Det har vært svært stille om Krim siden den russiske okkupasjonen i 2014. Folk lurer på hva som skjer der, bortsett fra angrep på den russiskbygde broen eller hendelser knyttet til den pågående krigen og boikott mot sjøtransport.

Den nye russisk-ortodokse metropolitten, Tikhon Shevkunov, ble til alles overraskelse hasteplassert på Krim. Utnevnelsen kom høsten 2023, og mange  innad i den russiske kirken lurte på hva som foregikk. Hvorfor ble den russisk-ortodokse kirkens mest ærverdige og kjente representant, omtalt som Putins åndelige leder, forflyttet? Eller ble han sendt i eksil? Og på hvem sitt initiativ? Patriark Kirills eller president Putins? Disse spørsmålene er nå besvart, men har ikke blitt løftet frem i vestlig presse. I ukrainsk presse, derimot, tok mange kritiske røster til orde i løpet av sommeren.

Metropolitt Tikhon ble plassert på Krim for å fullføre prosjektet med å gjenskape den gamle, greske byen, Kherson.

Metropolitten Tikhon ble plassert på Krim for å fullføre prosjektet med å gjenreise den gamle, greske byen, Cherson. Byen ble grunnlagt 500 f.Kr. og har også levninger fra den tidligste kristne tiden. Dette er i sin tur en del av metropolittens historiske prosjekt, «Rossija, moja istorija» («Russland - min historie»), som har spredt seg som ild i tørt gress over Russlands 11 tidssoner.

Tikhon som er filmregissør av yrke, har vært involvert i prosjektet siden 2011. Det er under hans ledelse at «Russland - min historie» har blitt formet til en samling interaktive, høyteknologiske anlegg spredt over hele landet. Disse kalles historieparker der du, akkurat som på telefonen din, kan trykke på en knapp ved hjelp av peketeknologi og få historien visuelt presentert på til dels spektakulære måter. Opprinnelig var dette ideen til den russisk-ortodokse kirken, men etter hvert ble den en del av den russiske statens mnemoteknisk-strategi eller erindringspolitikk. Prosjektet er en måte for staten å bruke moderne metoder for å lære russiske skoleelever, lærere og det russiske folk om Russlands historie fra Vladimir den helliges dåp i 988 i Kherson, gjennom revolusjonen i 1917, seieren i den store fedrelandskrigen og Sovjetunionens fall og frem til i dag.

Det handler om hvem som er den rettmessige arvingen til Kievriket.

Det første og opprinnelige av disse anleggene ligger i Moskva. Det nyeste befinner seg nå på Krim. Det ligger utenfor Sevastopol i et område som regnes som en forstad til antikkens Kherson. Russiske arkeologer og historikere har samarbeidet med metropolitt Tikhon om å bygge en kopi av den antikke byen. Den er nå ferdigstilt og er kjent som «Nye Kherson». Den dekker et samlet areal på 140.000 kvadratmeter med parker og tre store museumssentre med fokus på kristendommen, antikken og Bysants, samt Krim og Novorossija. Sistnevnte var Katarina den stores navn på hennes erobringer i det sørlige Ukraina og på Krim på slutten av 1700-tallet. Her finner vi selvfølgelig også Vladimir-katedralen som ble bygget i løpet av mindre enn ett år av Tikhons tid på Krim. «Nye Cherson» ble innviet den 28. juli i fjor sommer, dagen for Vladimirs dåp. Vladimirs dåp står derfor i sentrum for alt dette, fordi den markerer begynnelsen på russisk historie og også ukrainsk historie.

Det er altså ikke bare en krig om territorium eller andre storpolitiske aspekter ved den pågående konflikten, men også og ikke minst, en krig om historiefortolkningen mellom de to landene. Det handler om hvem som er den rettmessige arvingen til Kievriket Rus. Er det Russland eller Ukraina? Ukraina peker på at Moskva ikke var grunnlagt på fyrst Vladimirs tid. Det var derimot Kiev. Etterkommerne av den skandinaviske Rurik slo seg ned i Kiev. Ruriks svigerdatter, Helga (Olga), var den første av alle som ble kristen da hun mottok den hellige dåp. Hun besøkte keiseren i Konstantinopel i 957. Derfor er Kiev sentrum, og Kiev er den rettmessige arvingen i kampen om arvefølgen til Rus, særlig siden dåpen av Rus fant sted der i 988.

I Kherson på Krim ble imidlertid fyrste Vladimir døpt. Hvordan kunne det da ha seg at folk ble døpt i Dnepr i Kiev og Vladimir i Kherson? Også det handlet om territorium og ekspansjon. Vladimir fulgte i sin bestefar Igors fotspor og ønsket å utvide riket.

Les mer

Igor, Helgas ektemann og sønn av Rurik, ønsket å ekspandere og lå i krig med Konstantinopel som han angrep i 941, uten å lykkes. Det finnes imidlertid bevarte dokumenter om fredsavtaler fra 944 som åpnet handelsruten mellom Kiev og Konstantinopel. Dermed kom den ortodokse troen senere fra Bysants til Kiev.

Fyrst Vladimir hadde på sin side erobret den bysantinske byen Kherson som han ga tilbake til keiseren i 988 mot at han giftet seg med Anna, søsteren til keiser Vasilijos II av Bysant.

I den forbindelse kapitulerte han fra sitt verdsatte hedenskap til den kristne troen, og dåpen hans fant derfor sted i Kherson. Da Vladimir etterpå kom tilbake til Kiev, bestemte han at hele riket skulle døpes, og slik ble det. Han ble etter en brødrestrid etterfulgt av sønnen Jaroslav som var gift med Ingegerd av Sigtuna, datter av Olof Skötkonung. Da Jaroslav i sin tur, i tråd med familietradisjonen, dro ut i krig, fikk han hjelp av hærstyrker fra Sverige.

Metropolitt Tikhon mener at det var den russiske kirken som «skapte Russland». Derfor føler kirken et spesielt ansvar for Russland og oppfatter historien til den russisk-ortodokse kirken og Russland som analog. Denne tilnærmingen gjenspeiles i grunnleggelsen av New Cherson. Den legitimerer Russland i forhold til Ukraina i form av en historisk kontinuitet som arvtaker til Rus. Ukraina motsetter seg selvsagt denne historietolkningen og har på ulike måter forsøkt å gjøre det internasjonale samfunnet oppmerksom på det som har foregått på Krim i form av utgravninger og byggevirksomhet. Kritikere mener at russerne har gjort seg skyldig i en skammelig behandling av uvurderlige gjenstander og et historisk miljø, som så sent som i 2013 var på nippet til å bli en del av verdensarven.

Sist, men ikke minst har den russisk-ortodokse kirken tradisjonelt regnet Kiev som sin mor. Der har det ukrainske parlamentet, Verkhovna Rada, imidlertid nettopp vedtatt en lov den 20. august som forbyr den ukrainsk-ortodokse moderkirken. Den ukrainske kirken er formelt underlagt patriarken av Moskva og hele Rus. Hva som vil skje med den ukrainsk-ortodokse kirken i landet som har distansert seg fra Moskvapatriarkatet i over to år, gjenstår å se. Situasjonen tyder på at det haster enda mer for den russisk-ortodokse kirken å gjøre Kherson til sin egen. Det har den gjort i samarbeid med den russiske staten. Derfor måtte metropolitt Tikhon til Krim, og med tanke på effektiviteten hans, er det sikkert mer i vente.

Den 16. oktober utnevnte president Putin Tikhon til leder for Russlands «bevaring, bruk og popularisering av historisk og kulturell arv og utvikling av kulturell og kognitiv turisme».

Maria Eckerdal. Doktor i teologi, forsker ved "Institutet for Ryssland- och Eurasienstudier" ved Uppsala universitet