I Sverige skal det nå investeres en betydelig sum av skattebetalernes penger for å lagre karbondioksid av biologisk opprinnelse. Målet er angivelig å påvirke klimaet. Hele satsingen er basert på magisk tenkning; ideen om at molekyler er forskjellige, avhengig av hvordan de er skapt. Hvis en idé er feil fra starten, blir resultatet sjelden bra. Jan Blomgren oppfordrer den svenske regjeringen til å legge ned programmet så snart som mulig.
Den som er glad i ikke-reflekterte floskler og anti-intellektuell tenkning, kan kose seg med å fordype seg i energipolitikken. Fraser som «vi trenger all energi» og «det er ingen motsetning mellom ulike måter å lage elektrisitet på» florerer, selv om de lett kan erklæres som feilaktig bare med fysikk-kunnskap fra videregående skole. Dette har vi allerede skrevet om i en tidligere artikkel. Nå er det tid for neste intellektuelt, tvilsomme prosjekt, Bio-CCS.
CCS (Carbon Capture and Storage) innebærer at karbondioksid fanges opp og lagres, fortrinnsvis i geologiske hulrom dypt nede i jordskorpen. For å kvalifisere som Bio-CCS må karbondioksidet stamme fra forbrenning av biologisk materiale, som ved, avfall eller lignende.
Den svenske Energimyndigheten har nylig utlyst midler til Bio-CCS. Det dreier seg om 36 milliarder svenske kroner over en 20-årsperiode. Hvis vi skal være positive, kan vi si at det i beste fall vil gi arbeidsplasser. Risikoen for at pengene forsvinner til lite gjennomtenkte, men politisk korrekte satsingsområder, er overhengende.
Den underliggende tanken er at det er behov for å senke nivået av karbondioksid i atmosfæren for å unngå et varmere klima. Dette er et virkelig globalt spørsmål; det finnes ingen svensk atmosfære. Hvis man i det hele tatt skal investere penger i å endre sammensetningen av atmosfæren, må store deler av planeten være med på det. Som vi vet, er dette ikke tilfelle. India og Kina øker sine utslipp av karbondioksid i raskt tempo. Den årlige økningen i disse landene alene er langt større enn Sveriges totale utslipp. Ethvert klimainitiativ som ikke inkluderer Kina og India, kan oppfattes som useriøst.
Problemet med denne satsingen er at alle karbondioksidmolekyler er identiske. Det spiller ingen rolle om de har oppstått som eksos fra tysk kullkraft, en dieselbil i Kenya, vedfyring i vedovnen din eller gass fra en ku på New Zealand. Fra et vitenskapelig synspunkt er derfor konseptet Bio-CCS rent tøv. Hvis du vil fjerne karbondioksid fra atmosfæren, spiller det ingen som helst rolle hvilket molekyl du fjerner. De er alle identiske og påvirker atmosfæren på nøyaktig samme måte.
Hvis man ønsker å oppnå en maksimal, effektiv reduksjon av karbondioksid ved å fange og lagre det, er fangst av ren karbondioksid åpenbart det beste alternativet. Hvor kan du finne det? Skorsteinen på et kullkraftverk ser ut til å være det mest attraktive alternativet. Her er det nesten ren karbondioksid. Hvis man begrenser seg til svenske utslipp, er det springende punktet at de ikke har kullkraft (bare i en marginal utstrekning).
Det er derfor rimelig å mistenke at disse midlene vil bli investert i ulike prosjekter med mye lavere avkastning enn å gå direkte til kilden. Den kanskje mest absurde aktiviteten i denne tøffe konkurransen som den angivelig grønne kategorien av tiltak representerer, er å fange karbondioksid fra atmosfæren for lagring. Mengden karbondioksid i luften er omtrent 0,4 promille. Å fange karbondioksid fra et kullkraftverk er derfor mer enn 2000 ganger mer effektivt enn å fange det fra atmosfæren. Likevel har storbanken Nordea investert i et slikt prosjekt på Island. Så langt har vi ikke sett noe slik investering på svensk territorium. Med tidligere investeringer, med Energimyndigheten i tankene, kan man frykte at noen av de 36 milliardene vil gå til lignende dumheter.
Den eneste kraftproduksjonen som kan bygges hvor som helst på jorden og produsere strøm 24 timer i døgnet året rundt uten å slippe ut karbondioksid, er kjernekraft
Den største enkeltkilden til karbondioksidutslipp på jorden er kullkraft. Det enkleste tiltaket for å redusere karbonutslippene globalt, er å bygge karbonfri kraftproduksjon og avvikle kullkraft. Kullkraft går først og fremst døgnet rundt, året rundt. Den eneste kraftproduksjonen som kan bygges hvor som helst på jorden og produsere strøm 24 timer i døgnet året rundt uten å slippe ut karbondioksid, er kjernekraft.
Å bygge kjernekraft for å skvise kullkraft ut av markedet er ekstremt mye mer effektivt enn å fange opp karbondioksid fra forbrenning av biobrensel. Vi har rikelig med kullkraft nær landene i Norden, med Tyskland og Polen som de største brukerne. Hvis de 36 milliardene som nå skal brennes (unnskyld ordspillet) på diverse tvilsomme, angivelig grønne prosjekter, blir brukt på ny kjernekraft, vil reduksjon av karbondioksid øke dramatisk. Hvis de samme midlene ble brukt på ny kjernekraft, kan det være nok til omtrent en halv ny reaktor. Det vil få en dramatisk større innvirkning på målet som er satt.
Jan Blomgren
Professor i anvendt kjernefysikk, forfatter og kommentator
Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne. Kontakt skribenten: [email protected]
