På 35-årsdagen for protestene på Den himmelske freds plass fortsetter menneskerettighetsaktivister å snakke om det demokratiske opprøret som ble brutalt slått ned av Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) den 4. juni 1989. Denne hendelsen førte til et stort antall døde blant ubevæpnede studenter. I flere tiår har Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) systematisk sensurert all informasjon relatert til massakren.
"Folk minnes 4. juni-hendelsen fordi den symboliserer de universale verdiene, slik som demokrati, frihet, menneskerettigheter og fredelige protester. Den står som et blodig vitnesbyrd om motet og motstanden til det kinesiske folket", sa Du Wen, tidligere administrerende direktør for det juridiske rådgivningskontoret for Indre Mongolias autonome regions-regjering, som nå er i eksil i Europa.
Han fortalte til den kinesiske utgaven av Epoch Times at denne generasjonen fortsatt er nostalgisk med tanke på 4. juni-hendelsen, selv om det er nesten umulig å finne spor av dette inne i Kina der enhver diskusjon om dette er tabu.
Forvrengte fakta
Jiang Shan (pseudonym), en advokat, fortalte til Epoch Times at mange TV-stasjoner over hele Kina rapporterte i utgangspunktet positivt om studentbevegelsen i 1989, og alle kjente til den. Senere dekket imidlertid KKP over eller forvrengte den med propaganda og stemplet den som et studentopprør i lærebøkene.
Regimet har hovedsakelig omtalt studentprotestene i 1989 som "politisk uro" og "kontrarevolusjonære opprør".
Ifølge Jiang er studenter nå strengt forhindret fra å samles, spesielt etter “White Paper Movement” . Mange høyskoler og universiteter krever at studentene forlater campus i ferier.
Han sa: "Denne hendelsen blir sjelden minnet i Kina, bortsett fra de som var studenter i 1989. Mange har blitt indoktrinert eller har blitt integrert i KKP-systemet, synger lovsangene deres og hverken nevner eller husker denne hendelsen".
Jiang sa at mange velger å glemme hendelsen i frykt for undertrykkelse som kan få innflytelse på karrieren, fremtiden og familien. Noen kinesiske demokratiaktivister finner likevel fremdeles måter å markere studentprotestene i 1989, til tross for sensur.
"Tiananmen-mødrene" blir eldre
"Tiananmen-mødrene" er en kinesisk rettighetsgruppe sammensatt av familiene til de som ble drept i massakren. Hvert år sender de ut et åpent brev til myndighetene og krever sannhet om massakren, kompensasjon til familiene og at gjerningsmennene skal stilles til ansvar.
Nylig sendte noen av medlemmene i gruppen ut et åpent brev der de gjentok kravene om sannhet, kompensasjon og ansvarlighet. De uttrykte misnøye med regimets 35 år lange taushet og nektet å akseptere eller tolerere partiets historiske "feilaktige fremstilling og ignorering av fakta" i forbindelse med studentbevegelsen fra 1989.
Blant medlemmene i "Tiananmen-mødrenes" gruppe har over 70 medlemmer dødd uten å oppleve rettferdighet for sine kjære.
Undertrykkelse fra myndighetene
De siste årene har KKP brukt alle tilgjengelige midler for å blokkere og forby publikasjoner, aviser, trykte og elektroniske medier, internett og sosiale plattformer relatert til massakren. Vitenskapsmenn og forskere i Kina får ikke organisere eller studere emner relatert til 1989-hendelsen. Undervisningsmateriell på høyskoler og skoler nevner aldri studentprotestene i 1989 eller massakren. Det er forbudt for lærere å diskutere hendelsen i klasserommet, og skolebiblioteker og bokhandlere blir nektet å forhandle relaterte publikasjoner.
Den 28. mars nevnte Li Shufu, grunnleggeren av Geely Automobile, i et direkte-intervju med Yu Minhong, stifter av New Oriental Group, at etter hendelsen den 4. juni sluttet han å produsere kjøleskap. "Før 4. juni var kjøleskapmerket Arctic Flower. Etter 4. juni stanset alt opp". Disse få ordene førte til at denne direktesendingen ble umiddelbart forbudt.
Minnene lever videre
Dissidenten, Huang Tian (pseudonym), fortalte til Epoch Times at til tross for sensur som gjør den yngre generasjonen blinde for massakrens brutalitet, er relevant informasjon tilgjengelig på den frie verdens internett for de som kan omgå brannmuren og som fortsetter å vekke opp flere kinesere.
"Det er umulig for KKP å fullstendig utslette sannheten om den 4. juni-hendelsen", sa Huang.
Han uttrykte også håp om at ofre fra student-protesten i 1989 vil snakke med folk rundt seg, som venner, familie, kolleger, naboer og ikke minst politi og vakter som hadde som oppgave å overvåke dem.
Zhang (pseudonym), en frilanser som dro tilbake til Kina fra utlandet, fortalte Epoch Times at med så mange biblioteker og publikasjoner utenlands, kan ikke KKP slette minnet eller registreringer av student-protesten og massakren i 1989.
"Dette er kjent blant folk i vår krets, inkludert noen høytstående tjenestemenn med samvittighet og fremsynthet. Flere har i all hemmelighet tatt vare på forskjellige aviser fra den tiden", ifølge Zhang.
Han tror at den yngre generasjonen har muligheter for å lære sannheten om 1989-hendelsen når de reiser utenlands. "KKP's forsøk på å slette minnet om 4. juni er nytteløst", sa han.
Ekte rettferdighet
Huang understreket at KKP ikke har noen rett til å gi "4. juni" oppreisning.
"Hvert år krever folk at KKP skal gjøre opp for studentprotesten i 1989 og 4. juni-massakren, noe jeg synes er absurd. Hvordan kan kriminelle rette opp sine egne forbrytelser? Hvordan kan vi be kriminelle om å gjøre opp for sine ofre? KKP og de som deltok i den voldelige undertrykkelsen, kan bare dømmes. De har ingen rett til oppreisning".
Zhang stilte også spørsmål ved begrunnelsen av kravet om å "ta oppgjør med 4. juni", fordi det innebærer en ubevisst anerkjennelse av KKP's legitimitet.
KKP's kollaps er den eneste måten å løse blodgjelden som KKP begikk den 4. juni 1989", mener han. Haizhong Ning og Luo Ya bidro til denne rapporten.
