Kinesiske myndigheter presser nå på for at alle landets store TV-kanaler skal kontrolleres av politikere, som en del av partiets hardere grep på underholdningsindustrien. Analytikere tror at partiet ønsker at selskapene skal bli deres rendyrkede talerør.
Den 29. oktober tilkalte partiets sentralkomités publisitetsavdeling og den nasjonale radio- og TV-administrasjonen landets fire største aktører innen TV-underholdning: Shanghai Media Group, Jiangsu Broadcasting Corporation, Zhejiang Radio and Television Group og Hunan Broadcasting System, ifølge statlige medier. Disse fire har underholdningsprogrammer med landets høyeste seertall.
Representanter for myndighetene kritiserte TV-sjefene for å sende for mye underholdning og for å ha fremmet den svært store kjendis- og fan-kulturen i Kina som partiet har slått ned på den siste tiden. Dette må endres, ble de fortalt. De store TV-selskapene må dessuten styres av politikere, i tråd med partileder Xi Jinpings nåværende retorikk om at sosialistiske verdier må fremmes i samfunnet.
Dette ser ut til å være en del av en pågående kampanje de siste månedene og har rettet seg både mot store internett- og teknologiselskaper og den voksende underholdningsindustrien. Kampanjen har fått oppmerksomhet rundt i verden.
David Li som er forfatter og Kina-kommentator, bosatt i USA, hevder at KKP lenge har forberedt seg på den pågående kampanjen som tar en enda mer inngripende kontroll over media.
"Disse fire selskapene har blitt populære fordi de har tilpasset seg markedet, til bekymring for byråkratene i Sentralkomitéens offentlighetsavdeling og administrasjon", sier han.
Å sensurere de fire selskapene vil bare drive de unge enda lenger bort fra TV.
Ideen om at selskapene skal drives av politikere, innebærer at de i alle sammenhenger der det ytres meninger, skal være strømlinjeformede talerør for partiet. Tanken bak er at uansett hvor kineserne snur seg, skal de bli møtt med nøyaktig samme budskap.
"Å sensurere de fire selskapene vil bare fordrive de unge enda mer bort fra TV. Ingen vil ønske å se på TV der noen forkynner for dem. Tvert imot vil det få alle som har den minste fornuft, til å brekke seg", sier Li.
Wu Te som er en uavhengig, kinesisk kommentator, mener også at dette er et dumt grep fra partiets side.
Han tror at den nåværende ledelsen i KKP frykter at underholdningsprogrammer tar for mye av folks oppmerksomhet og at de utgjør en trussel mot økt, politisk hjernevask. Dersom indoktrineringen på TV likevel intensiveres, risikerer man bare å gjøre folk mer opprørske, noe som ikke fremmer den «sosiale stabiliteten» som partiet alltid streber etter. Disse kanalene vil da ikke like effektivt kunne lure det kinesiske folket, sier Wu.
Underholdningsprogram er faktisk en effektiv måte å distrahere kineserne fra hverdagens problemer under kommunistregimet, sier han.
Wu bemerket også at ideen om å la politikere styre medieselskapene, er noe Xi kan ha lånt fra sin forgjenger Mao Zedong. I 1957 kom Mao med en uttalelse om at alle kinesiske aviser skulle drives av politikere. I sine memoarer skriver en erfaren, kinesisk, forhenværende journalist at Mao selv pleide å utnevne og fjerne sjefredaktørene i Folkets Dagblad, sentralkomiteens offisielle avis, slik at de skulle fremme hans agenda. Mange observatører ser ut til å ha lagt merke til at Xi Jinping i økende grad skjeler til Maos metode og taktikk i sin styremåte.
