Iløpet av årene med pandemi, 2020-2021, sank antall sykefravær som gjaldt utmattelsessyndrom. Forklaringen kan muligens være midlertidige permitteringer og mulighet for å arbeide hjemmefra. Nå øker sykemeldingene igjen.
Psykisk sykdom er et økende samfunnsproblem, og hver andre person med lengre sykmeldinger har en psykiatrisk diagnose. Dette har igjen økt etter årene med pandemi, ikke sjelden i form av utmattelsessyndrom.
For året 2021 kan man se i den svenske trygdeetatens statistikk at det er innen kommunale og statlige yrker at sykefraværet er høyest. Dette gjelder først og fremst kvinner der antall sykemeldingsdager ligger på cirka 13 for kvinner og 6,9 for menn. Antallet påbegynte sykefravær i løpet av året utgjorde 168,5 promille ansatte for kvinner innen kommunal sektor, mens tilsvarende tall for menn var 90,2.
I tillegg kommer at antallet startede sykefravær i en måned økte fra 6.400 i mars 2019 til 7.300 samme måned i år. Det er en økning på 14 prosent. Også her er kvinner i flertall med 75 prosent av de sykemeldte i den aktuelle måneden.
Det betyr at på tross av at antall sykefravær som følge av stressrelatert sykdommer gikk ned i pandemiårene 2020 og 2021, har det raskt økt til nivåer som er høyere enn før pandemien.
Et problem når det gjelder å motvirke økende og langvarige sykemeldinger for stressrelaterte sykdommer, er at det mangler kunnskap om hvilke rehabiliteringstiltak som faktisk fungerer for de som er sykemeldt på grunn av psykiske lidelser.
Dette slo den svenske trygdeetaten, representanter for helse- og sykeomsorgen, arbeidsgiverorganisasjoner og fagforbund nylig fast.
Derfor skal svensk trygdeetat styrke samarbeidet med andre aktører i sykemeldingsprosessen for å øke kunnskapen om psykisk helse og hvordan vi best kan gi støtte for å få sykemeldte tilbake i arbeid. De vil etablere et kunnskapsforum der berørte organisasjoner kan dele kunnskap og erfaringer og identifisere «kunnskapshull» der det er nødvendig med mer forskning. Blant organisasjoner som vil være med, er både «Arbetsförmedlingen» og «Svenskt Näringsliv» sammen med SKR.
Mangel på kunnskap gjelder likevel ikke bare rehabilitering, men også diagnosen utmattelsessyndrom, som sådan, selv om det er den desidert vanligste årsaken til sykefravær i Sverige i dag. Dette konstaterte et forskerteam ved «AVC Gustafsberg» nylig.
Det betyr at det i dag ikke er en behandling med god evidens. Derimot er det behandling for mange av de overlappende plagene som ofte er en del av utmattelsessyndromet, som depresjon, søvnforstyrrelse og angst. Forskerteamet mener dette gjør det ekstra viktig å gjøre en nøye evaluering før diagnostisering, slik at problemer som kan behandles, kan ivaretas.
Det som imidlertid har vært kjent lenge, er at forebyggende arbeid er svært viktig.
Fremfor alt ser man at et systematisk arbeidsmiljøarbeid fungerer bra og kan fange opp risikofaktorer tidlig. Deretter igangsettes et arbeid for å redusere disse risikoene. På denne måten unngår man at medarbeider blir syk og som en følge av dette, blir borte fra arbeid. Arbeidsgiveren får på denne måten også beholde sine ansatte.
– Det er til beste for både for arbeidstaker som ikke blir syk, og for arbeidsgiver, sier Ulrik Lidwall.
I en rapport som svensk «Försäkringskassan» publiserte i 2020, heter det at det er viktig å få en balanse mellom familieliv og yrkesliv, og dette gjelder for både menn og kvinner. Dette motvirker at man i sitt aktive yrkesliv rammes av utmattelsessyndrom.
imKontakt skribenten: [email protected]
FAKTA
UTMATTELSESSYNDROM
Strukturelle problemer i arbeidslivet når det gjelder organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø, gir store og varige konsekvenser for sykefravær.
Internasjonale studier har konstatert at mellom 50 og 60 prosent av sykefraværet kan kobles til arbeidsrelatert stress.
Arbeidsforhold generelt og organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø i særdeleshet inntar en særstilling blant de faktorene som løftes fram som årsaker til den økende psykiske helsen og sykefraværet i et internasjonalt perspektiv.
Forebygging og preventive tiltak er viktig av flere grunner.
Veien tilbake fra sykemelding er ofte lang og tung ved en psykiatrisk diagnose.
Kilde: Försäkringskassan
