Kinesiske bedrifter satser stadig mer på å øke produksjonen av eldre generasjoner av halvleder-chiper som var svært avanserte for ti år siden. Dette vekker en uro for en internasjonal sikkerhetstrussel.
Eldre databrikker er fremdeles svært viktige innen all moderne teknikk. For eksempel har en brikke med nodelengden 28 nanometer blitt anvendt siden 2011 i våpenproduksjon, bilindustrien og i den kraftig voksende kategorien "internet of things" (tingenes internett, IoT).
Hvor stor betydning disse databrikkene har i verdensøkonomien, har blitt tydelig gjennom de siste årene. Stor etterspørsel har forårsaket en mangel som har påvirket produksjon av hjemmeelektronikk og biler over hele verden.
Tidligere har Kina brukt sin dominans innen visse nøkkelteknologier for å oversvømme verdensmarkedet med billige produkter som slår ut konkurrentene.
USA's tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, Matt Pottinger, sier i et intervju med Reuters at Kina kan oversvømme markedet på lignende måte som de har gjort med 5G- og solcelle-markedet.
"Det ville gi Beijing innflytelse over alle land og all industri, militært eller sivilt, alle som er avhengige av databrikker med nodelengde på 28 nanometer, og det er en svært, svært stor del av chip-universet", sier Pottinger til Reuters.
Kinas største produsent av databrikker, det delvis statlige SMIC, har de to siste årene opplyst om at de bygger fire nye fabrikker. Når disse tas i bruk, vil de i det minste tredoble selskapets produksjonskapasitet, sier Samuel Wang som er analytiker ved analysefirmaet Gartner. "Alt dette vil begynne å påvirke oss i begynnelsen av 2024, og de vil ha full kapasitet før 2027", sier Wang til Reuters.
Kinas militær-sivile fusjonsstrategi som utnytter samarbeidet mellom privat og militær industri for å øke innovasjonen, uroer USA. "KKP (Det kinesiske kommunistpartiet) implementerer denne strategien, ikke bare gjennom egen forskning og utvikling, men også gjennom å erobre og omdirigere verdens banebrytende teknologi, også gjennom tyveri, for å oppnå militær dominans", konstaterte det amerikanske utenriksdepartementet i 2020.
Uroen for at Kina skal kunne dra nytte av avanserte databrikker, gjorde at USA i oktober innførte nye kontrolltiltak for eksport. De nye restriksjonene stopper Kina fra å få tilgang til visse avanserte halvleder-brikker og til de aller siste teknikkene for chip-produksjon ved bruk av amerikansk teknologi.
I september 2020 skrev det amerikanske handelsdepartementet til landets bedrifter at det som eksporteres til det kinesiske SMIC, utgjør en "uakseptabel risiko" som blir omdirigert til militært sluttbruk.
På grunn av eksportkontrollen av databrikker har Kina innledet en handelskonflikt med USA i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kina anklager USA for å motarbeide kinesiske interesser og true stabiliteten til globale, industrielle leverandørkjeder. "Som vi allerede har kommunisert til Kina, handler disse målrettede tiltakene om nasjonal sikkerhet, og WTO er ikke et passende forum for å diskutere spørsmålet som er relatert til nasjonal sikkerhet", sier Adam Hodge som er talsperson for USA's handepartements til Reuters.
Kina forsøker å skaffe halvledere i andre vestlige land, men møter motstand også der.
I november beordret den brittiske regjeringen et nederlandsk selskap med kinesiske eiere til å selge de fleste andelene i en walisisk fabrikk som produserer halvledere. Regjeringen anså at overtakelsen brøt mot landets sikkerhetslover.
I november stanset Berlin salg av en mikro-chip-fabrikk til et svensk selskap med kinesiske eiere.
FAKTA
HALVLEDERE
Med halvledere mener man i dagligtale de databrikkene som er i elektroniske produkter. De brukes i alt fra datamaskiner, mobiltelefoner, biler, smarte brødristere og nesten all annen teknisk utrustning.
I databrikken er det ofte kisel, et såkalt halvleder-materiale som ikke leder strøm like godt som ledere, men som ikke heller ekskluderer strømledning som en isolator.
Felles for mange halvledere er at en del av materialet er dopet slik at såkalte pn-overganger blir skapt.
Det er mange typer halvlederkomponenter. De vanligste er dioder, transistorer og tyristorer (en styrbar diode). Bruksområdene har blitt flere i takt med at teknikken har blitt utviklet.
