Kinas målbevisste arbeid innen FN har gjort det svært vanskelig å stille landet til ansvar når det gjelder menneskerettigheter. Ikke minst har de effektivt lykkes med å påvirke FN`s råd for menneskerettigheter, ifølge flere rapporter.
Kina arbeider hardt for å omdefinere betydningen av "menneskerettigheter" i FN`s menneskerettighetsråd UNHRC. Dette er konklusjonen i en nylig publisert rapport fra en fransk militær tankesmie.
Den 650 sider lange rapporten om det kinesiske regimets innflytelse globalt beskriver utførlig Beijings taktikker, slik som hvordan man har "paralysert UNHRC". Taktikkene inkluderer å nedprioritere menneskerettigheter til fordel for økonomisk utvikling, sette kinesere i viktige posisjoner og fornekte regimets pågående forfølgelse av troende.
UNHRC består av 47 medlemsstater som velges fra fem geografiske grupper; Afrikanske stater (13 plasser), Asia-stillehavsområdet- stater (13 plasser), Latinamerikanske og Karibiske stater (8 plasser), Vesteuropeiske og andre stater (7 plasser) samt Østeuropeiske stater (6 plasser). Kina har hatt en plass i UNHRC i fire perioder, i til sammen 12 år siden 2006.
UNHRC`s rådgivende komite er sammensatt av 18 uavhengige eksperter fra de samme geografiske gruppene. Komiteen fungerer som en tankesmie som produserer studier innen ulike emner som rådet velger ut.
Den kinesiske diplomaten Liu Xinsheng har sittet i komiteen siden 2016. Hans nåværende periode varer til 2022. Liu innehar også høyerestående rådgivende posisjoner ved kinesiske universiteter og hos de kinesiske myndighetene. Han taler ofte ved ulike universiteter om menneskerettigheter og FN-relaterte temaer. I 2019 talte han ved Beijing universitet om hvordan det kinesiske regimet implementerer et multilateralt diplomati og beskytter sine egne interesser via FN-systemet.
I en rapport fra det tsjekkiske prosjektet Synopsis fra 2019, er det en beskrivelse av detaljene i Beijing-støttede resolusjoner vedtatt av UNHRC i 2017- 2019, og studiene som den rådgivende komiteen gjennomførte etter disse. Rapporten (”The Human Rights Council Advisory Committee: A new tool in China’s anti-human rights strategy”) viser til flere resolusjoner som ofrer menneskerettigheter til fordel for økonomisk utvikling, og som alle ble vedtatt i UNHRC.
En resolusjon fra 2017 om temaet, "utviklingens bidrag til godene med menneskerettigheter" var Kinas første i rådet. Ifølge Synopsis-rapporten protesterte USA, Tyskland og andre demokratier mot resolusjonen som "på en uheldig måte fremmet utvikling på bekostning av menneskerettigheter".
Det var kun USA som protesterte mot resolusjonen om "å fremme gjensidig fordelaktig samarbeid foran menneskerettigheter" fra 2018. Man mente at formålet med den var å "favorisere autokratiske stater på bekostning av menneskerettigheter og grunnlggende rettigheter". Dette året trakk USA seg fra UNHRC.
I 2019 kom enda en kinesisk resolusjon som satte utvikling høyere enn menneskerettigheter, og som understreket det kinesiske regimets påståtte store prestasjoner innen fattigdomsbekjempelse. EU-medlemmene i rådet samt Japan, motsatte seg resolusjonen men den ble vedtatt med støtte fra flertallet, det samme gjorde de to tidligere nevnte resolusjonene. Det ble utført studier av temaene i de to første resolusjonene, der Liu Xinsheng ledet gruppen som skrev utkastene ifølge synopsisrapporten.
Beijingdeklarasjonen fra 2017, som sier at menneskerettigheter må "ta hensyn til regionale og nasjonale kontekster, liksom politiske, økonomiske, kulturelle, historiske og religiøse bakgrunner", var en av referansene i studien fra 2017. Andrea Worden, forfatter at Synopsis-rapporten, skriver: "disse "studiene" var ikke akademiske... men en måte å ytterligere forsterke den kinesiske ettparti-statens agenda og diskurs når det gjelder menneskerettigheter innen menneskerettighets-rådets arbeid".
Worden påpeker at disse studiene bare gjentar det kinesiske regimets retorikk om at "statlig ledet utvikling er den høyeste rettigheten", og at "samarbeid, dialog og respekt for statssuverenitet er de primære veiene til menneskerettigheter". Til syvende og sist vil Beijing også få sitt enorme strategiske infrastruktur-prosjekt BRI (også kalt "den nye silkeveien") inn i UNHRC sitt arbeid.
Regimet har også benyttet et narrativ om terrorbekjemping for å rettferdiggjøre sin massive internering av uigurer i Xinjiang, ifølge den franske rapporten. Til tross for protester fra menneskerettighetsaktivister og regjeringer i vest, besøkte FN´s sjef for terrorbekjempelse, Vladimir Voronkov, Xinjiang i juni 2019. Kina kunne som følge av besøket hevde at uigurene er terrorister, og således legitimere sin undertrykkende politikk i regionen, heter det i rapporten. FN´s høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, har ikke besøkt Xinjiang.
"Så vidt vi vet var det ingen formell anerkjennelse av begjæringen vår utover at de møtte oss"
Den 1. april 2020 ble Kina utnevnt til å sitte i den innflytelsesrike konsultative gruppen, en femmanns-komite som spiller en nøkkelrolle når det gjelder å velge uavhengige menneskerettighetseksperter i samsvar med UNHRC`s spesielle prosedyrer. De andre fire medlemmene av den konsultative gruppen i 2020-2021, var Venezuela, Pakistan, Eritrea og Qatar.
Ifølge nett-tidsskriftet Bitter Winter sendte over 100 menneskeretts- og trosfrihets-organisasjoner inn petisjoner med krav om at Kinas utnevnelse til ulike FN-organ og samtlige 55 medlemsstater i Asia-Stillehavsgruppen som hadde nominert Kina, skulle stanses. Ingen av petisjonen ble besvart.
Det har vist seg svært vanskelig å protestere effektivt innen FN i sin alminnelighet, og UNHRC i særdeleshet, mot Kinas handlinger når det gjelder menneskerettigheter. Den USA-baserte medisinsk-etiske gruppen mot tvungen organhøsting, Doctors Against Forced Organ Harvesting (DAFOH), organiserte en global kampanje for å samle inn underskrifter i en petisjon til FN´s høykommissær for menneskerettigheter.
Petisjonen appellerte til kommissæren om å oppfordre Kina til å stanse drapene på fengslede Falun Gong-utøvere og andre samvittighetsfanger for deres organer, utrede og stille gjerningspersonene bak dette for retten, samt oppfordre det kinesiske regimet til å umiddelbart stanse forfølgelsen av Falun Gong-utøvere i Kina.
Falun Gong er en kinesisk åndelig metode, basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, som raskt ble svært populær i Kina på 90-tallet, og som kommunistregimet begynte å forfølge i 1999. På den tiden praktiserte mellom 70-100 millioner kinesere Falun Gong, i følge offisielle kinesiske kilder.
Siden har millioner av kinesiske Falun Gong-utøvere blitt internerte i fengsler, arbeidsleire og andre steder, ifølge data fra Falun Dafa Information Center. Et internasjonalt tribunal i London bekreftet i 2018 bevis på at det kinesiske regimet har drept Falun Gong-utøvere for å selge organene deres til transplantasjoner. I tidsrommet 2012-2018 samlet DAFOH´s kampanje inn over tre millioner underskrifter fra 50 land og regioner. Representanter for DAFOH møtte også FN´s høykommissær for menneskerettigheter tre ganger og overleverte underskriftene personlig.
"Så vidt vi vet var det ingen formell anerkjennelse av vår petisjon annet enn at de møtte oss og at vi ved en anledning ble fortalt at UNHRC skulle gjøre noe, men vi så aldri noen handling", sier doktor Torsten Trey, grunnlegger og direktør for DAFOH.
"Både UNHRC og WHO er underorganisasjoner av FN. Det virker til å finnes politiske motiv med høyere prioritet enn å handle mot organstjelingen, den mest åpenbare forbrytelsen mot menneskerettighetene i løpet av 2000 tallet. Det virket som om Kina skulle går helt fri inad i FN, så vi besluttet å avslutte kampanjen."
Det var etter å ha funnet ut at Huang Jiefu, Beijings frontperson i forsøkene på å selge inn sitt påståtte nye transplantasjonssystem til verden, var blitt utnevnt som medlem av WHO`s gruppe for bekjempelse av organhandel, at DAFOH til sist bestemte seg for at petisjonskampanjen var meningsløs. Hang Jiefu har av kritikere blitt utpekt som den personen regimet i Beijing har satt til å mørklegge Kinas organstjeling for omverdenen, med oppgave om å overbevise andre land om at transplantasjonsindustrien deres bygger på et fungerende etisk donasjonssystem.
"De tre millionene som har underskrevet petisjonen venter fremdeles på at UNHRC skal komme med et ansvarsfullt svar", sier Torsten Trey.
