To av tre naturvitenskapelige Nobelpriser i år går til forskere innen kunstig intelligens, KI. World Economic Forum anslår at to tredjedeler av barn som går i grunnskolen, vil arbeide innen yrker som enda ikke finnes. KI kan gjøre oss smartere eller til nyttige idioter. Det beror på hvem som vinner krigen om kunnskaps- og informasjonsflyten.

Det er viktig for oss alle å lære oss å håndtere digitale medier og granske informasjonsflyten. Det spiller ingen rolle hva vi mener og hva vi liker eller ikke liker,  den tekniske utviklingen vil vente på vårt rungende jubel. Vårt ansvar her og nå er å forsøke å forstå fordelene og håndtere risikoene; helt enkelt å sette oss inn i problemstillingen. Ikke minst må vi forberede våre unge på en fremtid vi ikke kjenner til. Skoleledere, lærere og elever må lære seg mer om KI og ikke overlate det til en eksklusiv eller nerdete elite. Forskning og dokumentert kunnskap finnes. Skoleverket gjennomførte tidlig et pilotstudie med tilpassede forsøk, det vil si skoleoppgaver som kunne utforske elevenes spesifikke kunnskapsnivå. Siden da har KI-baserte systemer og plattformer viste seg å være et godt verktøy for å tilpasse undervisningen etter hver enkelt elevs spesifikke behov. Vanskelighetsgraden justeres, og eleven får personlig tilpasset tilbakemelding, noe som er bra for alle, men spesielt for elever med funksjonsnedsettelse.

En studie i Pennsylvania om læring med nesten 1.000 elever i videregående skole viste at elever som brukte en enklere form av KI-assistanse, forbedret de matematiske kunnskapene sine på kort sikt. Da støtten ble tatt bort, presterte de dårligere enn kontrollgruppen. De som fikk spesialdesignede KI-assistenter presterte 127 prosent bedre enn kontrollgruppen, og kunnskapsutviklingen deres var varig.

En annen amerikansk studie viser at KI-basert undervisning kan øke elevenes prestasjoner med opp til 30 prosent.

For meg som skoleleder er likevel det mest interessante at KI kan skape og gjennomføre tilpasninger. Elever med dysleksi eller konsentrasjonsproblemer kan, ved hjelp av tekst-til-tale og talegjenkjenningsverktøy, omsider få undervisning på noenlunde like vilkår. KI kan også brukes til å tilpasse undervisningen for elever med NPF-diagnoser (nevropsykiatriske diagnoser). Studier viser at elever som anvender læreplattformer i engelskundervisningen, høyner konsentrasjonen og engasjementet sitt. Det er verktøy som har forbedret både læring og sosial interaksjon​ for elever med autisme og ADHD.

Selv lærere kan få hjelp. KI kan lage personlige utviklingsplaner, gi forslag til spesifikke oppgaver og gjøre beskrivelser som gjør det lettere å forstå og lære. Jeg har selv sett hvordan et skannet bilde fra en teknologi-oppgave ble bearbeidet. Nøkkelbegrepene ble satt inn i en ordliste og oversatt til spansk. Det tok mindre enn ett minutt. Ambisiøse lærere bruker i dag utallige timer med å tilrettelegge for tilpasning. Det er en del av jobben. En rask og sannsynlig gjetning er at tilpasning vil øke og kanskje også bli bedre hvis ideer og materiell kan produseres rakst. Læreren kan da i stedet sette fokuset på å vurdere arbeidet og velge passende metoder.

Les mer

KI er likevel ikke løsningen på alle utfordringer. Vi vet allerede at overdreven skjermtid har negative effekter på psykisk helse og og øker stress og angst. De politiske diskusjonene om mindre skjermtid er basert på fakta, selv om de er sneversynt og populistiske. Vi må selvfølgelig bevege oss og gjøre andre  ting enn å bare surfe på datamaskinen og telefonen for at vi selv og de som er rundt oss skal ha det bra. Pussig nok kan KI via chatGPT også oppdage tidlige tegn på psykiske problemer og foreslå for lærerne når en elev kan trenge ekstra støtte. Selv har jeg en klokke som piper hvis jeg sitter stille for lenge.

Vil KI gjøre oss til nyttige idioter? Ja, kanskje, men forhåpentligvis ikke.

På noen måter er de KI-baserte verktøyenes potensiale skremmende. Årets Nobelpris-vinnere advarer mot en teknikk som både kan finne på og hallusinere og noen ganger være "smartere enn oss". Professor emeritus, Harald Kjellin, har i flere år argumentert for at KIs inntreden vil innebære en like stor forandring som da internett kom.  Men det nytter ikke å distansere seg. I stedet må vi lære oss teknologien og også holde kunstig intelligens ansvarlig. "Hva er bakgrunnen for denne konklusjonen?" Krev kildehenvisninger og be KI om å argumentere for det som blir levert. I fremtiden finnes teknologiske løsninger for å utføre de kjedelige repeterende jobbene, mens vi engasjerer oss i det som krever kreativitet, avanserte beslutningsprosesser og sosiale ferdigheter. Kjellin hever likevel en advarende finger: KI må i størst mulig grad reguleres sentralt og bruken må desentraliseres for å sikre demokratiet". Demokrati vinner over diktatur".

Vil KI gjøre oss til nyttige idioter? Ja, kanskje, men forhåpentligvis ikke. Det kommer an på hvem som vinner kampen om kunnskaps- og informasjonsflyten. Det er ingen garanti for at det bare er godhet og visdom som blir levert. I krig anvendes alle former for teknologi. Å våge å være kritisk og tenke selv, vil bli enda mer presserende og sannsynligvis vanskeligere.

Vi vet en ting. Dagens skolemiljø er ikke tilpasset alle. KI kan gi elever bedre muligheter for å arbeide i sitt eget tempo og å få den støtten de trenger for å greie utdanning, men også for det  fremtidige arbeidsmarkedet. Det vi gjør, må være godt gjennomtenkt, både ut fra dagens situasjon og den fremtiden som vi vet så lite om.

Inez Abrahamzon. Skoleleder, journalist og for tiden leder for "Hela Sverige ska leva"

Dette er en meningstekst. Meningene er skribentens egne.