Teologen Evagrius Ponticcus som på 300-tallet skrev modellen til hva som skulle bli "de syv dødssyndene" i den kristne etikklæren, sa om fråtsing at: "På samme måte som tåke skjuler solens stråler, slik formørker stort forbruk av mat sinnet".
Les del 6 om lyst.
Fråtsing er en av de enkleste syndene å begå, men også en av de vanskeligste å overvinne. Den tvangsmessige overspisingen hos noen er som emosjonell flukt der fråtseren unngår det som fortærer dem innvendig, ved å konsumere uhemmet.
Begrepet som brukes for å betegne dødssynden fråtsing i den tidlige kristendommen, viser til "glupskhet" eller "svelg". Uttrykket for fråtsing kan være å innta mat eller drikke som er altfor overdådig og som er dyr eller for bemerkelsesverdig fremstilt. Det kan handle om å små-spise utenfor de bestemte måltidene, å være kresen, sluke maten eller være spesielt knyttet til en viss type mat. Den glupske spiser og forbruker uten hemninger, og store deler sløses bort og går til spille. Fråtseri kan også være mål på andre ting, slik som overdreven forbruk av materielle ting, luksusvarer, shopping, å følge tv-serier og så videre.
Mange undertrykker sin livsangst gjennom maten de spiser.
Dødssyndene er sammenkoblet. Den som begår én synd, er tilbøyelig til å begå de øvrige. Overdreven luksus kan være en inngangsport for andre enda verre forseelser og kan fremme en kultur av dekadanse og frata personen et åndelig fokus. Grensen mellom fråtsing, grådighet og begjær er ikke alltid åpenbar.
Pave Gregorius I skrev på 500-tallet: "Når magen er tøylesløs, forstyrres sjelens dygder". I dagens samfunn har det moralske og religiøse språket fra tidligere blitt erstattet av praktisk selvhjelp. I stedet for å snakke om fråtseri, åndelig disharmoni eller synd, betones begrep som kosthold, spiseforstyrrelser eller overvekt. Man setter søkelyset på symptomene fremfor årsaken.
Fråtsing er en synd mot ens egen kropp, og det gir sanselige gleder som bør nytes med måte, bare billige og banale. "Sult er det beste krydderet" som det sies, men den glupske mangler alle hemninger og vil konsumere det han umiddelbart har lyst på. Det gjør slik at ting mister sin mening, og man finner ingen tilfredsstillelse. Mange undertrykker sin livsangst gjennom maten de spiser, bare for et øyeblikk å føle at de har kontroll over omstendighetene.
Fiksering på mat er en tankegang som nærmer seg dyreriket; opptatt av primitive instinkter. Det er et symptom på et dypere, åndelig problem. Overvekt øker i sin tur risikoen for diabetes, artrose, visse former for kreft, hjerte- og karsykdommer, så vel som depresjon.
Historisk sett var dagens rikelige tilbud på ulike typer mat forunt svært få. Det ble blant annet sett på som overdådig å spise kjøtt mer enn én dag i uken eller å spise søtsaker annet enn ved spesielle høytider, en eller to ganger i året. I befolkningen var det store flertallet undervektige, så korpulente kropper ble betraktet som et tegn på rikdom og status. Arkeologer har for eksempel truffet på skulpturer fra steinalderen som viser fete modergudinner som ble dyrket som symbol på fruktbarhet og overflod av den tidens mennesker. Blant det gamle aristokratiet i Europa var fedme og fråtsing også idealet. Mange monarker, slik som Ludvig XIV av Frankrike, var hva vi i dag vil diagnostisere som sykelig overvektig.
Den samme estetiske standarden, om enn mindre ekstrem i sitt uttrykk, var normgivende i Vesten helt inn på 1950-tallet da det store flertallet modeller var av det rundere slaget. Etter at forbrukerkulturen redefinerte middelklassen i forrige århundre, har normene imidlertid endret seg. Fra å ha vært sjelden, er nå fedme en av samfunnets fremste helsefarer. Ett av seks barn i Norge og Sverige vurderes i dagens situasjon å lide av overvekt som følge av et sukkerrikt kosthold, mangel på mosjon og inaktive vaner som tv-spill eller sosiale medier. Tidligere "hellige" vaner som måltider, bordbønn og lørdagsgodt har gradvis blitt mer løse og erstattes av innstillingen: "Gi meg det jeg vil ha nå!"
For å overvinne fråtsing kreves det at man kultiverer selvbeherskelse og fokuset som følger når man forstår det egentlige målet med ting og hvilken rolle det bør tilskrives i tilværelsen. Det er ikke noe feil å nyte mat eller drikke, men det bør gjøres med måte, som med alt her i livet.
Klostre har til alle tider strebet etter å mestre appetitten ved å unngå smaksrike retter som stimulerer sansene og i stedet opprettholde et enkelt, magert kosthold. Mange religioner har strenge kostholds-regler og tabuer som avgrenser akseptabel mat. De angir hvordan, når og i hvilke mengder det bør inntas. Innen jødedommen kalles det "kosher". Buddhismen har også kostholds-tabuer mot alkohol, løk, hvitløk, kjøtt og ingefær. Et annet viktig påbud innen religionen er fasten som er en metode for å trene viljen og samtidig rense kropp og sinn; noe også dagens kostholdseksperter anbefaler.
Det kommer også en serie om "De syv hellige dyder".
Kontakt gjerne journalisten: [email protected]
