Det kinesiske kommunistregimet har nylig utstedt direktiver i et forsøk på å øke den innenlandske produksjonen og tiltrekke seg utenlandske investeringer og teknologi midt i en stagnerende økonomi. Ifølge Kina-observatører virker imidlertid direktivene selvmotsigende og skjerper i stedet KKP's kontroll over næringslivet.
Det kinesiske kommunistpartiets (KKP's) sentralkommisjon for omfattende og dyptgripende reformer arrangerte et møte den 11. juni. Der understreket Kinas leder, Xi Jinping, viktigheten av å "styrke KKP's lederskap" over både statseide selskaper og det private næringslivet, ifølge Kinas statlige nyhetsbyrå, Xinhua.
KKP's lederskap er imidlertid i grunnleggende strid med målet om å øke den økonomiske vitaliteten, ifølge Yu Ping, en juridisk ekspert og kommentator som nå er bosatt i USA.
Det kinesiske regimets "dype involvering i ledelsen av bedrifter bryter i betydelig grad med prinsippene for en markedsøkonomi", sa Yu Ping i et intervju med den kinesiske utgaven av Epoch Times nylig.
Tang Jingyuan, en Kina-kommentator som er bosatt i USA, sa at de tilsynelatende selvmotsigende uttalelsene fra den kinesiske lederen er en form for bedrag. Uttalelsene brukes for å blidgjøre fraksjoner i KKP som støtter tidligere leder Deng Xiaopings økonomiske reforms- og åpningspolitikk. "Faktisk har det nåværende kommunistregimet gått tilbake til gamle stier [med KKP's planøkonomi]", sa Tang i et intervju med Epoch Times nylig.
Yu mener at Xis tale trolig setter tonen for den kommende tredje plenumsamlingen til KKP's 20. nasjonalkongress; spesielt med tanke på at KKP skal erstatte statlige funksjoner i næringslivet. Møtet skal etter planen avholdes i Beijing i juli.
Samtidig som han snakket om å styrke KKP's lederskap i næringslivet, sa den kinesiske lederen at regimets regulerende funksjoner bør skilles fra eier- og bedriftsledelse.
Talen hans kommer etter de dårlige resultatene til de statseide selskapene og de omfattende nedstengnings-tiltakene under COVID-19-pandemien, som begge bidro til en ytterligere nedgang i den kinesiske økonomien.
Bare en forkledning
Wang Juntao er statsviter og leder for Kinas demokratiske parti med base i New York. Han sa, i likhet med Yu, at adskillelsen mellom stat og næringsliv bare er en forkledning som regimet bruker for å stramme KKP's grep om kinesisk næringsliv, særlig den private sektoren.
KKP's beslagleggelse av private bedrifter begynte i stor skala på begynnelsen av 1950-tallet. Da iverksatte regimet en landsomfattende kampanje for "sosialistisk transformasjon" og fratok private bedriftseiere formuen og eiendommen deres gjennom det såkalte "offentlig-private partnerskap"-initiativet. 876 entreprenører skal imidlertid ha begått selvmord i Shanghai i løpet av kampanjen i perioden 25. januar til 1. april 1952.
Etter at KKP har vendt tilbake til sin opprinnelige, strenge kontroll over næringslivet i Kina, er lokale myndigheters bånd til selskaper blitt brutt. Lokale myndigheter har ikke lenger kapasitet til å utfordre Xi Jinpings altoverskyggende autoritet, som øverste leder av KKP, ifølge Wang i et intervju med Epoch Times nylig.
"For å omformulere Xis ord om å styrke KKP's lederskap, så mente han at KKP tar kontrollen over bedriftenes økonomi fra lokale myndigheter og plasserer den under KKP's kontroll", sa Wang i intervjuet.
En av metodene KKP bruker for å kontrollere økonomien til store teknologiselskaper i Kina, som Alibaba, Tencent og TikTok-eieren, ByteDance, er gjennom en "gyllen aksje". Den gylne aksjen er en andel på 1 prosent av disse gruppenes viktigste enheter. Den har spesielle stemmerettigheter, noe som gir innehaveren muligheten til å blokkere andre aksjonærer fra å kjøpe mer enn et bestemt antall ordinære aksjer. Dette gir KKP direkte vetorett over selskapenes ledelse og drift.
En annen måte å kontrollere private selskaper på er ved å opprette KKP-enheter i forretningsenhetene. Alibaba som er den kinesiske teknologi-giganten, opprettet angivelig sin KKP-filial i år 2000, ifølge KKP's Qiushi Journal.
Under Xi Jinpings andre presidentperiode i 2018 utstedte KKP forskrifter som krevde at "alle selskaper, enheter på landsbygda, offentlige avdelinger, skoler, vitenskapelige forskningsinstitusjoner, lokalsamfunn, sosiale organisasjoner, Folkets frigjøringshær (PLA), væpnet politi og alle andre primære enheter, skal etablere en (kinesisk kommunist-)partifilial" hvis det er tre eller flere KKP-medlemmer i organisasjonen.
Går globalt
KKP-møtet anmodet også om at det skulle etableres "et åpent miljø for vitenskapelig og teknologisk innovasjon som er globalt konkurransedyktig" og at Kina skulle "gå globalt" og "hente inn" utenlandske investeringer og teknologi, ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua.
Ifølge Kina-eksperter er KKP's eksport av produkter og etablering av virksomheter i utlandet noe som bekymrer de vestlige demokratiene.
Wang nevnte i intervjuet med Epoch Times at både USA og Europa er bekymret for at Kinas produkter blir dumpet på det internasjonale markedet, noe som påvirker det negativt.
Europa som har opplevd en flom av elbiler fra Kina, har innført tilleggstoll på opptil 38,1 prosent på elbiler importert fra Kina fra og med neste måned. Dette er et svar på det mange kaller "urettferdige subsidier fra det kommunistiske regimet".
I en uttalelse oppfordret EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, Kina til å ta tak i den "strukturelle overkapasiteten" fordi KKP "fortsetter å gi massiv støtte til produksjonssektoren" i en tid med svak innenlandsk etterspørsel, og "verden kan ikke absorbere Kinas overskuddsproduksjon".
USA's finansminister, Janet Yellen, advarte også om at Kinas "overkonsentrerte forsyningskjede" truer amerikanske arbeidsplasser og den nåværende regjeringens enorme investeringer i landets grønne energiindustri. Den 11. juni sa Yellen at Beijings handelspolitikk "kan betydelig forstyrre våre anstrengelser for å bygge et sunt, økonomisk forhold".
Yu sa at KKP's innsats for å tiltrekke seg utenlandske investeringer og bedrifter også har vært forgjeves. Han sa at de forlater det kinesiske markedet, ikke på grunn av manglende kjøpekraft, men snarere som følge av "overdreven usikkerhet i forretningsmiljøet".
Risikoen for utenlandske selskaper som opererer i Kina, blir stadig høyere, særlig etter innføringen av Kinas antispionasjelov som trådte i kraft i juli 2023. To amerikanske selskaper ble rammet før loven trådte i kraft.
Det amerikanske rådgivningsfirmaet Mintz Groups kontor i Beijing ble raidet av kinesisk politi i mars 2023. Myndighetene arresterte fem kinesiske statsborgere som jobbet for selskapet.
Kinesisk politi besøkte også Bain & Co. sitt kontor i Shanghai i april 2023, avhørte de ansatte og tok med seg datamaskiner og telefoner, men de arresterte ingen av de ansatte.
"Muligheten for KKP til å hente inn utenlandske investeringer og selskaper blir stadig mindre", sier Yu.
Tang mener også at Xi Jinpings oppfordring om å "bli global" ikke egentlig betyr å integrere seg i eller tilpasse seg det internasjonale samfunnet. I stedet er det et uttrykk for KKP's ambisjon om å utvide sin innflytelse i utlandet og erstatte den eksisterende, internasjonale ordenen med sin egen såkalte nye orden, ifølge Tang.
"Å hente inn" betyr å skaffe seg utenlandsk, intellektuell eiendom og teknologi på ulike ulovlige måter. Denne praksisen er en av hovedårsakene til at det internasjonale samfunnet, særlig innenfor høyteknologi-sektoren, har blitt stadig mer skeptisk til KKP. Dette fører til en gradvis løsrivelse og avskjæring av båndene til KKP", sier Tang.
Alex Wu, Dorothy Li og Andrew Moran bidro til rapporten.
