Protestene som har herjet på universitet-campusene, har gitt de evig misfornøyde enda en mulighet til å kreve at USA's demokratiske styreform og frie markeds-kapitalisme skal avskaffes og erstattes med en kollektivistisk ønskedrøm.
Det er en sviende anklage mot USA's høyere utdanning at våre studenter og nyutdannede er så uvitende om både kommunismens og sosialismens død og ødeleggelse at de kan ta til orde for marxismen uten å blunke.
Det er nesten umulig å få oversikt over dødstallene knyttet til et århundre med kommunisme. Det er helt sikkert over 100 millioner mennesker. Avdøde Rudolph Rummel, historiker og professor i statsvitenskap ved "University of Hawaii", har beregnet tallet til nærmere 170 millioner drepte, og da er ikke dødsfall fra slag og kriger medregnet. Millioner døde som følge av politisk forfølgelse; fengsling, tortur, utrenskninger, henrettelser og andre drap.
Men enda flere titalls millioner døde av sult.
I Russland sultet 5 millioner mennesker under hungersnøden i 1921 til 1922. Ytterligere 6-9 millioner mennesker sultet i en annen hungersnød tidlig på 1930-tallet. Mer enn 3 millioner ukrainere alene omkom i det som i dag kalles "Holodomor".
I Kina sultet opptil 45 millioner mennesker i hjel under den store hungersnøden fra 1958 til 1962 som var forårsaket av Mao Zedongs politikk.
I Kambodsja drepte kommunistiske Røde Khmer anslagsvis 2 millioner mennesker; 25 prosent av befolkningen. Et ukjent antall av disse sultet i hjel under den økonomiske omstruktureringen som regimet iverksatte.
I Nord-Korea sultet et sted mellom en kvart million og 3,5 millioner mennesker i hjel under hungersnøden på midten av 1990-tallet.
Sosialisten Hugo Chavez tok Venezuela, det mest velstående landet i Sør-Amerika, og sendte flertallet av befolkningen inn i bunnløs fattigdom i løpet av et drøyt tiår.
Hvorfor skjer dette igjen og igjen?
Hovmod, arroganse og dumhet. Mer enn noe annet er det likevel totalt mangel på alternativer.
Tenk over det: Hvor mange selskaper i USA har gått konkurs i landets historie? Hundretusener. Kanskje millioner. Mellom 2000 og 2022 gikk for eksempel alt fra 15.000 til mer enn 60.000 selskaper konkurs i løpet av et gitt år. Etterlot disse konkursene oss matmangel, mangel på strøm, biler, klær, boliger å kjøpe eller leiligheter å leie?
Nei.
Når noen selskaper gikk konkurs som følge av dårlige beslutninger, uforutsette omstendigheter, dårlig ledelse eller til og med svindel, var det andre som lyktes og kunne tilby det de nedlagte organisasjonene ikke kunne levere.
Men hva skjer når alle produkter og tjenester leveres bare av én enhet eller av staten? Hva skjer når staten eier all jord, kontrollerer all industri og tar alle beslutninger om landbruk og industri?
Når det bare er én produsent og det skjer noe som de ikke har forutsett, er feilen systemisk og katastrofal.
Dette er ikke en hypotese eller spekulasjon. Vi har sett det skje med jevne mellomrom i topp-styrte økonomier. Maos "fire skadedyr"-plan for å kvitte landet med spurver førte til at gresshopper-plager ødela landets avlinger. Chavez trodde oljeprisen ville holde seg høy for alltid. Røde Khmer trodde de kunne transformere bønder til leger og gjøre kirurger til bønder.
Dette fenomenet er ikke begrenset til autoritære regjeringer.
Det lille landet Sri Lanka er kanskje det siste eksemplet på hva som skjer når en regjering utsteder dårlig informert landbrukspåbud. På oppfordring fra miljøaktivister forbød Sri Lankas tidligere president bruk av nitrogen og kunstgjødsel på gårdene i landet. Produksjonen av de viktigste landbruksproduktene stupte. Sri Lanka gikk fra å være den store eksportøren av ris og te til ikke å ha nok til at srilankerne selv kunne spise seg mette. Prisen på mat, drivstoff, varme og medisiner skjøt i været. Det brøt ut omfattende uroligheter og vold, og presidenten ble tvunget til å flykte fra landet.
Nå ønsker vår USA's regjering mer makt og kontroll over landbruksproduksjonen, over industrien og over økonomien. I den menneskeskapte "klimaendringens" navn, som det i beste fall er uklare vitenskapelige holdepunkter for, prøver myndighetene å eliminere olje-, gass- og kullindustrien, omstrukturere bilindustrien radikalt og tvinge amerikanerne til å kjøpe elektriske biler. Politikerne ønsker å begrense bruken av klimaanlegg og forbyr apparater drevet av naturgass. Aktivister presser myndighetene til å redusere melkeproduksjonen, kjøttproduksjonen og forbruket innen landbruket, angivelig på grunn av metan i ku-prompen. Det brukes milliarder av dollar på å redusere karbondioksid i atmosfæren, som planter trenger for å vokse. Planter produserer oksygen, som mennesker trenger for å leve.
Problemet er ikke bare mangelfull vitenskapelig kunnskap eller feilslått økonomisk politikk. Det er for mye makt på få hender. Når de som sitter med all makten tar feil om noe, og de tar alltid feil om noe, er skaden de forårsaker, monumental.
USA har hatt den suksessen landet har hatt nettopp fordi den økonomiske og politiske makten har vært spredt og fordelt mellom delstatene, til de lokale myndighetene, mellom millioner av bedrifter og titalls millioner mennesker. Ideologene i våre rekker, som er så sikre på at de kan og bør kontrollere alt, manipulerer den politiske prosessen gjennom propaganda, sensur, uansvarlig byråkratisk regulering og utøvende makt for å sentralisere makten over økonomien vår.
Lærdommen fra historien er klar. Enhver som får en slik kontroll over økonomien, vil ødelegge den.
Synspunkter som uttrykkes i denne artikkelen er forfatterens egne og reflekterer ikke nødvendigvis Epoch Times sine synspunkter.
