De opprørske «pro-Palestina-protestene» den 18. april ved det prestisjetunge Columbia universitet har skapt internasjonal medieoppmerksomhet.
Studenter er villige til å ofre egen frihet ved å bli arrestert og skolegangen ved å bli suspendert fra universitetet for noe de, og mange liberale av alle slag, tror helhjertet på. At de til syvende og sist er på villspor, betyr ikke at de ikke har noen gode poeng. Det viktigste er at det er for mange sivile tap i Gaza. Så lenge bomber dreper sivile et sted i verden, vil det med rette finnes protester. Hvert dødsfall er en tragedie for en person, en familie og til syvende og sist for oss alle.
Dette rettferdiggjør på ingen måte voldelig og antisemittisk retorikk, sammen med lovstridende protester som tiltrekker seg voldelige utenforstående og får andre studenter på campus til å føle seg utrygge. Noen av demonstrantene på og rundt universitetet ropte: "Leve intifadaen", "Fra elven til havet", "Revolusjon for seier" og "Med alle nødvendige midler". Alt dette er uakseptabelt med tanke på de millioner av mennesker som har dødd under slike paroler.
En video av protestene og 113 påfølgende arrestasjoner, hovedsakelig for brudd på universitetets regler, viser at demonstrantene tilsynelatende brøt loven ved å sette opp telt den 17. april for så å nekte å pakke sammen da universitetet bad dem om å forlate området. I følge The Nation hoppet hundrevis av rasende studenter og tilskuere ... over gjerdet rundt gressplenen på West Butler for å gjenoppta okkupasjonen.
Mainstream-media på begge sider har en tendens til å dekke protestene med utvalgte fakta, noe som gir et skjevt bilde hos følgerne. Flere av mainstream-medier fremstiller protestene som muslimske versus jødiske studenter. Dette er ikke tilfelle. Det er jøder og muslimer på begge sider av saken, noe demonstrantene er de første til å påpeke.
Så hva skiller egentlig demonstrantene fra motdemonstrantene? Til syvende og sist er det støtte eller ikke støtte til staten Israels rett til å eksistere som en jødisk stat. Gitt den pågående krigen mot Israel av Iran og deres medsammensvorne, Hamas som nekter å løslate gisler (som burde være en forutsetning for samtaler), demonstrantenes krav om våpenhvile og adskillelse fra Israel, til tross for historiske anti-jødiske angrep og Israel som den eneste jødiske staten i verden, gagner egentlig demonstrantene målene til Iran, Hamas og kulturell konformitet - ikke fred og mangfold.
Å la disse antisemittiske aktørene utøve pågående vold mot Israel og deretter si at Israel ikke kan forsvare seg selv ved å forsøke å få gislene tilbake, også med makt, er å nekte Israels rett til selvforsvar, som, gitt den konstante trommen av antisemittisk vold gjennom historien og helt frem til i dag, er landets rett til å eksistere. Å nekte den eneste jødiske staten i verden retten til å eksistere er til syvende og sist antisemittisk. At noen jødiske, misforståtte studenter gjør dette ved Columbia universitet, betyr bare at internalisert antisemittisme eksisterer på høyt nivå av høyere utdanning.
Mange "pro-palestinske"-demonstranter tror feilaktig at Israel er en "bosetter-koloni-stat". De forstår ikke historien om diskrimineringen av det jødiske folket i regionen, for eksempel mens de var under osmansk styre eller under de antijødiske opptøyene den 1. mai 1921, dengang under britisk styre. Dette startet den siste voldsspiralen, sett i et historisk perspektiv.
Palestinere og arabiske stater rundt Israel avviste FNs deling i 1947 og valgte i stedet den voldelige veien. Dette førte til Israels uavhengighet i 1948 og landets selvforsvars-krig, kjent som Israels uavhengighetskrig mot Egypt, Jordan, Libanon og Syria. Opptil 700.000 palestinere flyktet fra Israel i prosessen, som de kaller «Nakba». Demonstranter har en tendens til å fokusere på Nakba som årsak til den nåværende konflikten, men dette er en selektiv bruk av historien for å bevise poenget, ikke en objektiv forståelse av kilden til konflikten, som er regional antisemittisme som strekker seg nesten uavbrutt helt tilbake til romertiden.
Å kalle Israels selvforsvar den 7. oktober 2023 og andre slike gjentatte angrep opp gjennom årene for et "folkemord" er bakstreversk. Iran og deres medsammensvorne angriper jødiske sivile direkte med våpen, som er ment å drepe. Israels defensive svar er å angripe iransk militære, stedfortredere og terrorist-elementer. Det er for mange sivile tap forårsaket av de mer teknologisk, sofistikerte, israelske våpnene. Men Israel ville ikke eksistert uten disse våpnene, som nesten utelukkende brukes i selvforsvar.
Innrapportering om antall døde fra Hamas sitt «helsedepartement» er upålitelig og i alle fall ikke ekvivalent med folkemord, som ifølge FNs definisjon krever en stats intensjon om å ødelegge et helt folk. Dette er hva Iran og deres medsammensvorne gjør og hva demonstranter uvitende støtter når de bærer plakater som: «Fra elven til havet».
Columbia universitet liberaliserte nylig regelverket sitt for å imøtekomme protestene. Demonstrantene grep denne muligheten, men krevde imidlertid alt. Campusen på Manhattan er liten, så å slå opp 55 telt på en sentral plass utelukker annen bruk, inkludert for eksempel protester som har et annet synspunkt og ståsted. Det er for eksempel en video av det som ser ut til å være demonstrantenes egne vakter som nekter Fox News-reportere tilgang til området.
Noen få hundre villedede demonstranter bør ikke få hindre pressefrihet, forårsake trafikk-kaos i gatene i New York City eller alene få bestemme universitetets politikk i et så viktig spørsmål som Israel-Palestina-konflikten. Det er andre meninger som fortjener å bli hørt, og det er akkurat dette administrasjonen ved Columbia universitetet prøver å sikre.
Arrestasjonene var det riktige valget for universitetet Columbia og høyere utdanning som helhet. De var for ytringsfrihet, ikke omvendt. La oss håpe det var nok til å bringe elevene til fornuft og tilbake til bøkene, der de helt klart hører hjemme.
Synspunkter uttrykt i denne artikkelen er forfatterens meninger og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til Epoch Times.
