Da Zheng Zhi gikk inn i varebilen, bevoktet av væpnede soldater, sammen med fem kirurger og sykepleiere, visste ikke Zheng Zhi at han gikk inn i en verden som ville hjemsøke ham de neste 25 årene.
Dr. Zheng som da praktiserte som lege ved et av Kinas største militærsykehus, visste ikke mer enn at de var på et "hemmelig, militært oppdrag" nær et militærfengsel rundt den nordøstlige kinesiske byen Dalian.
Et lyseblått stoff dekket de fire sidene av varebilen og skjermet for innsyn fra nysgjerrige blikk.
Da døren ble åpnet, bar fire kraftige soldater inn en mann som var bundet med tynt tau som hadde skåret seg dypt inn i huden hans. Mannen var ikke mer enn 18 år gammel og organene var "sunne og friske", hadde det kirurgiske teamet blitt fortalt dagen før.
En lege instruerte dr. Zheng om å «tråkke på» mannens bein og "ikke la ham bevege seg". Han presset mannens bein ned med hendene og ble sjokkert over at de føltes varme. Blodet rant fra halsen til mannen.
Han så en lege åpne mannens mage og to andre strakte seg over mannen for å fjerne en nyre hver. Mannens ben rykket, og halsen beveget seg, men det kom ingen lyd.
Se også: David Matas: Tvungen organhøsting og folkemord pågår i dagens Kina
"Kutt pulsåren og blodårene hans, fort!" sa en lege til dr. Zheng. Mens han gjorde det, fosset det ut så mye blod at det sprutet over hele legefrakken og hanskene til dr. Zheng. Det var da han fikk ordre om fjerne mannens øyne.
Dr. Zheng så på mannens ansikt. Et par vidåpne øyne stirret tilbake på ham.
"Det var ubeskrivelig grusomt. Han så rett på meg. Øyelokkene beveget seg. Han var i live", fortalte dr. Zheng til Epoch Times i juli. Det var første gang han gikk med på å bruke sitt virkelige navn for å fortelle historien sin.
I varebilen den gang i 1994 visste han lite at han var en del av det som snart skulle bli et industrialisert drapsapparat etablert for å høste organer fra samvittighetsfanger som ble solgt på forespørsel.
I varebilen sa han til de andre legene: "Jeg kan ikke gjøre dette." Han kjente at hjernen hans ble helt tom. Han satt der skjelven, svett og lamslått.
Legen som stod overfor ham, presset umiddelbart mannens hode mot gulvet i varebilen. Med to fingre trykket han på øyelokkene, og med en arteriepinsett i den andre hånden klemte han ut begge øynene til mannen.
Kroppen, som nå var ubevegelig, ble lagt i en svart plastpose og ført bort av soldater som ventet utenfor. Varebilen satte fart. De kjørte tilbake til "General Hospital of Shenyang Military Region" der dr. Zheng jobbet. Sykepleierne samlet raskt sammen det blodige, medisinske utstyret.
Lysene var på i to operasjonsstuer da de ankom sykehuset. Et annet legeteam stod klare til å utføre organtransplantasjonene.
Dr. Zheng følte seg for uvel til å gjøre noe, selv om avdelingsdirektøren ønsket at han skulle hjelpe til ved operasjonsbordet. Han satt og så på bare noen få meter unna, mens operasjonen pågikk. Da transplantasjons-operasjonene var utført, gikk det medisinske personellet til en eksklusiv restaurant og koste seg i det stille, men dr. Zheng sa at han ikke klarte å spise. Etter måltidet tok han permisjon og fikk samtidig høy feber.
Disse øynene, desperate, redde og full av smerte, har siden plaget dr. Zheng dag og natt.
"Under lyset lå et ungt liv, et medmenneske, hvis organer ble høstet mens han fortsatt levde", sa han.
Billiardindustri
Det grufulle dr. Zheng var vitne til i varebilen og etterpå på sykehuset, fant sted i 1994 da det kinesiske regimets storstilte, statssanksjonerte tvangshøsting av organer fortsatt var i sin spede begynnelse.
"Industrien" vokste snart til å bli en milliardindustri der samvittighetsfanger, spesielt utøvere av den forfulgte, åndelige gruppen Falun Gong, ble brukt for å fremme veksten. I samme by som sykehuset, lå konsentrasjonsleiren Sujiatun, som flere varslere har avslørt som et massedrapsområde for fengslede Falun Gong-utøvere for deres organer, siden forfølgelsen startet i 1999. Det underjordiske anlegget i Sujiatun ble nedlagt etter å ha blitt avslørt internasjonalt, men det er utallige andre slike leirer i Kina.
Dr. Zheng er ett av flere vitner som har stått frem med beretninger til Epoch Times siden 2006 for å avsløre regimets grufulle praksis.
Siden den gang har en mengde uavhengige rapporter gitt informasjon om alvorlighetsgraden og omfanget av praksisen.
I 2019 konkluderte en London-basert, uavhengig domstol med at Kinas regjerende regime har drept samvittighetsfanger for deres organer "i betydelig skala", og at Falun Gong-utøvere er de primære ofrene.
Lovgivere i USA har tatt skritt for å hindre amerikanere i å reise som «transplantasjonsturister» til Kina og dermed bli medskyldige.
Representant Scott Perry (Pennsylvania) har presset på for å få vedtatt forslaget til en Falun Gong-beskyttelses-lov som vil sanksjonere forfølgerne av Falun Gong. Lovforslaget vil også forby samarbeid om organtransplantasjoner med Det kommunistiske Kina.
Flerparti-lovforslaget «Stop Forced Organ Harvesting Act» av 2023, som vil straffe de som muliggjør overgrep, ble overveldende vedtatt i kongressen i mars.
I juni vedtok Texas landets første lov for å håndtere saken. De forbyr helseforsikringsselskaper å finansiere organtransplantasjonsoperasjoner knyttet til Kina.
“En frisk en”
Frykten satt fortsatt i hos dr. Zheng da han sakte fortalte historien sin første gang i 2015. Han brukte et alias. Under det timelange intervjuet slet han med å fullføre hele setninger. Noen ganger holdt han hendene fast i bordkanten foran seg, andre ganger fingret han nervøst, reiste seg og satte seg igjen. Han hadde et forvrengt uttrykk i ansiktet og gjentok stadig at det var "for grusomt". Dr. Zhengs øyne var fulle av tårer da han med skjelvende stemme beskrev fjerningen av den unge mannens øyne.
Da han praktiserte ved sykehuset, ble dr. Zheng favorisert av sine overordnede på grunn av farens innflytelse i den lokale kommunistiske maktkretsen. Faren var en dyktig lege innen tradisjonell, kinesisk medisin og ble benyttet av lokale tjenestemenn. Noen av de øverste militærlederne var hyppige gjester ved familiens bord. Fordi legene kjente til dette, behandlet de dr. Zheng ærbødig og lot ham ofte delta ved operasjoner når andre kandidater ikke kunne.
Like etter fjerningen av organene bak i varebilen forlot dr. Zheng sykehuset. Han ble barnelege og indremedisiner i byen Liaoyang, omtrent fire timers kjøring nord for Dalian. Men følelsen av redsel ble bare dypere etter hvert som han fikk mer innblikk i det som skjedde bak i kulissene.
I 2002 fulgte dr. Zheng en militær tjenestemann for en helsesjekk ved sykehuset der han en gang praktiserte. Legen fortalte tjenestemannen at han trengte en ny nyre for å overleve.
"Vi skal velge en med topp kvalitet for deg", sa en annen militæroffiser til sin overordnede i gangen. "En fersk en fra Falun Gong-utøvere."
Det var første gang dr. Zheng hørte at Falun Gong-utøvere var en spesiell organkilde.
På vei hjem spurte tjenestemannen dr. Zheng om han burde foreta nyretransplantasjonen.
"Ikke gjør det", svarte dr. Zheng. "Er ikke det å begå et drap?"
Det var gjennom denne tjenestemannen at dr. Zheng fikk innsikt i hvor utbredt tvungen organhøsting i Kina var.
"Væpnet politi og alle høyerestående tjenestemenn vet om det, og det er ganske godt kjent i hele forsvaret. Det er ikke noe nytt", sa dr. Zheng til Epoch Times.
For å tjene mer penger, sa han, har militæret åpnet mange "grønne passasjer" eller hurtigfelt på flyplasser for raskt å kunne frakte ferske, menneskeorganer over hele landet. Avdelingene for infeksjonssykdommer ved militære sykehus har blitt «arbeidsrom» for tvungen organhøsting, sa han.
"I løpet av en til to uker, i det lengste en måned, vil en match bli funnet."
Tjenestemannen med nyren som sviktet, valgte å ikke få en transplantasjon. Han levde tre år til med dialyse og døde i 2005.
En annen bekjent og medhjelper for tjenestemenn ved politbyråets stående sju-medlemmers komité, kjernen i den kinesiske eliteledelsen, fortalte dr. Zheng noe enda mer sjokkerende.
I samtalen bemerket dr. Zheng at forfølgelsen av Falun Gong i det nordøstlige Kina var ganske alvorlig.
Den bekjente svarte ikke umiddelbart, men før de skiltes snudde han seg og så rett på dr. Zheng.
"I Wuhan i Hubei-provinsen, under bakgården til Hubei-provinsens offentlige sikkerhetsbyrå, er det fullt av internerte Falun Gong-utøvere. Noen av dem er mindreårige barn", sa han og stoppet opp ved hvert ord.
"Jeg har vært der", la han til etter en pause. De snakket ikke mer om det, men implikasjonen om at dette var en massekilde til organer, tynget dr. Zheng.
Å ta et valg
Det den bekjente sa, ga dr. Zheng en "oppdragsfølelse" om å avsløre saken internasjonalt, noe som førte til at han til slutt flyktet til Thailand i 2005.
Han fikk flyktningstatus mens han var i Thailand og flyttet til Canada i 2007.
Da han i 2015 fortalte historien sin for første gang til Epoch Times, sa han at han følte seg så hjelpeløs at han ikke var sikker på om han skulle støtte seg på journalisten eller bordet.
"Jeg følte at jeg utleverte livet mitt og alt jeg har", sa han til Epoch Times i slutten av juli og husket tilbake på det forrige intervjuet.
"Det er umulig å beskrive hvordan jeg følte det på den tiden", sa han.
"Hvert ord, hver setning jeg sa var ikke forskjellig fra et valg på liv og død. Jeg visste ikke hvor dette ville føre meg."
I løpet av de første åtte årene etter at han kom til Canada, sa dr. Zheng at han hadde lett etter det rette mediet for å fortelle historien sin. Hvis han valgte feil, ville han ikke bare havne i trøbbel, men saken ville ikke få den oppmerksomheten den fortjente.
Å si at han ikke var bekymret for mulig gjengjeldelse fra Beijing, er ikke urealistisk. "Vanlige mennesker kan ikke forestille seg hvor ondt KKP er", sa han, men saken er større enn han selv.
"Å slakte kinesere og stjele organene deres for profitt er en grenseløs forbrytelse", sa dr. Zheng. Som en person som bor i et fritt land med en "grunnleggende samvittighet, har jeg ingen grunn til å tie."
Han sa at han har tatt godt vare på dokumentene sine. Når Det kinesiske kommunistpartiet faller og stilles til doms, vil han stille som vitne, sa han og la til at han ikke er i tvil om at "rettferdigheten vil seire over ondskapen".
Yi Ling bidro til denne rapporten.
