Hvalen bidrar med minst 50 prosent av all oksygen i atmosfæren og fanger opp like mye kulldioksid som Amazonas regnskoger. Men hvalen er utrydningstruet, og det kreves et globalt samarbeid for å redde dem. Verdensbanken har regnet ut at verdien av alle hvalene i havet kan være en milliard dollar, beregnet i forhold til hvor mye karbon som fanges opp av en hval i løpet av levetiden, skriver Sanna Klaren.
Hvordan verdsetter vi mennesker tilgangen til oksygen, og hvor er vårt egentlige engasjement for å minske kulldioksid-nivået i verden? Hvor enn det er hval, som er de største levende skapningene på jorden, er det også en økt bestand av mange av de minste plante-planktonene. Hvalen bryter vannflaten for å puste og for å tømme tarmen, og avføringen deres, som er spesielt rik på jern og nitrogen, skaper gode forutsetninger for at plate-plankton skal kunne vokse, sammen med andre mineraler som føres opp til vannflaten av hvalens vertikale bevegelser, den såkalte hvalpumpen. Disse mikroskopiske skapningene bidrar til minst 50 prosent av all nitrogen i atmosfæren vår. Det fungerer gjennom at planteplankton fanger opp cirka 37 milliarder tonn kulldioksid, omtrent 40 prosent av alt karbondioksid som produseres. Til sammenligning fanger regnskogen i Amazonas opp 10 prosent eller tilsvarende 1,7 billioner trær. Mer planteplankton betyr mer karbonbinding.
Gjennom hvalens vandring over verdenshavene spres denne gjødselaktiviteten til ulike steder i verdenshavene og bidrar i betydelig grad til vekst av planteplankton (imf.org 240720). «Vi må se på hvalfangst som en tragedie der en stor karbonpumpe er blitt fjernet fra havet. Som karbonpumpe kunne hvalen hatt en mye større effekt på planteplankton-produksjonen og havets evne til å absorbere karbondioksid» (Vicki Hames, leder for bevaring av hvaler og delfiner, BBC). Hvis hvalen fikk lov til å vende tilbake fra dagens 1,3 millioner til antallet før hvalfangsten, som var på 4-5 millioner, ville dette åpenbart øke mengden avføring og dermed øke planteplankton og karbonopptaket. Hvalen lever et farlig liv; det er ikke bare hvalfangsten den må bekymre seg for, men også innfiltring i fiskegarn, plastavfall og støyforurensning er nå en del av habitatet til den.
Alt som er en del av naturen, kan ikke anses å tilhøre oss mennesker for å utslette.
Hvis vi mennesker forbedrer beskyttelsen av hval mot farer som er skapt av menneskelig aktivitet, ville det ikke bare være bra for hvalen, men også oss selv, jordens fremtid og våre barn. Alt vi må gjøre, er å la hvalen leve. Å beskytte hvalen har en økonomisk kostnad. For å redusere de mange truslene mot hvalen, må vi kompensere de som forårsaker truslene, både land, bedrifter og enkeltpersoner. Det koster. Ingen som tjener på hvalen gjennom fangst, er selv tilstrekkelig motivert til å la hvalen leve. Problemet er å koordinere det globalt.
En rapport fra Verdensbanken har konkludert med at verdien av alle de store hvalene i verdenshavene i dag kan være 1000 billioner dollar. Dette er basert på hvor mye karbon som fanges av en hval i løpet av dens levetid, sammen med andre økonomiske fordeler som økoturisme. Eksempler på ulike kompensasjoner for å skape et bedre overlevelsesmiljø for hvalen kan for eksempel være å kompensere rederier for å endre skipsrutene for å redusere risiko for kollisjoner og å kompensere bedrifter som slutter å fange hvalen. Hvordan dette skal gjøres, sier Verdensbanken at den har ekspertise til å finne det ut, sammen med FN, hvis bare verden er enig i at dette er veien vi ønsker å gå.
Japan har trukket seg fra Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og har siden 2019 begynt å jakte kommersielt på hval igjen. Ken Kato fra Japan forteller til This week in Asia at han ikke har spist hvalkjøtt på over 30 år fordi han ikke likte opplevelsen den gang. Han vet også at hvalkjøtt inneholder høye konsentrasjoner av kvikksølv og andre giftige tungmetaller og at hvalfangsten subsidieres med skattebetalernes penger. Likevel insisterer han på at jakten er en viktig del av Japans kulinariske historie og kultur og at den må få fortsette, uavhengig av andre nasjoners innvendinger. Den japanske regjeringens talsperson, Yoshimasa Hayashi, sier at hvalen er en viktig matressurs og at den, i likhet med andre levende marine ressurser, bør brukes på en bærekraftig måte, basert på vitenskapelig dokumentasjon (SVT 240510).
Alle land utøver en viss grad av hykleri i sin fordømmelse av hvalfangst. I de fleste land er det stedegne arter som ikke alltid behandles som de fortjener. Å bygge opp et globalt samarbeid rundt hval gjør en forskjell, fordi hval kan være en stor del av vår redning. Hvis vi overlever uten hvalkjøtt, hvorfor ikke bare betale det som må til når vi får oksygen på kjøpet og vi får redusert karbondioksid? Det er sant at hvalen er en del av naturen, men ikke alt som er en del av naturen kan anses å tilhøre oss mennesker å utslette.
22. juli ble Paul Watson arrestert i Nuuk på Grønland. Watson har i mange år vært kaptein på skipet Sea Shepherd som har arbeidet mot hvalfangst og har patruljert havet der nasjonale aktører ikke har hatt mulighet til å overvåke alle typer fiske som er forbudt. Watson ble arrestert da det eksisterte en internasjonal ordre utstedt av Japan i 2012. Paul Watson har grepet inn mot Japans hvalfangst i Antarktis og, ifølge Japan, forårsaket skade på et hvatlfangstfartøy i 2010. Watson vil nå bli stilt for en tingrett med anmodning om å varetektsfengsle ham i påvente av en eventuell utlevering til Japan. Det er mulig at Japan gjorde dette konfidensielt for å få tak i Watson.
Japan og andre hvalfangstland er sikkert like besatt av det de ser på som en nødvendighet, nemlig å fortsette å spise hvalkjøtt. De tar ikke inn over seg det som ser ut til å være hvalens viktige rolle i verden, å sørge for oksygen. Kanskje er det slik at Watson forstår og ser det vi andre ikke orker å forholde oss til. Kanskje har Watson utviklet et vennskap med livet der ute i havet som vi andre ikke kan forstå. Kanskje er det vennene hans som Watson forsvarer, og hans fremtidige oksygentilførsel. Vi må sammen ta stilling til hvalens verdi i den prosessen som skal hjelpe oss for å beskytte oss selv.
Sanna Klaren, master i sosialt arbeid med fordypning i barnekonvensjonen
Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne.
