Ved den nylige sykehusinnleggelsen av pave Francis har spekulasjoner igjen oppstått omkring hvor mye lenger han vil sitte på pavestolen, fordi han er 86 år gammel og har sviktende helse.
I mars var det faktisk ti år siden han ble valgt til pave. Men det er ingen grunn til feiring.
Demos-dokumentet (gresk for "folk"), en uttalelse tillagt den tidligere kardinal George Pell angående kirkens tilstand, beskrev Francis sin tid som pave som "katastrofal". Ikke lenge før sin død, beskrev Pell situasjonen i Roma som "Det ville Vesten".
Den høyt respekterte tyske kardinalen Gerhard Müller ga nylig et intervju der han slo fast at Francis påstås å "omgi seg med en magisk sirkel av mennesker som ikke er teologisk forberedt". Han påsto også at de siste reformene av Curia (rådsforsamlingen) var katastrofale og reduserte den til "en bedrift som arbeider for å gi assistanse til "klienter", som om det var et internasjonalt selskap og ikke lenger et kirkelig organ."
Demos-dokumentet erklærte at under Francis ble det gjort alvorlige feil i forhold til å gi støtte til menneskerettigheter i Venezuela, Nicaragua, Hong Kong, China og den russiske invasjonen av Ukraina.
I den hemmelige Vatikan-Kina-pakten fra 2018 var det "ingen offentlig støtte til de lojale katolikkene i Kina som periodisk har vært forfulgt på grunn av sin lojalitet til paven i mer enn 70 år".
Da den tidligere biskopen i Hong Kong, kardinal Joseph Zen, fløy til Roma for å diskutere saken med Vatikanet, nektet pave Francis å møte ham. Han har nektet å møte Dalai Lama eller å ta til orde mot forfølgelsen av uighurene, der blant annet kvinnene deres blir tvunget til å ta abort.
Grunnleggende misjonering glemt
I kardinal Pells skarpe artikkel i Spectator, publisert en dag etter hans bortgang, fordømmer han Vatikanets planer for det kommende "Synod on Synodality" som et "giftig mareritt".
Synode-dokumentene som Pell uttalte seg om, var "innbakt i ny-marxistisk sjargong". Der nevnes det ikke noe om kirkens fundamentale oppdrag: "Gå ut og gjør hele verden til mine disipler. Idet dere døper dem i Faderen, Sønnen og Den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere". (Matteus, kapittel 28, vers 19-20).
Pell sa også i sin forelesning i Campion College i slutten av august i fjor at det var "stort sett irrelevant for forkynnelsen av evangeliet og trusselen om forfall å være mer opptatt av omfordeling av makt".
Synoden (kirkemøtet) dobler virkningen av det feilslåtte eksperimentet med aggiornamento (oppdatering) som har tatt plass i kirken siden slutten av 1960-årene og som har ført til reduserte menigheter, bortsett fra sogn og ordener som er trofaste mot tradisjon og lære.
Disse områdene i kirken har imidlertid vært under konstant angrep av Francis, særlig med hensyn til måten man har slått ned på feiringen av den tradisjonelle, latinske messen (den katolske gudstjenesten).
I stedet for å være en kilde til "uenighet" i kirken, som han hevdet, tillot den bredere feiringen en plass i kirken. I den tradisjonelle liturgien finnes en følelse av det hellige, noe som ofte ikke er til stede i de smakløse, folkelige liturgiene man tilbyr i de fleste menighetene.
Dette har hatt effekten av å blåse liv i en ellers døende kirke, siden de fleste tilstedeværende er unge familier.
Imidlertid driver Francis dem bokstavelig talt under jorden.
Vil kirken splittes?
Men det er ikke det verste. Damian Thompson har pekt på at Francis selv, både før og etter at han ble valgt, angivelig har bemyndiget og beskyttet geistlige som påstås å ha begått overgrep, samt deres medskyldige.
Argentinas største dagsavis, La Nación, rapporterte i 2019 at da Bergoglio var erkebiskop i Buenos Aires, påstås det at han angivelig var aktiv i å fremme de som tidligere dekket over overgrep begått av geistlige.
Disse inkluderer biskop Gustavo Zanchetta, som i 2017 ble utnevnt til assessor av pavestolens eiendeler, til tross for at syv prester, inkludert tre av Zanchettas overordnede prester, formelt anklaget ham for økonomisk vanstyre, autoritært styre og ha utført seksuelt misbruk.
Zanchetta ble i fjor funnet skyldig i seksuelle overgrep mot to teologistudenter, og Francis ble tvunget til å avskjedige ham.
Benedict XVI utviste i saken med Theodore McCarrick, den pensjonerte erkebiskopen av Washington, ham da han oppdaget at McCarrick angivelig hadde forført teologistudenter. Han ble tatt til nåde igjen så snart Francis var valgt, og han reiste rundt i verden som pavens uoffisielle utsending og pengeinnsamler.
Da New York Times til slutt avslørte at McCarrick var beskyldt for overgrep mot barn, hadde Francis ikke noe annet valg enn å frata ham kardinaltittelen.
Så er det Francis sin behandling av jesuitt-vennen, fader Mark Rupnik, en velkjent mosaikk-kunstner.
Tidligere denne måneden fikk han lov å feire messen offentlig (en spesiell feiring kun for biskoper og prester). Imens har påstander om at han skal ha grovt mishandlet nonner, ikke blitt fullstendig etterforsket fordi Francis nekter å oppheve foreldelsesfristen.
Jesuittene har siden bekreftet at Rupnik ble bannlyst i 2019, bare for å bli opphevet i 2021. Det er rapporter om at Francis var involvert i å oppheve bannlysningen.
Francis presser nå synoden (kirkemøtet) kirken mot en splittelse. Den 10. mars 2023 stemte den ultraliberale tyske biskopen for å tillate homoseksuell velsignelse i kirken, trass i total motstand fra paven.
Dersom kirken virkelig splittes, slik det har skjedd i Den anglikanske kirken, må skylden i sin helhet legges på pave Francis Den grusomme.
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
