Hva har de ulike forstyrrende, om ikke direkte vandaliserende, mobbene på universiteter i USA, ved Elon Musks Tesla-fabrikk i Berlin og på stedet for denne månedens Eurovision Song Contest i Sverige til felles? De ønsker alle, i en eller annen form, å ødelegge kapitalismen - det vil si å sette alle virksomheter de kan, ut av spill. Likevel er det så mange bedrifter som er selvtilfredse med, eller tolerante overfor, det som er en voksende trussel på lang sikt, og noen tar til og med ideologisk parti med de kriminelle.
Den 10. mai var politiet over hele landet iført selvbeskyttende opprørsutstyr - deres ressurser ble brukt på andre områder enn der de burde være, nemlig å beskytte innbyggerne mot voldelige narkotikalangere, gripe inn i voldsepisoder i hjemmet og fange butikktyver - opptatt med å flytte trassige pro-Hamas-demonstranter fra universitetsområder og demontere teltleirene deres.
Det finnes mange undertrykte folkeslag i verden: de muslimske uigurene i Xinjiang, for eksempel, som er forfulgt i stor skala av det kinesiske kommunistpartiet; ofre for "æresdrap" i Pakistan, der den største forbrytelsen er å velge ektefelle selv; og hundrevis av millioner av kristne i Afrika. Hvorfor, av alle konfliktene i verden, hisser studenter i USA seg opp over palestinerne mot israelerne? Spesielt siden Israels operasjoner er et svar på Hamas' snikangrep i oktober, der 1200 uskyldige ble massakrerte.
I et historisk perspektiv er det vanskelig ikke å konkludere med at palestinerne er en kunstig nasjonalitet som aldri ville ha oppstått hvis det ikke hadde vært som en motreaksjon på den sionistiske bevegelsens suksess med å etablere et selvstyrt jødisk hjemland. Det osmanske riket styrte regionen frem til første verdenskrig, etterfulgt av Storbritannia, og da staten Israel ble grunnlagt, ble Vestbredden styrt av Jordan og Gazastripen av Egypt frem til seksdagerskrigen i 1967, da israelerne overtok områdene av ren selvoppholdelsesdrift. I dag regner mer enn 2 millioner jordanske borgere seg som palestinere. Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) ble etablert først i 1964. Og før Israel ble opprettet, ble "palestiner" brukt om både arabere og jøder som bodde i Det hellige land; Jerusalem ble kalt Palestinian før opprettelsen av den jødiske staten.
Men Israel er en mangeårig og trofast alliert av USA, landets kultur og rettsstat er uutslettelig vestlig, befolkningen er for det meste hvite europeere og deres etterkommere, og etter en lang flørt med sosialismen har landet blitt verdensledende innen høyteknologi. Israel er dermed lett å kategorisere som et forbilde på nykolonialisme og velstående privilegier.
Hva er vel et bedre mål for studentorganisatorer hvis underliggende motivasjon for disse voldsomme krenkelsene av universitetetseiendom er den marxist-leninistiske omveltningen av samfunnet overalt?
Malmö, Sverige, er årets arena for Eurovision Song Contest, og tusenvis av anti-israelske demonstranter tok til byens gater, blant dem den unge miljøkjendisen Greta Thunberg, for å protestere mot at en israelsk sanger, Eden Golan, var med i finalerunden i konkurransen. Demonstrasjonene krevde et stort politioppbud, metallbarrikader, store betongblokker og metalldetektorer for besøkende til arenaen. De erklærte at Golans tilstedeværelse gjorde arrangementet til "Genocide Song Contest".
Rundt 800 miljøekstremister stormet Teslas fabrikk i Berlin i forrige uke, i sinne over at grunnlegger og administrerende direktør Elon Musks ekspansjonsplaner ville ta skogsmark i bruk. Dette skjer etter et brannangrep på anlegget i mars, som midlertidig kuttet strømmen til fabrikken. Grønne fanatikere som angriper verdens fremste produsent av elektriske biler, kan virke selvødeleggende for en bevegelse som ønsker å få slutt på bruken av fossilt brensel, men det blir undervurdert at målet til den globale oppvarmings-venstrefløyen er å få slutt på den personlige uavhengigheten som følger med å kjøre egen bil, slik at vi alle i beste fall blir prisgitt offentlig transport, eller - deres egentlige ideal - å gjenopprette den industrielle revolusjonen og tvinge oss "tilbake til naturen" for å leve som bønder, som på en eller annen måte lever av jorda.
Lederen for Tesla-angrepet, en gruppe kalt "Disrupt", beskriver seg selv som en gruppe som kjemper for "en rettferdig og solidarisk verden hinsides kapitalismen", og setter "spørsmålet om systemet i sentrum for vår politiske handling". De erklærer at det "ikke lenger er noen hemmelighet at det kapitalistiske økonomiske systemet hver dag ødelegger deler av livsgrunnlaget vårt for profitt". Bedriftenes ettergivenhet overfor miljøforkjempere avvises som ren "grønnvasking", ifølge Disrupt.
Det finnes bare én måte å overgå kapitalismen på, og det er ved at staten stjeler enhver bedrifts private eiendom.
"Kapital og nasjonalstater er sammenvevd", sier gruppen videre, og "et godt liv for alle ... kan bare oppnås utenfor kapitalismen". Så ingen eiendom og heller ingen nasjonalitet. Dette er den overfladiske, vakkert klingende utopismen i John Lennons "Imagine" - "Tenk deg at det ikke finnes noen land ... Tenk deg ingen eiendeler ... Tenk deg at alle mennesker deler hele verden". Å forestille seg ingen eiendeler var en overdrivelse for Lennon, som ved sin død i 1980 hadde en inflasjonsjustert nettoformue på 620 millioner dollar.
Store, globale selskaper gjør alt de kan for å fremstå som grønne, i håp om ikke å havne i søkelyset til grupper som Disrupt. Selvflagelleringen er vanligvis ikke like eksplisitt som hos svenske A Good Company, som skryter av å "erstatte plast med planter", og hvor du kan kjøpe notatbøker med papir laget av stein og penner laget av gress. "Vi mener at den tradisjonelle måten å drive et selskap på - med et stort kontor som ingen andre kan bruke, en fancy resepsjon, foreldede konferanserom og ansiktsløs kunst - er utdatert", sier firmaet.
De er kanskje ikke klar over det, men "den tradisjonelle måten å drive et selskap på", som angripes i den hensikt til slutt å skulle destrueres, av dem de og så mange andre virksomheter forsøker å bli venner med, er selve det private eierskapet.
Heritage Foundations "senior fellow" Mike Gonzalez og Trump-administrasjonens nasjonale sikkerhetstjenestemann Katharine Cornell Gorkas nye bok "NextGen Marxism" beskriver hvordan marxistiske forskere, særlig Max Horkheimer, den tyske sosiologen som var en av fedrene til "kritisk teori", så at det frie markedet, stikk i strid med Marx' forventninger, forbedret arbeidernes liv, og at fokuset derfor måtte dreies bort fra klassekamp, og at revolusjonen i stedet måtte selges "til medlemmer av rasemessige og seksuelle 'marginaliserte' grupper", som Gonzalez uttrykker det, "for å søke en 'revolusjonær rekonstituering av samfunnet som helhet'", for å sitere Horkheimer.
Den kulturelle roten til det hele er USAs og resten av den frie verdens utilgivelige unnlatelse av å undervise befolkningen i grunnleggende økonomi lenge før de begynner på college. Når "ulikheten" mellom bankkontoene til en genial gründer og en fabrikkarbeider blir sett på som urettferdig, i stedet for å representere den rettferdige belønningen for oppfinnsomhet og engasjement, og rikdom blir sett på som en begrenset kake som skal deles likt i stedet for den uendelig fruktbare høsten av økonomisk frihet, er det uunngåelige resultatet at man ser en eller annen form for totalitarisme som løsningen. Å skulle redde mennesket fra seg selv.
Det har blitt gjort mye ut av antisemittismen til pro-Hamas-mobben, men ødeleggelsen av staten Israel er bare første skritt for dem. Den franske revolusjonære Bertrand Barère nedsatte England som en "nasjon av butikkeiere"; disse agitatorenes egne ord viser at deres endelige mål er ingen flere privateide butikker og ingen flere nasjoner. Bare "alle mennesker som deler hele verden".
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.
