Hamas sitt blodige terrorangrep mot Israel var mer enn bare slutten i en langvarig kamp. Det kan være starten på store, internasjonale og nasjonale politiske omveltninger.
Noen observatører har allerede sammenlignet de koordinerte terrorhandlingene og angrepene med 11. september eller Pearl Harbor. Og da mener de ikke at de bare risikerer omfattende konsekvenser i lang tid framover, men at det alltid vil stilles spørsmålstegn rundt den utløsende hendelsen.
Som en vanlig person er det vanskelig å forstå hvordan Israel, som har et av verdens mest fryktede etterretnings- og sikkerhetsapparater og som også støttes av USA, kunne bli tatt på sengen på denne måten. Det er ulike mulige forklaringer og teorier rundt det, men ingen av dem er spesielt betryggende.
Det er også vanskelig å forstå hvordan Hamas tenker og hva hensikten deres var med å sette i gang en kjede hendelser som risikerer å ramme befolkningen på Gazastripen ekstremt hardt. Det er nesten umulig å se noen langsiktig gevinst for Hamas, utover ren blodhevn og muligens å vinne gisler for å bytte mot palestinske fanger, slik man tradisjonelt har gjort. Tonen fra Israel tyder imidlertid på at den ikke vil følge det samme mønsteret. De snakker om å skape en helt ny situasjon i flere tiår framover.
Nei, det større målet må sannsynligvis være å starte en stor, regional konflikt i en tid da Israel har begynt å nærme seg flere av de arabiske landene i Midtøsten og Nord-Afrika. At Iran hadde en finger med i spillet, ser ut til å være åpenbart. At det også kommer i en periode hvor USA og store deler av Europa fortsatt investerer mye penger og materiell i krigen i Ukraina, er neppe heller en tilfeldighet. Og motsatt, hvis USA for eksempel skulle gå inn med tropper i noen av sekundærkonfliktene som nå kan blusse opp, kan andre aktører i helt andre deler av verden se sin sjanse til å handle.
Det større målet må sannsynligvis være å starte en stor, regional konflikt.
På denne måten kan angrepet ha satt politiske og militære styrker i bevegelse over hele verden. Det er derfor ikke mulig å si at vi i Norden ikke blir berørt. I det minste kan vi forvente at en utvidet konflikt i Midtøsten vil føre til at et stort antall flyktninger øker de allerede uholdbare migrantstrømmene til Europa.
Norden vil heller ikke bli stående uberørt av den underliggende konflikten. Sverige f.eks. er i en særstilling i og med at Socialdemokraterna og Vänsterpartiet i lengre tid har gitt sin sterke støtte til palestinsk side i denne konflikten. I Sverige er det et stort antall mennesker med arabisk opprinnelse fra regionen i landet. Debatten som nå raser etter at mange av dem åpenlyst feiret og ønsket mord, kidnapping og voldtekt av et stort omfang sivile israelere velkommen, vil få ringvirkninger.
For også her er omfanget av forbrytelsen, og de sjokkerende bildene som gjerningsmennene ubekymret delte, på et nivå som kan utløse store endringer. Selv om dette er en velkjent dynamikk, er det åpenbart at denne hendelsen kan bli et veiskille. Plutselig kommer det alvorlige kommentarer fra høyere politisk hold om å stanse bistand, trekke tilbake anerkjennelsen av den palestinske staten og lignende.
Av mange kommentarer, hovedsakelig fra venstresiden som er vant til å kunne fremme sine teorier om frigjøring og avkolonisering, ser det ikke ut til at de har skjønt den enorme, fysiske avskyen og redselen som bildene fra Israel vekker. Akkurat som med de store islamistiske terrorhandlingene i Europa på 2000-tallet, er ofrene mennesker som det er ganske lett å identifisere seg med, å se sine egne søsken eller barn i. Du kan mene hva du vil om dette, men det er et grunnleggende og utbredt psykologisk faktum.
Når noen av de mange innvandrerne med arabisk opprinnelse Sverige har tatt imot fra Midtøsten i tillegg går ut i gatene og feirer disse menneskenes død, kan det treffe mange mennesker på en ny og dypere måte, utover det man kanskje føler om den gamle, regionale konflikten mellom arabere og jøder. At handlingen gjennomføres og feires under stadige påkallelser av den muslimske troen, treffer også hardt i en situasjon der debatten om posisjonen til islam og konsekvenser i Sverige fortsatt er opphetet.
Ro, eller i det minste refleksjon og perspektiv, er noe som verken vil verdsettes eller ses særlig mye i nær fremtid. Det er menneskelig å bli opprørt, men samtidig bør man prøve å skjønne hva i denne konflikten som faktisk påvirker oss og hvordan vi skal håndtere den. Den opphetede konflikten i Midtøsten vil uansett ha tilstrekkelig interesse.
Kontakt skribenten: [email protected]
