Kunst er ikke bare til for å konsumeres eller nytes. Menneskehetens ulike kunstformer kan gi verdifull innsikt i livet, som faktisk også er noe du skaper. Epoch Times’ amerikanske kulturreporter, Catherine Yang, har snakket med kulturpersoner innen skolevesenet om kunstens muligheter i skoleundervisningen.
Året var 1402. Ruinene i utkanten av Roma ble skydd som pesten. Innbyggerne trodde det hvilte en forbannelse over disse områdene eller at de var fulle av smitte. Derfor stod de en gang så majestetiske søylene og tempelhvelvet tilbake og forlatt med beitende storfe som eneste selskap, helt til den unge arkitekten, Filippo Brunelleschi, og vennen hans, billedhuggeren Donatello, ble betatt av stedet.
De to vennene brukte over ti år på å tegne og studere Romas gamle ruiner. Oppdagelsene deres la et viktig grunnlag for Europas renessanse. Denne perioden ga oss det som fortsatt betraktes som den største kunsten og inspirasjonen til den vestlige sivilisasjonen i århundrer framover.
Kunst er levende historie. Mer enn det er kunst en synlig legemliggjørelse av en kultur og ofte det høyeste kulturidealet. Den vestlige verdens musikk, malerier, skulpturer, arkitektur og litteratur oppsummerer våre verdier. De er som vinduer mot historiens krigstid og fredstid og politikken som formet dem. De minner oss også om hva vi ønsker å oppnå i livet.
Det er en tråd som går helt tilbake til de gamle sivilisasjonene i Roma og Hellas som vi fremdeles kan oppleve i dag, men man må kanskje plukke opp tråden.
Utdanning
"Kunst utdanner hele mennesket som et integrert individ. Den utvikler sansene, den utvikler sinnet og den utvikler følelsene. Den utvikler sjelen", sier Alexandra York, grunnlegger av "American Renaissance for The Twenty-First Century".
Det er over tjue år siden York begynte å snakke om kunst som det fjerde grunnelementet som burde inngå i skoleundervisningen, i tillegg til lesing, skriving og regning.
"Lesing lærer elevene å forstå verden og plassen sin i den. Skriving lærer dem å kommunisere, argumentere og overbevise. Regning lærer dem å planlegge, forstå virkeligheten og sette det fysiske universet i perspektiv", sa hun.
Og kunst? Yung Yung Tsuai, leder for danseavdelingen på Fei Tian College i New York, som har utdanning innen både klassisk ballett og klassisk kinesisk dans, er overbevist om at dans som kunstform lærer mennesker om livet. Dansernes ritualer er karakterskapende, sier hun.
Både klassisk ballett og klassisk kinesisk dans er et svært omfattende system med strenge teknikker. Treningen er presis og detaljorientert. Den lærer elevene å observere, fange opp ulike synsvinkler og blir oppmerksomme på alt ned til minste detalj. Dans handler også om samarbeid, lagarbeid og kommunikasjon, både verbal og non-verbal. Danserne hjelper ikke bare hverandre; de lærer seg også å klare seg gjennom vanskeligheter sammen", forteller Tsuai.
Dansetimene innledes og avsluttes ved grasiøst å bukke eller neie, for å vise respekt for kunstformen, forgjengerne og lærerne. Tsuai understreker viktigheten av å skape en respektfull kultur der læreren fungerer som forbilde fordi kunst ikke bare er håndverk og disiplin, men også om en indre verden. Danseren er bevisst på dette fra det øyeblikket hun eller han slår opp øynene om morgenen.
Den andre halvdelen handler om å skape kunst.
"Jeg ber alltid eleven som forbereder en dans, å gå inn i seg selv, se dansens bilder og portrettere dansens bilder. Dette er for at eleven skal få en tilknytning innad, så vel som utad, med publikum".
"Kunst handler om å skape", sier Tsuai, enten du maler et bilde eller vekker liv i en fortelling på scenen gjennom dans. Man må være veldig bevisst sin indre verden, som igjen gir en følelse av personlig ansvar og ideelt sett et ønske om å gi noe godt til verden.
Denne karakterutviklingen er ikke begrenset til heltidskunstneren.
Musikk i skolen
Colleen Stewart begynte karrieren som musikklærer i grunnskolen. Hun elsket undervisningen og tanken på at hun utdannet unge musikere.
Etter hvert forlot hun sin stilling for å bli rektor og senere skoleadministrator. Senere grunnla hun to skoler som hun kalte "Success Academy". Nå er hun programsjef for "Education Trough Music" (ETM. Utdanning gjennom musikk).
"Grunnen til at jeg gjorde dette skiftet, var at jeg så sammenhengen mellom musikkundervisningen og det som pågår i litteraturtimene og mattetimene. Jeg var veldig dedikert da jeg var i klasserommet, ikke bare fordi jeg utdannet musikere, som jeg virkelig liker, men også å utvikle barn som virkelig kan lykkes i alle miljøer", sier Stewart.
Læreplanen er ganske standard med generell musikkundervisning med gehør, sang, melodi, rytme, harmonilære og så videre. Målet er ikke å utvikle musikere, men gode, vanlige mennesker.
Gjennom musikken lærer elevene seg blant annet hva det innebærer å virkelig forsøke, hvordan man kommer over frustrasjon, hvordan man samarbeider og hvordan man løser problemer. De utvikler kritisk tenkning, lærer seg kunsten å lytte og lærer seg å uttrykke tanker og følelser i relasjon til musikken.
ETM vokser fram fra et behov. Organisasjonens grunnleggere var vitne til hvordan en sterk mangelfull skole gjorde helomvending etter implementering av musikkprogrammet og lurte på om dette kunne være et mulig alternativ på en bredere front. Siden 1991 har ETM vokst fra å støtte en, til å støtte 65 skoler og undervise musikk til nesten 34.000 elever. Skolene har sett at det virkelig fungerer. De retter seg primært mot offentlige skoler, men også noen private.
Selvrealisering
Det er andre organisasjoner i USA som ligner ETM. I løpet av min tid som musikkreporter møtte jeg sjelden musikere som overhodet ikke var involvert i noe undervisningsprogram, og de var ivrige forkjempere. Alle hadde en håndfull historier om studenter som hadde begynt å like skolen, takket være musikken. Det var studenter som igjen ble inspirert til å lære, studenter fra vanskelige kår som, ved å gå gjennom vanskelige passasjer på et instrument, lærte å kontrollere følelsene sine, studenter som utviklet selvtillit etter hvert som de fikk forskjellige oppgaver og så videre.
Kunst fremmer på en måte selvrealisering.
"Hvert liv har sitt eget tema, en personlig skjebne som stadig utspiller seg, forfattet av individet selv. Det samme gjelder alle gode kunstverk", sier Alexandra York.
Kunstneren har først en visjon, som deretter realiseres gjennom kunsten. Det samme gjelder for oss.
"Fordi kunstnerens håndverk er forankret i en disiplin, blir de store visjonene gjort forståelige gjennom formål, struktur, observasjon, utvelgelse og utførelse", sier York.
Når vi skaper våre egne liv, kan vi lære av kunsten, og vi kan lære barna våre disse kunstene slik at de har med seg de ferdighetene som trengs fra en disiplin for å utføre visjonen.
