Etter at den japanske klimaanleggsgiganten Daikin og teknologigiganten Sony forlot Kina, har japanske medier nå rapportert at Mitsubishi Motors vurderer å stanse produksjonen i Kina.
I de siste årene har japanske firmaer forlatt Kina, det ene firmaet etter det andre. Eksperter tror at etter hvert som geopolitiske spenninger forsterkes, vil den "politiske kulden og den økonomiske trusselen" mellom Japan og Kina endre seg. Japans viktigste forsyningskjeder vil gradvis skilles fra Kina; redusering av risiko på kort sikt og frakopling fra Kina på lang sikt.
Det har blitt meldt at Mitsubishi Motors vurderer å avslutte sin bilproduksjon i Kina og har diskutert avslutning med sin lokale samarbeidspartner, Guangzhou Automobile Group (GAC). Mitsubishi Motors svarte at selskapet "diskuterer fremtidige planer" med aksjeeierne i fellesforetaket og at " ikke noen avgjørelse er tatt ennå".
Allerede i april sa Mitsubishi Motors at dårlig salg hadde gitt Mitsubishi et tap på 78 millioner amerikanske dollar. I 2022 var salget til GAC Mitsubishi mindre enn 32.000 biler i Kina, som var rundt halvparten av salget i 2021. I juli permitterte GAC Mitsubishi ansatte for å kutte kostnadene og øke omsetningen. Outlander SUV ble avviklet i Kina på grunn av dårlig salg.
GAC’s nye bilproduksjonsanlegg i Changsha i Hunan-provinsen hadde allerede i mars stanset produksjonen på grunn av synkende etterspørsel.
Ifølge data fra analyseselskapet MarkLines, nådde Kinas personbilsalg mer enn 20 millioner enheter i 2022 hvorav kinesiske merker talte 50,7 prosent, en økning på 5,2 prosent fra tidligere år. Markedsandelen til japanske firmaer var 18,3 prosent, en nedgang på 2,8 prosent.
Hvis Mitsubishi stanser produksjonen totalt i Kina, vil det bli det neste japanske, store firmaet som har trukket seg ut av Kina og etterfølger Sony og Daikin. Tidligere har Honda annonsert at de vil vurdere å bygge en forsyningskjede utenfor Kina for å redusere avhengigheten av landet. Mazda har også sagt at de vurderer å flytte produksjonen ut av Kina.
Data som er frigjort av Teikoku Databank, et japansk forskningsselskap, viser at mellom 2020 og 2022 var det en nedgang på antall japanske firmaer i Kina fra 13.600 til 12.799. Det totale antallet er det laveste på 10 år. Sammenlignet med før pandemien er det en nedgang på rundt 7 prosent. Siden forrige undersøkelse, utført i februar 2020, har totalt 2.176 japanske firmaer forlatt Kina, og 116 firmaer har gått konkurs og blitt nedlagt.
De-risiko
Li Shihui, styreleder av "Japan Institute in Taiwan" og professor ved «School of International Affairs at National Chengchi University", fortalte til Epoch Times: "Det er en alvorlig mangel på åpenhet i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) sine arbeidsregler av innenrikspolitikk og -systemer. Dette gjør slik at japanske firmaer lett blir berørt av politikk og forårsaker dem operasjonelle problemer og vanskeligheter".
Wang Xiuwen, ekspert ved "Taiwan's Institute of National Defense and Security", pekte på et viktig og historisk mønster. "Når japansk regjeringspolitikk krenker de politiske interessene til KKP, tyr ofte KKP til å hisse opp «anti-japansk» nasjonalisme og mål, som retter seg mot japanske firmaer eller japanske sivile i Kina. Det har vært flere tilfeller av dette de siste ti årene.
Li vektla også at japanerne fant ut at KKP ikke overholdt regionalt, omfattende, økonomisk partnerskap (Regional Comprehensive Economic Partnership) sine reguleringer, spesielt når det gjaldt immaterielle rettigheter. Når det gjelder internasjonal handel, mener Japan at KKP ikke er et land som holder seg til regler.
Wang sa at i tillegg til påvirkning fra USA og Kina sin handelskrig de siste årene, har Kinas forretningsmiljø blitt verre enn tidligere.
Fra i år har KKP strammet inn kontrollen, overvåker utenlandske firmaer og arresterer utenlandske investorer og noen ansatte i japanske firmaer i Kina.
"KKP arresterer vilkårlige utlendinger (spesielt japanere) på grunnlag av at de skader den nasjonale sikkerheten eller antispionasje-loven. Dette forårsaker at de fleste japanske firmaer og produsenter føler at personalsikkerheten ikke er garantert, og de må evakuere japanske ansatte fra Kina så raskt som mulig", sa Wang.
Blant de pågående spenningene mellom Kina og USA, selv om Japan står på USA’s side, er deres økonomiske forbindelser med Kina tettere enn de til USA. Li tenker at "den nåværende retningen som Japan og Europa er på vei mot, er trolig en langsiktig frakopling og på kort sikt de-risiko fra Kina".
Han forklarte at risikoreduksjon betyr gradvis å flytte noen viktige forsyningskjeder som Japan vurderer som å være sensitive, fra Kina". "For noen forsyningskjeder med daglige behov på lavere nivå, har ikke Japan sagt at de vil øyeblikkelig flytte dem ut av Kina".
Wang sa: "Den japanske regjeringens politikk er å akselerere evakueringen av japanske produsenter fra Kina".
"Med færre japanske firmaer som kan bli holdt som gisler av KKP, vil ikke den japanske regjeringen være tolerant overfor KKP. På overflaten vil Japan opprettholde vennskapelige, diplomatiske relasjoner, men bistå Amerika i Øst-Asia og i geopolitikken i Indo-Stillehavs-regionen. Dette vil skje svært raskt".
Mu Qing og Yi Ru bidro til denne rapporten.
