I den siste uken i september 1938 vendte Storbritannias statsminister, Neville Chamberlain, tilbake til London etter å ha konferert med Adolf Hitler i Berlin. Samtalen dreide seg om krisen i Tsjekkoslovakia og den del av landet som ble kalt Sudetenland. Der er de fleste av befolkningen tysktalende. Vi håper at møtet som fulgte i München og tiden etterpå ikke skal gjenta seg i dag.
Etter Hitlers maktovertakelse hadde Tyskland kjørt linjen med at alle tysktalende skulle forenes i det stortyske riket, som han strebet etter. Østerrike var blitt okkupert og annektert i mars samme år, og nå hadde samtalen om Sudetenland brutt sammen. Hitler truet med å innrullere Sudetenland med makt lørdag den 1. oktober.
Den umiddelbare krisen ble avverget ved at Chamberlain vendte direkte tilbake til Tyskland. I München ble det enighet om at tsjekkerne skulle forlate Sudetenland. Dette innebar at alle forsvars- og festningsverk som tsjekkerne hadde, måtte oppgis. Den skjebnesvangre München-avtalen som ble inngått den 30. september 1938 mellom Frankrike, Storbritannia (som hadde lovet å støtte tsjekkerne), Tyskland og Italia gjorde det mulig for tyskerne å okkupere store deler av Tsjekkoslovakia, uten at tsjekkerne selv fikk delta i forhandlingene.
Dere fikk valget mellom krig og vanære. Dere valgte vanære, og dere vil få krig. - WINSTON CHURCHILL. Britisk statsminister
Chamberlain gjorde dette for å avverge en større krig. Han lot seg lure av Hitlers forsikring om at Tyskland ikke hadde noen flere territoriale krav. Kritikken ble massiv da Tyskland bare noen måneder senere (i mars 1939) okkuperte resten av Tsjekkoslovakia. Dette førte til at Chamberlain gikk av og Winston Churchill tok over som statsminister. Churchills kritikk mot Chamberlain var ikke nådig da Chamberlain kom tilbake fra München. Churchill kritiserte avtalen "A peace with honour. I believe it is peace for our time” med de bevingede ordene: ”Dere fikk valget mellom krig og ære. Dere valgte vanære, og dere vil få krig.”
Og slik gikk det. Alle tegnene på at Hitler ikke ville la seg påvirke eller hindre av de demokratiske landene hadde vært der lenge, og det var et bevisst valg av Chamberlain å selge ut tsjekkerne for å påvirke Hitler. Kanskje ukjent for folk flest hadde den britiske regjeringen allerede fortalt tsjekkerne (som var til stede i München, men ble tvunget av Gestapo til å bli på hotellet) at selv om det brøt ut krig og Tyskland ble beseiret, ville landet deres bli løsrevet fra Sudetenland.
Trump er ingen Chamberlain og Putin ingen Hitler, men bytt ut Tsjekkoslovakia med Ukraina og Sudetenland mot Donbass, og vi har en tydelig sammenligning.
Friedrich Hegel skal ha sagt at historiske hendelser alltid inntreffer to ganger; første gang som tragedie og andre gang som farse. Om det stemmer, skal være usagt, men det som nå skjer i krigen i Ukraina og den nye administrasjonen under president Trump, har skremmende likheter med den tragedien som skjedde i München i septemberdagene i 1938. Trump er ingen Chamberlain og Putin ingen Hitler, men bytt ut Tsjekkoslovakia med Ukraina og Sudetenland med Donbass, og vi har enn tydelig sammenligning.
I München forhandlet stormaktene uten at tsjekkerne var involvert, og det var Tyskland som krevde og fikk gjennomslag for at det ikke var nødvendig. Hensikten var da at Tyskland hadde bestemt at Tsjekkoslovakia skulle okkuperes og annekteres. Russland ønsket selvfølgelig USAs invitasjon til forhandlinger (i Riyadh i Saudi-Arabia) uten Ukraina, som de faktisk ikke betrakter som et reelt land. Trump-administrasjonen spiller på lag med dette synspunktet og styrker dermed aggresjonen i Russlands handlemåte. På samme måte som Chamberlain og Daladier (den franske statsministeren) sin oppførsel spilte rett i hendene på Hitler i 1938.
Les mer
7 fordeler med krydderblandingen karri
Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen
Russland har etablert to lydprotektorater i det okkuperte Ukrainas Donbass (Donetsk og Luhansk), akkurat som Hitler gjorde i det okkuperte Slovakia. Akkurat som fransk og engelsk oppførsel i 1938 styrket Hitlers posisjon, styrker Trumps utspill Russlands okkupasjon i dag.
Hvis man jubler i Moskva, ser man nok også sjansen i Beijing når det gjelder Taiwan.
I 1938 sa Chamberlain at Sudetenland ikke skulle tilhøre Tsjekkoslovakia fordi befolkningen der i stor grad var tysktalende. På samme måte opptrer Trump og hans administrasjon nå i forhold til Donbass, som i stor grad er russisktalende, når han sier at Ukraina aldri kan få tilbake de områdene som Russland militært har okkupert og annektert. En bedre måte å fremme maktbruk i internasjonale relasjoner er vanskelig å finne, selv om det ikke var intensjonen. Og hvis man jubler i Moskva, ser man sannsynligvis også sjansen i Beijing når det gjelder Taiwan.
München-avtalen ble forhandlet frem over hodet på tsjekkerne på samme måte som Trump nå forsøker å forhandle frem en overenskomst med Russland, uten at Ukraina deltar. Til og med hans angrep på Zelenskij og krav om at Ukraina skal avstå edle metaller til USA, minner om Hitlers oppførsel overfor tsjekkiske representanter, som ble fjernet fra forhandlingene. Trumps trussel om å kutte bistanden til Ukraina minner om Chamberlains krav om at tsjekkerne måtte komme Hitler i møte ved frivillig å gi fra seg deler av landet sitt og at de ikke kunne regne med noen hjelp hvis de nektet.
En forskjell mellom 1938 og 2025 er at Tyskland den gangen i 1938 forhandlet i det minste med de andre europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike og Italia, mens nå i 2025 har Trump gått ett skritt lengre og bryr seg ikke en gang om Ukrainas europeiske naboer.
Trump har sagt at han ønsker å gå inn i historien som en fredsmegler, slik som Chamberlain.
Trump har sagt at han ønsker å gå inn i historien som en fredsmegler, slik Chamberlain gjorde. For Chamberlain ble utfallet som kjent det motsatte. Slik kan det også bli med Trump-administrasjonens handlinger overfor Ukraina. Putin har hele tiden gjort det klart at Ukraina ikke er et reelt land i hans øyne og at ingen garantier er utelukket. Kravene er at Ukraina skal avvæpnes, aldri får bli medlem av verken NATO eller EU og at andre lands tropper i Ukraina (som garantist mot ytterligere angrep) er helt uakseptable. Den amerikanske regjeringens opptreden så langt styrker åpenbart Russland i disse kravene, og Ukraina ofres. Og uansett hva som skjer videre, har USAs opptreden selvsagt allerede vist de dype konfliktene som finnes i NATO. Vissheten om at USA under Trump ikke er å regne med i en skarp situasjon, har selvsagt allerede blitt oppfattet og tolket i Moskva (og antakelig i Beijing). USAs politikk i den verste konflikten i Europa siden andre verdenskrig har dermed gjort ting mye verre. Russland har krav på andre deler av det tidligere Sovjet-imperiet (noe som neppe er noen nyhet, selv ikke for president Trump), og en påtvunget avtale som Russland (i likhet med Hitler-Tyskland) neppe vil bry seg om, vil bare utsette en fortsatt russisk offensiv med de midler som står til rådighet. Vi trenger bare å se på hva som skjedde med de to Minsk-avtalene som "garanterte" Ukrainas grenser og uavhengighet, for å skjønne hva som vil skje hvis Putin ikke stoppes. Putins Russland undertegnet disse avtalene på samme måte som Hitlers Tyskland undertegnet München-avtalen, uten noen intensjon om å overholde dem.
Det er foreløpig umulig å vite hvordan dette vil ende, men det er neppe for mye å håpe på at EU og Storbritannia, sammen med NATO-land utenfor EU, som Canada og Norge, raskt trapper opp bistanden til Ukraina, beslaglegger de frosne russiske verdiene i europeiske banker og øker sanksjonene mot Russland. Hvis USA under Trump viser ettergivenhet overfor Putins Russland og belønner militær aggresjon, må Europa vise at dette ikke er europeisk politikk. Ett kapitalt nederlag, som i München i 1938, er nok.
Magnus Norell Forsker med fokus på internasjonal terrorisme
Dette er en meningstekst. Meningen er skribentens egne.
