Som barn ble norske Kristine T. G. Hardeberg tiltrukket av malerier og skapte historier rundt dem. I dag gir hun «vanlige folk» verktøy til å oppdage hva kunsten kan fortelle oss.

Å lære litt kunsthistorie kan gjøre hverdagen mer interessant, mener den norske kunsthistorikeren, fotograf, reiseleder, forfatter og foredragsholder, Kristine T. G. Hardeberg. Hun har fokus på europeisk kunsthistorie fra 1400-tallet til 1900.

Kunsten har gjennomsyret livet hennes på mange måter. Som fotograf har hun hatt nytte av komposisjonskunsten. Når hun besøker en kirke, legger hun merke til detaljer og opplever mye gjennom sin kunnskap.

- Det har åpnet øynene mine på en fantastisk måte!

Hun mener at kunst kan hjelpe mennesker med å håndtere alle følelsene i livet.

- Vi kan se et maleri og føle at noe faller på plass, men uten at vi kanskje forstår hvorfor. Jeg tror at kunsten gir oss et språk når vi ikke har ord. Dette gjelder kunst i vid forstand, som musikk, dans, maleri og skulptur.

Hun nevner Michelangelos marmorskulptur «Pietà» der jomfru Maria sitter med den døde Jesus i armene. Skulpturen har gitt trøst til mennesker i flere hundre år.

- Du ser en person som er så knust av sorg at hun ikke vet hvordan hun skal leve lenger. Det får deg til å føle deg mindre alene. Kunst bygger bro mellom kulturer og tider.

Jeg tror at vi mennesker trenger en forbindelse med noe som er evig.

Kristine T. G. Hardeberg, norsk kunsthistoriker og forfatter

Kristine T. G. Hardeberg ser også kunsten som et bindeledd til det åndelige.

- Jeg tror at kunsten kommer fra en annen sfære enn den vi lever i til daglig. De som skaper kunst, blir inspirerte. Vi vet ikke hvor den kommer fra, men det skjer noe magisk, nesten overnaturlig, når en forfatter skriver, når en maler skaper et maleri eller når en billedhugger former en skulptur», sier hun.

- Jeg tror at vi mennesker trenger en tilknytning til noe som er evig, som ikke følger dagens hendelser eller trender. Evige verdier. Kunst kan lære oss om livet og hvem vi er.

Hun siterer den irske forfatteren, George Bernard Shaw: «Du bruker et speil for å se ansiktet ditt. Du bruker kunstverk for å se sjelen din.»

I et nettbasert foredrag forklarer Kristine T.G. Hardeberg historiene bak kunstverkene. I Uffizi-galleriet i Firenze finner vi et av verdens mest berømte malerier av en av hennes favorittkunstnere, Sandro Botticelli (1445-1510). Hun forklarer at «Venus' fødsel» viser kjærligheten i menneskelig form gjennom Venus. Venus var kjærlighetsgudinnen i romersk mytologi. På gresk heter hun Afrodite.

Mens de fleste maleriene fra renessansen skildrer bibelske scener eller helgenfigurer, forteller andre om oppdagelsen av den greske gudelæren, sier Kristine T. G. Hardeberg.

- Kunstnerne reiste til Roma, som da lå i ruiner, og tegnet skisser av søyler og buer. Deretter vendte de tilbake til Firenze og skapte kunst og arkitektur basert på antikkens kunst og arkitektur; renessansekunst i et nøtteskall!

Den greske mytologien ble svært populær, som en eventyrverden som kunne brukes til å fortelle en historie.

«Venus' fødsel» viser hvordan vindgudene blåser kjærlighetsgudinnen fra havet og inn til kysten. Der blir hun tatt imot av Flora, blomstergudinnen. Hun blir kledd i en blomsterkappe og blir en del av jorden.

- Maleriet handler om kjærligheten som kommer til jorden. Kjærligheten blir en del av det jordiske. Vi snakker ikke bare om romantisk kjærlighet, men også om medfølelse, omsorg, godhet og kjærlighet til venner og barn.

Kristine T. G. Hardeberg sier at kunstneren har en idé om hvilke detaljer, personer og hendelser han eller hun legger som bakgrunn for verket sitt. Et annet maleri av Botticelli viser de tre vise menn og andre som møter Jesus-barnet. Personene i maleriet er imidlertid ikke hvem som helst, men virkelige personer i datidens samfunn, deriblant Medici-familien, en mektig bankierfamilie som ble storhertuger. I midten av folkemengden har kunstneren malt seg selv, vendt mot betrakteren.

I lang tid ble maleriene ikke navngitte, og kunstnerne signerte dem heller ikke. Et maleri av Domenico Ghirlandaio (1449-1494) forestiller Maria og det nyfødte Jesus-barnet. De tre gjeterne har ankommet. To av dem ser ærbødig på Jesus-barnet, mens den tredje ser på en av gjeterne og peker på seg selv og på den nyfødte. Kristine T. G. Hardeberg forklarer at Ghirlandaio har malt seg selv som en av gjeterne, en tidlig selfie, bemerker hun og ler. Han fant lsin måte å signere maleriet sitt på.

Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni (1445-1564), kjent for oss som Michelangelo, var en av renessansens store kunstnere. Han var arkitekt, maler, ingeniør, poet og billedhugger. I en alder av 22 år skapte han den berømte statuen av Jomfru Maria som holder den døde Jesus. «Pietà» (begravelsen) står i Peterskirken i Roma og er i naturlig størrelse. Den er et eksempel på hvordan kunst kan hjelpe mennesker i hverdagen.

- Den handler om menneskelig sorg, og på den måten har statuen trøstet folk i over 500 år. For når du ser Jomfru Maria sitte der, ser du en person som ikke vet hvordan hun skal komme seg videre i livet. Denne sorgen er så dyp. Å oppleve stor sorg er en del av det å være menneske, og når vi ser Jomfru Maria, ser vi nøyaktig hvordan det føles.

Hun forteller at Michelangelo, til tross for at han var en ung mann, hadde opplevd sorg. Som barn mistet han moren, og i løpet av livet mistet han mange mennesker som sto ham nær.

Den unge jenta, Beatrice Cenci, avbildet på 1600-tallet, bærer på en tung historie. Kristine T. G. Hardeberg forteller at Beatrice bodde i Roma. Hun ble mishandlet av faren, som hadde drept moren. Beatrice ble holdt innelåst i et rom, men til slutt klarte hun ikke mer. Sammen med en tjener som kom med mat til henne, planla hun å få faren drept. Det ble imidlertid oppdaget at hun sto bak planene, og hun ble fengslet og dømt til døden ved halshugging.

Les mer

- Romas befolkning var på hennes side. Alle visste hva som hadde skjedd, men ingen kunne gjøre noe, fordi denne mannen var så mektig. Beatrice ble henrettet den 11. september 1599.

Et kunstverk reiser ofte mange spørsmål. Kristine T. G. Hardeberg sier at det ikke alltid finnes svar og at det kan være nyttig å vite det når man ikke forstår hva kunstneren har tenkt.

- Kanskje kunstneren lagte dette for at du skulle finne et svar. Da kan ditt svar være like godt som mitt!

Kunstverkene fra barokkens Nederland skildrer ofte hverdagslige miljøer og morsomme motiver. Kristine T. G. Hardeberg forklarer videre at etter reformasjonen var kirken ikke lenger den største arbeidsgiveren i Europa. Med den nederlandske gullalderen på 1600-tallet kom det andre oppdragsgivere.

- De ville ha bilder av vanlige mennesker som spiste og drakk, snakket og spilte piano. Ting de kunne leve seg inn i.

En av kunstnerne som malte for overklassen, var Johannes Vermeer (1632-1675). Han malte det berømte «Pike med perleørering». Han hadde en familie på tolv barn å forsørge og hadde derfor god grunn til å søke oppdrag fra overklassen. Det er funnet 36 eller 37 kunstverk av ham.

Hvis du sammenligner portretter malt i renessansen med portretter fra barokken, kan du se at de ser forskjellige ut. Barokkens portretter mangler et bakgrunnsmiljø. Kristine T. G. Hardeberg sier også at lyset som faller på personen, ser ut til å komme fra en lyskaster. Uten et bakgrunnsmiljø er fokuset derfor helt og holdent på den personen som er malt.

Et maleri av Michelangelo Merisi da Caravaggio (1571-1610), kjent som Caravaggio, viser en hest bakfra og en rytter som har falt av. Rytteren er apostelen Paulus.

- Men da var han ikke apostel. Han var en mann som hjalp romerne med å arrestere de kristne. Han var på vei for å gjøre nettopp det, men da kom det et lys fra himmelen, og han falt av hesten. Han hørte en stemme som sa: «Hvorfor forfølger du meg?» Og slik ble han verdens første misjonær.

Motivet var populært, men mens andre kunstnere har skildret undring gjennom Guds åpenbaring, fokuserer Caravaggio på apostelens indre opplevelse.

Kristine T. G. Hardeberg peker på en annen dimensjon i forståelsen av kunst, nemlig kulturen i den delen av verden der kunsten ble malt.

- For å kjenne kunsten fullt ut, må du også kjenne kulturen bak den. I hvilket samfunn ble maleriene skapt? Hvordan var verden da disse kunstnerne levde?

Kontakt journalisten: [email protected]

Fakta om epoker i kunsthistorien

Antikken: Hellas og Roma var antikkens sentrum i noen hundre år, rundt år 0.

Middelalderen: perioden 400-1400. Kulturen i Europa stagnerte på grunn av krig og uro. Kunsten endret seg nesten ikke.

Renessansen: 1400- og 1500-tallet. Verden hadde falt til ro, og folk fikk tid til å tenke og skape. Mye forandret seg på kort tid, både innen kunst, arkitektur og vitenskap. Firenze i Italia var kjent som renessansens vugge. Det var derfra tidens trender spredte seg over hele Europa med kunstnere som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Boticelli som alle arbeidet i Firenze. Teknikker for å skape et tredimensjonalt perspektiv hadde eksistert allerede i antikken og ble gjenopplivet under renessansen etter å ha falt bort i middelalderen. Antikkens ideer ble gjenfødt under renessansen.

Barokken: Perioden fra slutten av 1500-tallet og frem til 1700-tallet var barokken. Kunsten forandret seg på flere måter. Bakgrunnen fra portrettmaleriene forsvant, blant annet. Etter reformasjonen ødela den protestantiske kirken det meste av kunsten. 1600-tallet var en gullalder for kunstnere i Nederland. De kunne male med oppdrag fra kjøpmenn. Hverdagssituasjoner og morsomme motiver ble vanlige der.

Impresjonismen: I siste del av 1800-tallet samlet kunstnere seg i Paris og markerte en ny, men mindre revolusjon innen kunsten. De ville male utendørs og fange lyset, i stedet for å male inne i et atelier.