssystemet krasje, noe vi må gardere oss mot, i følge en ny rapport fra «Myndigheten för samhällsskydd och beredskap» (MSB).
«Vi har kanskje fokusert litt vel mye på kostnadseffektivitet, kundevennlighet og digitalisering og ikke tenkt så mye på situasjoner der elektrisitet og IT ikke fungerer», sier Jonas Milton som er finansekspert ved MSB, som står bak prosjektet "Om betalingssystemet krasjer".
«Vi så at dette var en potensiell risiko og sårbarhet i samfunnet som kan få store konsekvenser», sier han til Epoch Times.
Spillformatet fordelaktig
Prosjektet som har pågått i fem år, er et samarbeid mellom MSB og forskere fra Mittuniversitetet, Linköpings universitet og foretaket Combitech AB med Högskolan i Skövde som prosjekteier.
For å finne ut av hva som skjer når verken kortbetalinger eller internettbanker fungerer, skapte forskerne et datasimulerings-spill med et fiktivt samfunn der betalingssystemet ble slått ut over en lengre periode.
En typisk fallgruve er at man bare henviser til ett betalingsalternativ, som for eksempel kontanter eller VIPPS.
- Joeri van Laere, kriseforsker ved Høyskolen i Skövde
Lokale samfunnsaktører i Sverige, alt fra banker, kommuner og politi til butikker, matvarebutikker, bensinstasjoner og apotek ble senere invitert til å spille spillet. Totalt ble det arrangert 21 workshops i 14 fylker.
«Fordelen med spillformen er at det blir både kjekt og svært konkret», sier Joeri van Laere som er leder for prosjektet og kriseforsker ved Högskolan i Skövde, til Epoch Times.
«Deltakerne får i oppdrag å sørge for og styre et fiktivt samfunn. Man diskuterer og kommer sammen fram til den beste måten å håndtere situasjonen», sier han og legger til at de dermed begynte å lære opp både seg selv og hverandre.
Jonas Milton er enig og sier at det har vært ekstremt nyttig.«Å kunne visualisere det på denne måten, har gitt oss en unik mulighet til å ta en diskusjon og få fram ulike kreative løsninger og ideer om hvordan man kan løse denne typen feil.
Fallgruver
De fleste deltakerne ble overrasket over at konsekvensene ble så store når kortbetalingen forsvant. Ifølge Joeri van Laere var det noen få ting som pekte seg ut.
«En typisk fallgruve er at man kun henviser til ett betalingsalternativ, for eksempel kontanter eller VIPPS. Da fungerer ikke alternativet en henviser til fordi trykket er stort; kontantene tar slutt eller VIPPS-systemet blir overbelastet.
«Så det gjelder å tilby mange betalingsalternativer fra starten», sier han.
Et annet problem er svingninger i strømmen av kunder til butikkene, noe som innebærer at mange kommer dit samtidig.
«Det tar tid når det plutselig skal være alternative betalingsmetoder, og det kan raskt bli kjempelange køer med frustrerte mennesker som må vente en time i kassen. Her kan konflikter oppstå, folk kan bli sinte på hverandre og på personalet. Man må passe på at folk kommer til ulike tider.»
For å takle en situasjon der elektrisiteten forsvinner, trenger vi beredskap med mindre sårbare betalingssystemer.
«Men det handler ikke om å finne krisesystemer som skal klikke inn, men derimot å gjøre betalingen mer fleksibel. Da kan man anvende dem både når ting tikker og går som det skal, og når ting gjør at det ikke fungerer som det pleier», sier Jonas Milton.
Han mener at selv om kontanter er et bra alternativ, rekker det ikke fullt ut. Samfunnet må også finne og kunne tilby offline-løsninger.
«Man kan eksempelvis lade opp et kort med en verdi, slik noen gjør i lokale kaffebarer, det vil si å lagre et beløp på kortet som man kan nytte uten å måtte ringe eller koble seg opp på nettet; eller helt enkelt bare koble en kreditt til kortet», sier han.
«Jeg tror også at vi må se på løsninger der man finner flere sikkerhetspunkter i landet. Det vil si at hvis strøm og IT blir vekke og en ikke får tilgang til internettbanken eller som næringsdrivende ikke kan fylle på sine transaksjoner, da må man kunne henvende seg et sted som har en mer robust IT- og strømdrift i form av reserve-elektrisitet.»
Samarbeid avgjørende
Et annet viktig aspekt som framkom i prosjektet, var samarbeid.
«Krisehåndtering er svært fokusert på hva myndighetene bør gjøre, men man har nå begynt å innse at selv næringslivet er en viktig aktør som sitter på svært mange resurser», sier Joeri van Laere.
«Dessuten har vi begynt å innse at når det gjelder innbyggerne, er det ikke nok å bare ha reserver hjemme, som litt mat, vann og kontanter og så videre, men vi må også på sikt begynne å lære innbyggerne i hvordan man må tenke atferdsmessig i en krise.»
Også Jonas Milton anser at det handler om en helhet som må fungere.
«Man kan ikke forberede seg spesielt for bare en krise. Man må jobbe sammen både i krisen og i det forebyggende arbeidet», sier han.
