Floridas guvernør og republikansk presidentkandidat, Ron DeSantis, sa den 27. oktober at Kina er en «nøkkelspiller» i konfliktene i Ukraina og Israel.
På et arrangement arrangert av den Washington-baserte konservative tenketanken Heritage Foundation sammen med Epoch Times, anla DeSantis en skarp tone mot Beijing angående involveringen deres i konfliktene i Ukraina og Gazastripen.
"KKP holder både Iran og Russland flytende økonomisk sett", sa DeSantis i talen sin ved å bruke akronymet for Det kinesiske kommunistpartiet. "Kina kjøper enorme mengder iransk olje på det svarte markedet og beriker dermed mullaene. Russland selger gass og mye, mye mer til Kina. Det styrker Russlands krigsmaskin."
DeSantis fortsatte med å si at den langvarige konflikten mellom Ukraina og Russland som startet i februar 2022, "til syvende og sist vil være til fordel for Kina fordi den vil distrahere Amerika og tømme våre allerede minkende, vestlige våpen- og ammunisjonslagre."
Selv om USA vil støtte Israel i å forsvare seg selv, sa han at han tror at Kina "liker Hamas-Israel-konflikten".
"Det er åpenbart at slik verden har utviklet seg de to siste årene, er dette til fordel for Kina", sa han. "Det er ingen tvil."
"Trusselen fra KKP krever vårt primære fokus og vår oppmerksomhet akkurat nå. Dette er den første, virkelige, jevnbyrdige konkurrenten vi har håndtert i vår levetid."
Biden-administrasjonen har vært tilbakelent eller unnlatt å håndheve sanksjoner mot Iran som eksporterer olje til Kina og har gitt droner til Russland. DeSantis sa at Russland har solgt gass og "mye, mye mer til Kina".
Han klandret de "dårlige avgjørelsene USA’s styrende klasse har tatt" og for den økonomiske innflytelsen Kina nå har over den amerikanske økonomien. Han understreket at USA har gitt Kina status som favoritt-handelsnasjon og har tillatt Beijing å være en del av Verdens handelsorganisasjon.
"Og Kina har store ambisjoner. De ønsker å være den dominerende makten i hele verden, og de samler hele samfunnet for å kunne nå dette målet", sa han. "Dermed utgjør dette en formidabel trussel som krever en helhetlig tilnærming."
Han advarte at "en verden dominert av KKP, vil oppleve at de eksporterer sin autoritære visjon over hele kloden".
"Dette vil være en verden preget av internettpoliti, kunstig intelligens, ansiktsgjenkjenning og sosiale poeng. Det vil ende med å skape en global dystopi, og dette er et regime som du ikke ønsker skal ha kontroll eller innflytelse over samfunnet vårt, sa han. Han sammenlignet også Kina-trusselen med Sovjetunionens innsats for å spre kommunismen over hele verden.
Dødstallene som det kinesiske regimet er ansvarlig for i løpet av sine rundt 70 år med styre "kan meget vel være det høyeste fra noe styresett i historien og dreier seg om titalls millioner". Regimets dekkoperasjon av Covid-19-pandemien har "satt resten av verden i stor fare", tilføyde han.
DeSantis lovet at hvis han ble valgt, ville han omorganisere USA’s utenrikspolitikk for å prioritere Indo-Stillehavsregionen for å forsvare USA’s nasjonale sikkerhet. For å avskrekke KKP's-aggresjon, sa han, kreves det at USA projiserer styrke, som vil si å styrke det amerikanske forsvaret og hindre kinesiske ambisjoner mot Taiwan, frigjøre "Amerikas fulle økonomiske potensiale", sikre USA’s teknologiske dominans og tette smutthull ved grensen.
Florida-guvernøren har opprettholdt en hard linje mot Kina i løpet av sin periode, blant annet ved å begrense kinesiske kjøp av eiendommer i staten og forby det kontroversielle Beijing-finansierte "Confucius Institute"-programmet i skolene. I september påla han utdanningsdepartementet i Florida å kutte statlige midler til fire skoler, med henvisning til deres "direkte bånd til KKP", som han mente "utgjør en overhengende trussel mot helse, sikkerhet og velferd til disse skolenes elever og til offentligheten".
Under en spørretime med DeSantis stilte Heritage Foundation-president Kevin Roberts og Epoch Times’ seniorredaktør Jan Jekielek guvernøren spørsmålet om menneskerettigheter bør knyttes til USA’s handelspolitikk med Kina.
"Tradisjonelt har menneskerettigheter vært knyttet til handel eller handel har vært knyttet til menneskerettigheter", sa Jekielek, programleder for EpochTV’s "American Thought Leaders".
"Jeg mener menneskerettigheter er noe som er bra å stå opp for. Hva er den konkrete interessen? Jeg tror den informerer om en konkret interesse fordi dette er en av de store svakhetene ved KKP", sa DeSantis. "Det de til slutt prøver å eksportere rundt i verden, er noe som vil kvele menneskelig frihet. Visjonen deres er en dystopisk visjon."
DeSantis sine uttalelser kom timer før Kinas utenriksminister Wang Yi hadde møte med president Joe Biden i Det hvite hus. Regimets øverste diplomat er i Washington i møter med høytstående tjenestemenn i Biden-administrasjonen, inkludert utenriksminister Antony Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan. Administrasjonen har definert sitt forhold til regimet som "strategisk konkurranse" i stedet for direkte motstand.
Sammen med advarsler om Kina fremhevet DeSantis andre temaer i sin store utenrikspolitiske tale, blant annet den siste konflikten mellom Israel og Hamas som startet den 7. oktober og er den største endagsmassakren av jøder siden Holocaust, men også grensesikkerheten i krisen på grensen mellom USA og Mexico.
Under spørrerunden bemerket DeSantis trenden med venstreorienterte regjeringer i Latin-Amerika.
"Vi bør ha en oppdatert versjon av Monroe-doktrinen for vårt eget nabolag i dette århundret", sa han og refererte til et prinsipp fra slutten av 1800-tallet som vurderte forsøk fra Europa å gripe inn i Amerika, som en potensiell, fiendtlig handling mot USA.
DeSantis understreket at USA nå er ved "det avgjørende tiåret" for å "stoppe landets tilbakegang" og takle utfordringen fra Kina.
"Når alt kommer til alt har Kina mange forpliktelser. De har mange svakheter", sa han. "De ønsker å opprettholde stålkontroll over befolkningen på ubestemt tid", men vi ser økende tegn på at dette nå slår sprekker "fordi de ikke gjør det som må til for at enkeltindivider til slutt skal blomstre."
