I den kristne etikklæren er "de syv hellige dygdene", også kalt "du syv himmelske dygdene", de positive omvendte egenskapene til "de syv dødssyndene". For å oppnå et fullbyrdet, åndelig liv og være i harmoni med omverdenen, er det nødvendig å kultivere disse syv dygdene som er ydmykhet, generøsitet, kyskhet, medmenneskelighet, måtehold, tålmodighet og flid.
Les del 3 om kyskhet.
Industria er det latinske uttrykket som innen den tidlige kirken betegnet den hellige dygden flid; det motsatte av dødssynden latskap. Flid er en essensiell del av den kristne, så vel som den konfusianske arbeidsmoralen. Den viser til et menneskes ansvarsbevissthet, grundighet, målrettethet og trofasthet i arbeidet, i sin selvutvikling eller i sin streben etter de målene personen vil oppnå. Det flittige temperamentet som anser at arbeidet i seg selv er et gode, sees i et positivt lys av stort sett hele samfunnet og settes pris på av alle. En slik person er godt rustet til å holde ut vanskeligheter og betrakter vanskeligheter kun som fartsdumper på veien.
Flid er en forutsetning for fremgang. Naturhistorikeren og også USA's 26. president, Theodore Roosevelt, sa: "Aldri i historien har en mann som har levd et latmannsliv etterlatt seg et navn som er verdt å huske". Det er ingen sann tilfredsstillelse i å leve et latmannsliv der et menneske sløser bort sitt potensiale i jakten på endeløse, innholdsløse fornøyelser. Det fine med gevinsten som er fortjent gjennom iherdig strev, er desto mer velsmakende, og hederlig arbeid er av en mer velbalansert, solid og beskjeden karakter.
Hvis du ikke legger ved på bålet, vil vannet gradvis kjøle seg ned.
Psykologiske faktorer som innvirker på en persons evne til å være flittig, inkluderer disiplin, ansvarsfølelse, konsentrasjon, dedikasjon og motivasjon. Flittige elever blir de beste i klassen. De som anstrenger seg ekstra, vinner andres velvilje. En ansatt som er mer iherdig enn sine medarbeidere, ses sannsynligvis på som en viktig ressurs og tildeles stadig større ansvar. Løftet om bedre økonomi, akademiske muligheter eller sosial status er derfor insentivet som motiverer de fleste til handling. En gründer, president, leder eller en person som har oppnådd høy status i karrieren, har ofte nådd dit gjennom å være hardtarbeidende og pliktoppfyllende.
Talent eller visse privilegier fremmer et individs start i livet, men de er ingen erstatning for motivasjon, lidenskap og tørst etter noe som ikke kan kjøpes for penger. Mange talentfulle individer mangler drivkraft; så flid slår talent hvis talentet ikke jobber.
En person velger sin egen vei og gjør sine egne valg. Han kan velge generøsitet eller grådighet, avholdenhet eller begjær, å tilgi eller hevne, flid eller latskap, og han velger de oppofringene han selv ønsker å gjøre. Hvis han ikke uselvisk gjør oppofringer, tvinges han sikkert av omstendighetene til å gi opp noe. Å ikke ofre noe i livet, er umulig.
Men noen ganger er det vanskelig å starte på noe nytt, og størrelsen på et prosjekt kan ved første øyekast føles enormt. Den som vil flytte fjell, må begynne med å løfte bort småstein. Den amerikanske 1800-talls forfatteren, Mark Twain, skrev i samme ånd: "Hemmeligheten med å bevege seg fremover, er å begynne. Hemmeligheten med å begynne er å bryte ned dine store, overveldende oppgaver til små, overkommelige delmål og siden ta fatt i det første". Hvert skritt avslører en ny sjanse, og den eneste umulige reisen er den som man aldri begynner.
Arbeidsomhet er en dygd, men den kan også føre til en ytterlighet. "Karoshi” er et japansk uttrykk som betyr "død av overarbeidelse" og viser til et fenomen som har blitt stadig vanligere i Japan siden 1970-tallet; arbeidere som plutselige dør i tjeneste. Karoshi oppstår som et resultat av den brutale, japanske kontorkulturen der ansatte forventes å etterleve en arbeidsmoral som grenser til total selvforsakelse; å være lojal til det siste og aldri klage.
Skammen knyttet til å ha fri på helligdager og tabuet rundt å kritisere arbeidsgivere eller eldre i japansk kultur, kan spores tilbake til den føydale tiden med bushido-filosofi og gjør slik at flertallet av japanere ikke tar ut den fritiden de har krav på. De lever på sultegrensen bare for å klare arbeidsmengden, lider under psykisk stress, jobber overtid uten kompensasjon og tar ofte det siste toget hjem. Som en følge dør det årlig mange i landet av slag eller hjerteinfarkt, og Japans regjering anklages ofte for å dekke over den virkelige situasjonen. En del japanere ser "karoshi" som noe hederlig.
Innen kristendommen vektlegger man flid og tro som ses på som gjensidig utfyllende. Tro er forutsetningen for flid. Uten noen som helst tro ville en person være redd for alle tenkelige ting som kan skje. Redselen for det ukjente og det usikre får derfor folk til å holde fast ved det kjente; som et skip som ligger trygt og stille i havn. Men det er ikke det et skip er bygget for. En del personer er redde for å mislykkes, men ofte lærer vi mer gjennom å falle enn gjennom å bli hyllet. Det er mulig at de beste veiene iblant bare kan oppdages ved først å gå seg vill noen ganger.
Tro er et menneskelig instinkt, men tro uten flid er resultatløst.
I kjernen snakker alle religioner om foredling av karakteren, noe som er en forpliktelse som krever flid og stadig selvransakelse. Det kan være en person som vier seg til kunst, sport, driver en bedrift eller sysler med noe annet. Han vil garantert stige til neste nivå av fortreffelighet når han kombinerer yrket sitt med genuin kultivering av kropp og sjel. Å utvikle en ferdighet er derfor som å koke vann der temperaturen gradvis blir høyere ved at du kaster ny ved på bålet, hver dag uten avbrudd. Men hvis du unnlater å ta hånd om bålet, vil vannet gradvis kjøle seg ned.
Les del 5 om medmenneskelighet.
Kontakt skribenten: [email protected]
