På 1980-tallet hadde Sverige kanskje verdens sterkeste strømsystem. Vannkraft og atomkraft utgjorde to nesten like store bærebjelker og kraftvarme ga verdifult bidrag om vinteren. Systemet var allerede da vesentlig kulldioksidfritt, hadde gode miljøegenskaper og sørget for at landet hadde billig og pålitelig strøm.
Siden har politiske krefter arbeidet for å erstatte atomkraft med vindkraft. Resultatet ser vi i dag med skyhøye strømpriser og risiko for roterende utkobling om vinteren. Visst er det vinnere i denne edringen (ekspemelvis produsenter av vindkraftverk), men listen over tapere er mye lengre.
Miljøet tapte. Vi har mistet ren og bærekraftig strømproduksjon som var konsentrert på fire små steder i landet og dermed krevde svært lite plass. I stedet har store skoger nord i Sverige blitt industrilandskap med hundrevis av vindturbiner som er nesten like diskrete som Eiffeltårnet. I hvilken grad de senker naboenes livskvalitet av estetiske grunner, er et vurderingsspørsmål. Det er likevel godt dokumentert at å bo nær et atomkraftverk er betydelig mer positivt enn å bo nær et vindkraftverk. Her kan det sikkert spille inn at atomkraftverket tilbyr arbeidsplasser i radikalt høyere grad enn vindkraft.
Det svenske folket må forberede seg på minst ti harde år fremover.
Uansett hva man mener om fortreffeligheten til vindkraftindustrien, kan man konstatere at miljøeffekten er negativ. Hvis vi hadde latt de allerede bygde atomkraftverkene fortsette uten å motarbeide dem, hadde vi ikke behøvd å bygge disse vindkraftverkene i det hele tatt.
Klimaet tapte. Sverige hadde større potensiale for å eksportere basiskraft ved århundreskiftet enn i dag. Slik eksport av basiskraft hadde potensiale til å fortrenge fossil strømproduksjon med store fordeler for klimaet. I nærheten har vi en rekke land med svært store utslipp av klimaskadelige gasser i strømproduksjonen. Tyskland og Polen har dobbelt så store utslipp per person som Sverige.
Erstattes forutsigbar, klimasmart strøm med tilsvarende mengde strøm som man ikke kan stole på, får vi ikke samme positive klimaeffekt. Da kreves det i stedet en annen type strømproduksjon i den perioden vindkraft ikke produserer effektivt. I mange land brukes fossil gasskraft for å dekke behovet i den perioden, med det resultat at innføring av vindkraft kan øke utslippet av klimaskadelige gasser.
En annen faktor for å begrunne dette er at både atomkraft og vindkraft har sine største bidrag til klimautslipp når det bygges, mens bidraget fra driften er ekstremt liten. I begge tilfellene handler det om klimaeffekter av betongproduksjon og lignende. Det bør understrekes at begge energitypene har små effekter, sammenlignet med dem som slipper ut klimagasser under drift. Fordi atomkraften ble bygget først, innebærer dette at avvikling før anleggene har nådd sin tekniske livslengde for å bli erstattet med annen produksjon, er sløsing sett fra en klimasynsvinkel. Hadde vi beholdt atomkraftverkene og bygget vindkraft for eksport for å presse ut kullkraft i andre land, ville det vært mulig å få til et samarbeid i stedet for motsetninger mellom disse to klimasmarte teknologiene.
Fremtiden tapte. Det er et sterkt ønske å redusere utslipp av klimaskadelige gasser; først og fremst karbondioksid i ulike industrielle anvendelser og innen transport. Alle foreslåtte konsepter krever store mengder strøm for å drive el-biler eller til å produsere hydrogen til industribehov. Alt i alt handler det om å øke Sveriges totale strømproduksjon med mellom 30 og 100 prosent. For at disse satsningene skal kunne gjennomføres, kreves det strøm døgnet rundt hele året. Vi har avviklet stabil og forutsigbar strømproduksjon tilsvarende det som kreves for å ta oss en godt stykke på vei mot målene. I stedet har vi erstattet det med strømproduksjon som ikke kan planlegges. Dermed har vi et betydelig dårligere utgangspunkt for å takle klimautfordringene.
Strømnettet tapte. For førti år siden hadde vi et strømnett som lå i verdenstoppen, kanskje til og med på første plass. I dag har vi lavere kapasitet til å overføre strøm internt i landet.
Basisindustrien tapte. Sverige lever i stor grad av basisindustrien tre, papir, stål, kjemikalier og verkstedsbedrifter. Sverige er også et land der velstanden i svært høy grad bygges på eksportsektoren. Prosessindustrier står for nesten en tredel av alle eksportinntekter. Nesten alle disse industriene er store forbrukere av strøm. Å ha sikker tilgang på strøm til en internasjonalt konkurransedyktig pris er en svært viktig faktor i valg av hvor produksjonen skal legges. Vi risikerer nå omfattende utkonkurrering av svensk industri.
Sosialøkonomien tapte. Rundt 2015 begynte det å komme rapporter om at bedrifter ble nektet å etablere ny virksomhet fordi det ikke er tilstrekkelig strøm. I løpet av de fem siste årene har dette gått fra å være en eksotisk nyhetssak til å bli det nye normale. Nå er situasjonen at store industriinvesteringer ikke blir noe av på grunn av mangel på strøm. I skrivende stund utreder man om det i det hele tatt er mulig å bygge nye t-banelinjer i Stockholm. Det er muligens ikke strøm nok til å drive togene den dagen sporene er ferdige. Det samme gjelder det planlagte fire-sporet for Sveriges mest trafikkerte jernbane mellom Uppsala og Stockholm. En tidligere energiminister improviserte for å unngå konsekvensene av egen politikk. Samtidig er det offisielle budskapet at vi ikke har mangel på strøm, bare på kapasitet til å overføre den. Dette argumentet er nesten like trøstende som å opplyse den som holder på å dø av tørst at det ikke er mangel på vann, det er bare umulig å få det hit.
Politikken tapte. Energispørsmålet er helt sentralt i et moderne samfunn. Hvis det ikke er strøm, kolapser samfunnet som et korthus i vinden. Å vie seg til å behandle denne bærebjelken i samfunnet i årtier som et spill for tilfeldig stemmemaksimering, har ikke økt respekten hos velgerne for politikken som helhet. Skal man øke politikerforakten, er tankefientlige lover og omfattende sløsing med skattepenger en utmerket strategi.
Skattebetalerne tapte. Sverige har mistet inntekter og kastet bort skattepenger til ingen nytte. Totalt sett er det et svært lavt estimat på rundt 1.000 milliarder svenske kroner hittil, må man legge til.
Demokratiet tapte. Folkeavstemningen i 1980 har av forskere blitt sett på som den nest verste i verdenshistorien. Den viste alle tegn på at det kun handlet om maktspill, mens saksspørsmålet spilte en underordnet rolle. At politikerforakten økte som en konsekvens, hadde vært lett å forutse hvis man ikke hadde vært naiv.
Grunnloven tapte. Lov-rådet består av erfarne dommere fra Høyesterett og har til oppgave å granske om nye lover er i strid mot grunnloven. Den såkalte tankeforbudsloven som ble stiftet med formål å forby ny atomkraft, ble underkjent av Lov-rådet fordi den ikke kunne forenes med ytrings- og pressefriheten. Det ignorerte den daværende regjeringen og kjørte for første gang i historien over det lovgivende rådet. Med tiden har mangel på respekt for grunnloven økt betraktelig. De siste årene er det flere tilfeller på kort tid der man ignorerte kritikk fra Lov-rådet.
Problemet har sin årsak i en cocktail av inkompetanse, ønsketenkning og fanatisme.
Hvordan havnet vi her?
En av mine talemåter i livet er at i minst 99 prosent av alle ganger du tror at det handler om konspirasjon, er forklaringen ren inkompetanse. Min oppfatning er at sammenbruddet av strømsystemet ikke er et dramatisk unntak fra denne regelen, men har sin årsak i en cocktail av inkompetanse, ønsketenkning og fanatisme; en temmelig ødeleggende blanding.
Vi kan studere disse tre i omvendt rekkefølge og begynner med fanatisme. Den vanlige motivasjonen for overgrep mot strømsystemet, skyldes redsel for atomkraft. Atomkraft er i hovedsak den eneste teknologien som mennesket noen sinne har oppfunnet og som har oppfylt en nullvisjon. Sivile jetfly er på god vei til å oppfylle samme visjon. Lettvannsreaktorer, den teknologien vi bruker i Sverige, har ikke forårsaket et eneste direkte dødsfall i sivil bruk. Likevel er denne teknologien i fokus for mange menneskers redsel i den grad at man er beredt til store oppofringer for å avvikle den.
Det har noen ganger blitt spredt et falskt inntrykk i samfunnsdebatten at politikere utreder saker til det absurde. Når det gjelder energispørsmål, er situasjonen motsatt. De utreder aldeles for lite før de tar en avgjørelse. Før den siste store energipolitiske beslutningen i 2016 ble det ikke laget noen utredninger verdig navnet på konsekvensene. Det hadde vært nok å ringe til en håndfull kunnskapsrike personer for å forstå at de hadde kokt et heksebrygg av offentlige ambisjoner. Målet var faktisk å løse politiske knuter, ikke å forsyne landet med energi. Ekspertise om virkeligheten måtte vike for ønsketenkning, som så mange ganger gjennom de siste fire årtiene.
Jeg tror ikke et øyeblikk at de involverte hadde ambisjon om å skade landets strømforsyning. Jeg tror heller ikke at de hadde som mål å skade miljøet, velferd og økonomi. Resultatet av beslutningstakernes inkompetanse, fanatisme og ønsketenkning har i lang tid resultert i at det som i midten av 1980-tallet kanskje var verdens sterkeste strømsystem, er i dag i betydelig dårligere stand enn dengang.
I denne prosessen har naivitet spilt en avgjørende rolle. Man kan identifisere en hel rekke undervurderinger.
-
- Behovet for å vedlikeholde strømnettet og øke kapasiteten er undervurdert. Denne undervurderingen gjelder både nasjonalt og lokalt.
- De har undervurdert hvor raskt vindkraft ville bli bygget når man ga de sterke økonomiske insentivene. Kraftverkene ble bygget ti år tidligere enn det politikerne hadde tenkt seg.
- De feilbedømte hvor i landet vindkraften skulle etableres. Tanken var nok å få strømproduksjon sør i Sverige etter nedleggelsen av Barsebäck. I stedet fikk vi en massiv utbygging i Norrland.
- Man har undervurdert eller i mange tilfeller overhode ikke forstått kompleksiteten i strømsystemet. I den politiske verden har produksjon, overføring og bruk blitt håndtert uavhengig av hverandre. Hvis de hadde spurt noen som vet, kunne de fått klarhet i at produksjon, overføring og bruk må støtte hverandre hvert eneste øyeblikk for at systemet skal fungere som tenkt.
- Folk har undervurdert eller i mange tilfeller overhode ikke forstått verdien av de systemtjenestene den planmessige strømproduksjonen (særlig atomkraft) gir. Disse tjenestene er avgjørende for at hele strømforsyningen skal fungere godt og har i lang tid vært gratis. Ordtaket om at du ikke savner kua før båsen er tom, er i høyeste grad passende for den svenske energipolitikken. Det kreves åpenbart at man legger ned velfungerende atomkraft før man innser verdien av den. Dette er noe av skjebnens ironi at det kreves velfungerende atomkraftverk i søndre Sverige for å kunne overføre strøm effektivt fra vindkraften i Norrland til Sør-Sverige.
Det tar årtier å bygge velstand, men den kan raseres på svært kort tid. I media hagler nå tipsene om hvordan man skal klare kommende vinter, men virkeligheten er betydelig tøffere enn som så. Veien tilbake til et velfungerende strømsystem er lang. I beste fall kan vi klare det på ett tiår. Det svenske folket gjør best i å forberede seg på minst ti harde år fremover.
Jan Blomgren. Professor i anvendt kjernefysikk, forfatter og debattør. Dette er hans egne meninger som ikke nødvendigvis stemmer med hva Epoch Times står for.
Kontakt skribenten: [email protected]
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
