Ad i artikkel &#8211; AdSense<div class="textwidget custom-html-widget"><script async src="https://pagead2.googlesyndication.com/pagead/js/adsbygoogle.js?client=ca-pub-9081274789260143" crossorigin="anonymous"></script>
<ins class="adsbygoogle" style="display: block; text-align: center;" data-ad-layout="in-article" data-ad-format="fluid" data-ad-client="ca-pub-9081274789260143" data-ad-slot="3195448904"></ins>
<script>
 (adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});
</script>
</div><div class="textwidget custom-html-widget"><img alt="AD" src="https://www.epochtimes.cc/static/images/ads/728x90.png" /></div>

Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>EU ønsker å øke antallet deportasjoner og åpner for muligheten til å opprette «returknutepunkter» utenfor EU for avviste asylsøkere.</h3>
«Det europeiske systemet må være tydelig på at når noen får et returvedtak, blir de bedt om å forlate ikke bare landet, men EU som helhet», sa Magnus Brunner, EUs migrasjonskommissær, på et pressemøte tirsdag.
For at forslaget skal fungere, må EU imidlertid overbevise opprinnelseslandene om å ta tilbake sine borgere. Ifølge Brunner jobber EU-kommisjonen og medlemslandene med dette.
I dag er det bare 20 prosent av dem som får utvisningsvedtak, som faktisk blir utvist fra EU-landene.
<hr />
<h1>Les mer</h1>
&nbsp;
<h3>7 fordeler med krydderblandingen karri</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/spices-541974_1920-1130x664.webp" alt="Den indisk krydderblandingen, karri, blandes på forskjellige måter i ulike regioner i India." />
&nbsp;
<h3>Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen</h3>
<img class="les-mer-bilde" src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/fullmane-103144158-8212321-103158546-6714524-1130x664.webp" alt="Mange tror at månens periodiske forandring har en effekt på menneskene. Foto: Hermann Schmider" />
<hr />
<style>
 .les-mer-bilde { 
 width: 150px; 
 height: auto; 
 max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */ 
 display: block; /* Hindrer inline problemer */ 
 margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */ 
 }
 @media screen and (max-width: 600px) { 
 .les-mer-bilde { 
 width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */ 
 height: auto; /* Bevarer bildeforhold */ 
 } 
 } 
</style>
Kommissæren sier at EU må finne «innovative» løsninger for å håndtere ulovlig migrasjon.
Migrantorganisasjoner kritiserer EUs forslag som de mener svekker retten til asyl og fører til flere interneringer.
«Vi kan sannsynligvis forvente at flere mennesker vil bli sperret inne i utlendingssinternater over hele Europa, at familier vil bli skilt fra hverandre og folk vil bli sendt til land de ikke engang kjenner», sier Silvia Carta fra Platform for International Cooperation on Undocumented Migrants, ifølge AP.
EUs forslag om å øke antallet deportasjoner og «returknutepunkter» vil nå bli sendt til EU-parlamentet for godkjenning av medlemslandene.

EU ønsker å øke antallet deportasjoner og åpner for muligheten til å opprette «returknutepunkter» utenfor EU for avviste asylsøkere.
«Det europeiske systemet må være tydelig på at når noen får et returvedtak, blir de bedt om å forlate ikke bare landet, men EU som helhet», sa Magnus Brunner, EUs migrasjonskommissær, på et pressemøte tirsdag.

For at forslaget skal fungere, må

EU vil øke antallet deportasjoner

<h3>I "Norse Myths" av Alex Friths og Louise Stowell blir barn introdusert til de klassiske fortellingene våre om guder, jotner, magi og heltemot. Vi blir kjent med Odin, Tor og Loke. Det blir fortalt hvordan man trodde at verden oppsto og hvordan den uungåelig vil ende ved Ragnarok.</h3>
Etter at Norden ble kristnet, har vår norrøne mytologi fremfor alt blitt bevart i to skrifter, "Den poetiske Edda" og "Snorres Edda". Den første har trolig blitt skrevet ned på 800-1000-tallet, mens sistnevnte ble skrevet tidlig på 1200-tallet. Den norrøne mytologien var opprinnelig ikke nedskrevet. Fortellingene overlevde i hovedsak gjennom muntlig tradisjon. I fjor kom en oversettelse av Alex Friths og Louise Stowells bok til Sverige og het ”Fornnor­diska myter och sagor”. På dansk heter den "Nordiske Myter", mens en norsk utgave er enda ikke kommet. Boken er rettet mot barn. Når fortellingene forenkles, møter vi historiene i en mer opprinnelig form, som kanskje ligger nærmere slik historiene en gang i tiden ble fortalt.
<blockquote>Der oppe jages Sol og Måne av hver sin ulv, noe som forklarer hvorfor vi har dag og natt.</blockquote>
Boken går kronologisk til verks og begynner med at intethetens kaos reduseres gjennom kjempen Ymer. Til forskjell fra Abrahams skapelsesberetning ansees ikke opprinnelsen til vår verden å stamme fra bevisstheten. Ymer betraktes ikke som en guddom, ikke heller Bure som oppstår fra rimfrosten.  Det er først når Bure og en jettekvinne avler sønnen Bor som gifter seg og får barn med Bestla, at gudene dukker opp. Gudene Vile, Ve og Odin skaper verden slik vi kjenner den, og dette gjør de ved help av Ymers levninger. Vår verden er med andre ord skapt av restene av en tidligere eksistens.
Det som har gått forut for verden, kalles Ginnungagap. Det som er påtagelig i denne skapelsesberetningen, som unektelig har mange likheter med eksempelvis gresk mytologi,  er at behovet for å rettferdiggjøre vår eksistens ikke er like stor som i de monoteistiske religionene. Selv om gudene har skapt verden i sin nåværende form, finnes det en virkelighet som eksisterte tidligere. Ærbødigheten for vår uvitenhet er til å ta og føle på, noe som gjerne er tilfelle når mennesker lever i mindre sammenhenger; i en delvis uutforsket verden.
Samarbeidet mellom gudene står sentralt. Det er Vile som gir menneskene evnen til å tenke og ha følelser, Ve som åpner øynene og munnene deres og Odin som gir dem liv. De første menneskene, Ask og Embla, fører tanken til Adam og Eva som stammer fra jorden og et ribbein, mens Ask og Embla kommer fra trærne Ask og Alm. Selv om menneskene ikke mister sin Midgard, som Adam og Eva gjør i Eden, oppstår det stridigheter mellom gudene og menneskene.
Stridighetene er mest påtakelige i fortellingen om Mundilfare, som mente at de to barna hans var vakrere enn gudene. Datteren blir kalt Sol og sønnen Måne. Odin ble sint. Fordi barna er så vakre, plasserer han dem i himmelen. Der oppe jages Sol og Måne av hver sin ulv, noe som forklarer hvorfor vi har dag og natt.
En annen likhet med kristen og jødisk tro er forbindelsen mellom trær og kunnskap. I norrøn mytologi har vi verdenstreet som Odin henger fra i ni døgn for å oppnå kunnskap. Odin lar seg til og med bli stukket av et spyd for å kunne avsløre så mye som mulig av dødsrikets hemmeligheter. Gjennom viljen til å være allvitende, ansees Odin som den viktigste guden i norrøn mytologi. Han er likevel bare i stand til å ha en allvitende vilje fordi han, i likhet med alt annet, er underlagt tidenes gang.
Odins kløkt stilles opp mot sønnen Tors impulsivitet. Den mest talende fortellingen om Tor er nok den der han i sin iver etter å fange den største fisken, lykkes å fiske opp Midgardsormen. Denne ormen er så stor at den rekker rundt hele verden og kan bite seg selv i halen. Tor tar imidlertid ikke uhellet, som han og kameratene med nød og neppe overlever, særlig alvorlig, men ler av det.
<figure style="width: 594px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/03/fornnordiskamyterochsagorbild2-131940520-6810.jpg" alt="" width="594" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Kunstverk av John Bauer (1882-1918) som forestiller Loke og Idun. I kurven ligger eplene som gjør gudene unge. Foto offentlig eie</figcaption></figure>
Den tredje karakteren som gis mye oppmerksomhet i boken, er Loke, en kjempe som lever blant gudene. Han mangler lojalitet til dem. til tross for sitt broderskap med Odin. Ingenting er selvfølgelig med Loke, verken kjønn eller art. Midgardsormen er bare ett av flere skremmende vesener som han er i slekt med.
En fortelling som avslører Lokes karakter, er den der den gode guden, Balder, blir immun mot skade. Fordi Balder har hatt mareritt som avslører at han skal dø, krever moren, Frigg, en ed fra alt som eksisterer, om å ikke skade ham. Den eneste som unnslipper, er en misteltein fordi den ser så harmløs ut. Gudene har det moro med å kaste alle tenkelige ting mot Balder som i og med eden preller av den store guden. Loke irriterer seg over Balder, som han synes er selvgod. Han endrer utseendet til en gammel kvinne og lykkes på denne måten å få ut av Frigg at en misteltein ikke har gitt noe løfte.  Loke henter mistelteinen og får en av gudene til å kase den på Balder. Mistelteinen treffer målet, og Balder faller død om.
Det er mye å reflektere over i denne fortellingen. Som så ofte i tragedier, ser Balder ut til å realisere en selvoppfyllende profeti. Hvis Frigg ikke hadde krevd en ed fra alt og alle, ville ikke Lokes irritasjon ha blitt vekket. Loke har det vanskelig med det perfekte, og han er i konstant opposisjon til alt som er trygt og velkjent. Loke har sluppet unna med sine tidligere ugjerninger, men for denne forbrytelsen blir han dømt til å bli lenket fast i underverdenen. Der skal han forgiftes med slanger til tidenes slutt.
I tillegg til fortellinger om Odin, Tor og Loke, inneholder "Norse Myths" også fortellinger om jotnene. Relasjonene mellom guder og jotner er mild sagt anstrengt, muligens fordi gudene nedstammer fra jotnene og har skapt vår verden av kroppen til en jotnes døde kropp. En annen fortelling i boken er den om kjempen Tjase som kidnapper ungdommens og fruktbarhetens gudinne, Idun, og hennes kurv med epler.  Det er disse fruktene som holder gudene unge. På samme måte som Odins allvitenhet er gjenstand for en kunnskapsprosess, krever gudenes ungdom føde. Når Idun blir borte, begynner gudene å eldes.
Som vanlig når det skjer ugagn blant gudene, har Loke en betydelig finger med i spillet. Grunnen til at jotnen kidnappet Idun, var at Loke ble bortført av jotnen da han var i ørnehavn på grunn av sin uforsiktighet. Loke ble løslatt på betingelse av at han skulle bringe Idun og fruktene hennes til jotnen. Til slutt er det imidlertid Loke som klarer å redde dagen. Siden han var den siste som spiste et ungdommens eple, er han den eneste som har makt til å redde Idun. Når han på slutten av fortellingen blir stilt til ansvar for ulykken han har forårsaket, konstaterer han at det også var han som til syvende og sist reddet dem.
Som fortelling er historien om valkyrien Brynhild, som venter på å bli reddet fra sitt fengsel av Sigurd, kanskje den sterkeste. Brynhilds oppgave er å bringe døde krigere til Valhall. Der venter et liv i lek og fest dem. Etter at Odin har beordret henne til å hente hjem en tapper kriger, adlyder hun ham ikke, men velger en annen som hun finner enda sterkere. Odin blir rasende og dømmer henne til å leve i en hall omringet av ild. Hun blir først befridd når en mann redder henne og tar henne til kone. Når hun blir reddet, er hun ikke lenger en valkyrie, men en vanlig dødelig.
Når Sigurd kommer til unnsetning, vil han ta henne til kone, men han måtte først finne en skatt til dem. Han begir seg derfor ut på eventyr. Når han møter en dronning som vil at han skal gifte seg med datteren, Gudrun, blir han lurt til å drikke glemselens brygg. Morgenen etterpå har han en vag følelse av at han burde vært et annet sted, men han kan ikke lenger huske Brynhild.
<blockquote>Velstanden vil blomstre på nytt, og to mennesker overlever apokalypsen.</blockquote>
Skjebnen vil at Sigurd, til tross for sitt hukommelsestap, befrir Brynhild fra fangenskapet. Han hjelper svogeren, Gunnar, med å redde henne, slik at han kan ta henne til ektemake. Det er i Gunnars skikkelse at Sigurd klarer å redde henne, og Brynhild gifter seg med Gunnar, men bærer bitterhet i hjertet over at det ikke var Sigurd som befridde henne. Da hun finner ut at Sigurd faktisk lever og at han har giftet seg, bestemmer hun seg for å myrde ham. Etter drapet legger hun seg på bålet der Sigurds døde kropp skal brennes og følger ham inn i døden, der de til slutt møtes.
Det siste kapittelet i boken handler naturligvis om Ragnarok. Tanken om at vi går mot en uungåelig undergang, skiller seg fra den fremskridende tanken som har preget Vesten siden opplysningstiden. I den norrøne myten blir ikke verden bedre, men snarere verre. De nevnte ulvene, som jakter på Sol og Måne, vil en dag innhente sitt bytte. I det hele tatt vil de farene som gudene har holdt i sjakk, som den utspekulerte Loke, slippes løs og skape kaos. En siste kamp vil bryte ut. Der vil gudene delta, selv om utfallet er gitt på forhånd.
Men asken er, som det heter, den beste jorden. Verdenstreet vil blomstre på nytt, og to mennesker overlever apokalypsen; Liv og Livtrasir. Selv gudebarn av Odin og Tor overlever.  Og fra dødsriket sies det at Balder og hans hustru, Nanna, skal vende tilbake.
Å formidle norrøne fortellinger til den yngre generasjonen er å vise dem en verden av fantasi og en sterk livsfølelse. Mytologier beskrives i vår tid gjerne som en tro, som en mer individuell mening eller overbevisning, men de er snarere et uttrykk for menneskenes felles forundring og forsøk på å opprettholde en ordning i sin verden. Når vi leser historier og myter, ser vi at troen på slikt som guder, kjemper og uhyrer kommer fra det liv som menneskene levde, som en del av en natur som både skremte og lokket. Hos menn blir motet den fremste dygden, og mot innebærer et alvor i forhold til en oppgave.
Når verdenstreet visner, er det sannsynligvis bare en hvilepause før det er på tide å blomstre igjen.
Kontakt gjerne skribenten: anton.carlson@epochtimes.se

Litteratur

I "Norse Myths" av Alex Friths og Louise Stowell blir barn introdusert til de klassiske fortellingene våre om guder, jotner, magi og heltemot. Vi blir kjent med Odin, Tor og Loke. Det blir fortalt hvordan man trodde at verden oppsto og hvordan den uungåelig vil ende ved Ragnarok.
Etter at Norden ble kristnet, har vår norrøne mytologi fremfor alt blitt bevart i to skrifter, "Den poetiske Edda"

Vi viderefører vår rike arv til barna

<h3>Den 27. mars offentliggjorde regjeringen i Storbritannia den nyeste <a href="https://www.gov.uk/government/publications/six-monthly-report-on-hong-kong-july-to-december-2024/six-monthly-report-on-hong-kong-1-july-to-31-december-2024#conclusion">halvårsrapporten</a> om Hongkong. Rapporten dekker Hongkongs politiske, juridiske og menneskerettslige situasjon fra juli til desember 2024.</h3>
Rapporten slår fast at Hongkongs frihets- og menneskerettighetssituasjon stadig forverres. De kritiserte Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) for ikke å ha oppfylt forpliktelsene i den kinesisk-britiske felleserklæringen.
I forbindelse med implementeringen av National Security Law, NSL, (Nasjonal sikkerhetslov) i Hongkong i 2020 har de lokale myndighetene ytterligere innskrenket den politiske friheten og pressefriheten, ifølge rapporten. Mange demokratiforkjempere og dissidenter har enten blitt tiltalt eller dømt.
Per november 2024 har 304 personer blitt arrestert i henhold til NSL for påståtte «nasjonale sikkerhetsforbrytelser». 176 av dem har blitt straffeforfulgt.
Etter at Safeguarding National Security Ordinance (vedtekt om ivaretakelse av nasjonal sikkerhet) ble innført i mars 2024, var totalt 15 personer arrestert i henhold til denne loven ved ferdigstillelsen av den britiske rapporten. Fire av dem ble siktet for oppvigleri, og tre av dem ble dømt.
Ifølge rapporten står også Hongkongs rettslige uavhengighet overfor utfordringer. Hongkongs domstoler er blitt strengere i sine dommer når de behandler saker som gjelder nasjonal sikkerhet, og NSL gir den øverste lederen større myndighet i saker som gjelder nasjonal sikkerhet enn domstolene.
Rapporten kritiserer Hongkong-regjeringen for den fortsatte undertrykkelsen av demokratiet. Den nevner spesielt rettssaken mot de prodemokratiske <a href="https://www.theepochtimes.com/epochtv/45-hongkongers-250-years-the-grim-realities-of-hong-kongs-political-trials-mark-clifford-5778039">primærvalgene</a> og forverring av pressefrihet, inkludert <a href="http://theepochtimes.com/china/year-end-review-of-major-events-in-hong-kong-in-2023-post-5557294?_gl=1*1lr2uz4*_ga*NDcyMjAwOTExLjE3MTQ5MDcwODI.*_ga_RD0QM5H02Q*MTc0NDU3MzYyNy4xMDYuMS4xNzQ0NTc1NjExLjAuMC4w">anklagene</a> mot ledende ansatte i Apple Daily for «konspirasjon med utenlandske krefter» i henhold til NSL, domfellelsen av redaktøren for «Stand News» for oppvigleri og den midlertidige stengningen av Epoch Times.
Rapporten kritiserte også KKPs transnasjonale undertrykkelse og fordømte den nasjonale sikkerhetsavdelingens beslutning om å utstede <a href="https://www.theepochtimes.com/world/ottawa-denounces-beijings-canadian-sanctions-arrest-warrants-for-hong-kong-activists-5781779">arrestordre</a> og utlove en dusør på 1 million Hongkong-dollar (128.000 amerikanske dollar) på seks utenlandske Hongkong-aktivister den 24. desember 2024. De seks aktivistene var Chung Kim-wah, Tony Chung Hon-lam, Carmen Lau Ka-man, Victor Ho Leung-mau, Joe Tay King-kei og Chloe Cheung Hei-ching. Den nasjonale sikkerhetsavdelingen i politiet har så langt utstedt til sammen 19 arrestordre på utlendinger som bor i Hongkong.
Rapporten konkluderer med at Kina i henhold til den kinesisk-britiske felleserklæringen gikk med på at Hongkong skulle ha en høy grad av selvstyre og garanterte at Hongkongs sosiale og økonomiske system, levemåte og beskyttelse av rettigheter og frihet skulle fortsette. I andre halvdel av 2024, perioden som rapporten dekker, brøt imidlertid KKP disse garantiene.

Den 27. mars offentliggjorde regjeringen i Storbritannia den nyeste halvårsrapporten om Hongkong. Rapporten dekker Hongkongs politiske, juridiske og menneskerettslige situasjon fra juli til desember 2024.
Rapporten slår fast at Hongkongs frihets- og menneskerettighetssituasjon stadig forverres. De kritiserte Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) for ikke å ha oppfylt forpliktelsene i den kinesi

Hongkongs menneskerettighets-situasjon forverres stadig

<h3>"Du kan ikke koble punktene ved å se fremover. Du kan bare koble dem ved å se bakover. Du må derfor stole på at punktene på en eller annen måte vil kobles sammen i fremtiden", sa tidligere Apple-direktør, Steve Jobs, i talen sin ved Stansford University i 2005.</h3>
I talen forklarte Jobs hvordan han, etter å ha droppet ut av høyskolen, ble værende på campus og deltok i et kalligrafikurs. Jobs ga æren til Apple Macs vakre typografi til det kurset og en av grunnene til at Mac sin typografi ble utrolig vakker.
Jobs tok kalligrafikurset fordi han likte det. Han forsto ikke hvor viktig det ville bli for den fremtidige suksessen.
Inspirert av Jobs sine innsiktsfulle refleksjoner, har jeg tenkt mye på prikkene gjennom livet mitt, men på en svært annerledes måte ved å tenke tilbake på hvordan <a href="https://www.theepochtimes.com/t-art">kunsten</a> har påvirket mitt velvære. Mange av oss, på et eller annet tidspunkt, har nok en gang sett på helse og velvære i lys av maten og væsken vi inntar, men vi har kanskje ikke tenkt over hvordan kunsten vi bruker, har innflytelse på livskvaliteten vår.
<figure id="attachment_3408598" aria-describedby="caption-attachment-3408598" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/07/01/Pietro_Paolini_-_Allegory_of_the_Five_Senses_-_Walters_372768-1200x848.jpg"><img class="wp-image-3408598" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/07/01/Pietro_Paolini_-_Allegory_of_the_Five_Senses_-_Walters_372768-600x424.jpg" alt="Five senses" width="600" height="424" /></a><figcaption id="caption-attachment-3408598" class="wp-caption-text">"Allegorien over de fem sansene". Ca 1630 av Pietro Paolini. Olje på lerret,  1,25 m x 1,73 m. Walters Art Museum, Baltimore. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
<h3>Jente møter mesterverk</h3>
Kunst har alltid vært en del av livet mitt. Jeg har vært heldig som har fått besøke mange av verdens beste gallerier og museer, slik som Louvre i Paris, Rijksmuseum i Amsterdam, State Hermitage Museum i St. Petersburg, Russland, Metropolitan Museum of Art i New York og andre. Fordi jeg har bodd mesteparten av livet med bare kort avstand til Londons kunstinstitusjoner i verdensklasse, har jeg stor kunst praktisk talt rett utenfor dørterskelen min.
Det første møtet med et mesterverk har etset seg fast i sinnet mitt. Det var på en skoletur til et galleri i London da jeg var rundt elleve år gammel. Jeg så en rød kulltegning forsiktig gjengitt for hånd av Raphael Leonardo da Vinci eller lignende. Du får tilgi minnet mitt. Jeg husker ikke denne viktige detaljen fra da jeg var elleve år.
Jeg var imponert over den nydelige skildringen, men jeg klarte ikke helt forklare hvorfor. Jeg tror ikke engang at jeg forsto motivet. Men tegningen fascinerte meg i en slik grad at da skoleklassen gikk videre, ble jeg bare stående og stirre på dette mystiske mesterverket.
<figure id="attachment_3411403" aria-describedby="caption-attachment-3411403" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/07/03/7_9_Art-gallery-of-Italian-art-1.jpg"><img class="wp-image-3411403" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/07/03/7_9_Art-gallery-of-Italian-art-1-600x466.jpg" alt="Epoch Times Photo" width="600" height="466" /></a><figcaption id="caption-attachment-3411403" class="wp-caption-text">Italienske malerier i Nasjonalgalleriet i London. Foto: Alex Segre/Shutterstock</figcaption></figure>
Rundt 10 år etter den første hendelsen, brukte jeg mang en lunsjpause på å sitte på Old Masters gallery ved London Tate Gallery (nå Tate Britain) som bare lå et steinkast fra der jeg jobbet. Da jeg satt blant disse mesterverkene, fikk jeg alltid pusterom og trøst, uansett hva som skjedde i livet mitt.
Disse opplevelsene jeg hadde med tradisjonell kunst, så ut til å ha en evne til å løfte meg opp. Jeg tenkte tilbake på annen kunst som hadde gjort dypt inntrykk på meg for å forstå mer.
<h3>Monet og mer</h3>
Jeg glemmer aldri da jeg så Monets "Vannliljer" på en skoleutvekslingstur til Paris i 1991. På den tiden var jeg full av beundring for alt Monet hadde laget.
Monet malte serien med vannliljer slik at den spenner over to ovale gallerier i Orangerie Museum og dekker over 90 meter.
Jeg gikk rundt i et av de ovale galleriene med øynene festet på Monets pastellblå-rosa-grønne vannliljer som så ut til å danse i lyset. Etter hvert som føttene mine fulgte galleriets kurve, ble jeg mer og mer hypnotisert av det myke fargespillet, slik at jeg ikke så en liten avsats på golvet der golvet møtte veggen. I et øyeblikk mistet jeg fotfestet og gled. Jeg strakte instinktivt armene fram for å få igjen balansen, og jeg ga nesten Monets bilde en high-five. Det er unødvendig å si at jeg var skrekkslagen. Jeg ble vekket av den øredøvende, fryktelige stillheten (som ser ut til å følge ethvert uhell) av en galleri-vakt som skrek til meg på fransk. Det var ikke mitt stolteste møte med kunsten, men jeg lærte mye av det.
Monets "Vannliljer" trollbandt meg i en slik grad at jeg bokstavelig talt mistet fotfestet. Jeg innser nå at det er hva mye av den moderne kunsten gjør. Den desorienterer oss snarere enn å veilede oss.
Når jeg tenker tilbake på mitt pinlige, nære møte med Monets kunst, ble jeg overrasket. Bare to andre malerier innen moderne kunst har gjort et varig inntrykk på meg. Det første var "Sengen min", laget i 1998 av den britiske artisten, Tracey Emin.
Emins installasjon besto av hennes uoppredde seng mens hun var midt inne i et mentalt sammenbrudd. Sengen var tilgriset av sigarettpakker, vodkaflasker, skitne papirlommetørklær og lignende. Dette var tenkt å være en tankevekkende provokasjon. Det fikk meg til å spørre om jeg hadde redd opp sengen den morgenen. Det fikk meg ikke til å strebe etter å bli et bedre menneske, men fikk meg til å tenke på å gjøre rent i huset. Det bragte bare frem følelsen av motbydelighet og en del medfølelse med Emin.
Emins kunst føltes altfor likt det jeg så i nyhetene: En beskrivelse av noens liv, uten noe positivt.
Det andre var en kunstinstallasjon ved Tate Modern som fikk meg til å love å aldri komme tilbake dit igjen. Den uakseptable installasjonen var en samling av fargerike totemlignende påler med suffragette- og feministiske protest-krigsrop. Jeg forlot Tate Modern i stille protest.
Jeg innså at kunst av Monet, Emin og dess like ikke var noe for meg. Jeg lengtet etter kunst med en forløsende kvalitet. Jeg søkte rett og slett trøst i kunsten.
<h3>Gammel visdom</h3>
Nå som jeg forsto mer om hvordan forskjellige typer kunst hadde influert på meg, var det enda en prikk å koble sammen.
I omtrent ti år arbeidet jeg som Ayurvedisk-utøver. Ayurveda, uttalt som “eye-U-vay-da” (sanskrit for livets kunnskap), er et eldgammelt naturmedisinsk system, i likhet med kinesiske medisin, som oppsto i India for rundt 5.000 år siden.
Ayurveda ser annerledes på sykdom enn vestlig medisin og definerer sykdom som alt som forårsaker at en føler seg uvel, enten det har en mental eller fysisk opprinnelse. Ved å bruke prinsippene i Ayurveda kan en bli klar over hvordan små ting i løpet av dagen kan påvirke helsen vår. For eksempel er et av grunnprinsippet i Ayurveda: "likt øker likt".  De fleste av oss praktiserer dette instinktivt: Når vi er varme, vil vi automatisk gripe til en iskrem eller et glass iskaldt vann for å kjøle oss ned. Vi vil ikke gripe etter noe varmt fordi det vil øke temperaturen. Det er prinsippet med at "likt øker likt" i praksis.
Så Ayurveda slår fast at for å lindre hvilken som helst lidelse, bør vi søke etter den motsatte kvaliteten av det vi opplever.
Ayurveda tror også at alt vi konsumerer, enten det er føde gjennom maten vår eller gjennom sanseopplevelser, er alt næring. Det er derfor fornuftig at en av Ayurvedas prinsipper for god helse og lykke er riktig bruk av våre fem sanser; kanskje noe vi ikke nødvendigvis tenker på. Likevel påvirker alt vi inntar med sansene våre, oss.
<figure id="attachment_3408597" aria-describedby="caption-attachment-3408597" style="width: 600px" class="wp-caption alignnone"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/07/01/Giovanni_Battista_Manerius_-_The_Five_Senses_-_Google_Art_Project-1200x784.jpg"><img class="wp-image-3408597" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/07/01/Giovanni_Battista_Manerius_-_The_Five_Senses_-_Google_Art_Project-600x392.jpg" alt="Five senses" width="600" height="392" /></a><figcaption id="caption-attachment-3408597" class="wp-caption-text">"De fem sansene". Ca 1675-1700 av Giovanni Battista Manerius. Olje på lerret; 1,45 m x 2,30 m. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Ayurveda har konseptet med “asatmyendriyartha samyoga”, Sanskrit for usunn kontakt med sansene i forhold til sine objekter.  Objekter for synssansen er for eksempel øynene. Usunne handlinger går inn under tre kategorier som kan forårsake sykdom: overdreven, inaktiv eller feil bruk av sansene.
Det meste av tiden er vi trolig i en tilstand av overdreven bruk av sansene våre. I løpet av vår daglige kjøretur til og fra jobb blir vi kanskje bombardert med for eksempel reklameskilt eller surfer på sosiale media.
I denne sammenhengen begynte jeg å forstå hvordan synet på kunst hadde innflytelse på helsen min.  De tre uheldige måtene å bruke sansene på, noe Ayurveda kaller "mithya yoga" (Sanskrit for uriktig union) ble særlig relevant. Denne uheldige handlingen er en handling vi gjør, selv om vi vet at det ikke er bra for oss. Uheldig bruk av synet vil være å se  forvrengte eller frastøtende, skremmende eller aggressive objekter.
Med denne kunnskapen kan jeg se hvordan jeg skapte ubehag i meg selv ved å enten se på kunst som var ubehagelig, eller kunst, som hvor vakker den enn var,  ikke var helt virkelighetsnær. Da innså jeg at den kunsten jeg så på som jente, berørte meg så mye fordi, selv om jeg ikke forsto hva det betydde, falt den sammen med min menneskelighet. Jeg forsto dette på et sjelelig plan, og den opplevelsen ga meg næring.
Den engelske maleren, Sir Joshua Reynolds, forsto dette da han i 1784 sa følgende: "Et rom med bilder er et rom med tanker." Det er verdt å tenke over hva hensikten med et bilde er og de tankene kunstneren prøver å formidle, i tillegg til om kunsten er fylt med godhet som er viktig for helsen vår.
Vi kan ikke slutte å se det vi allerede har sett. Vi kan likevel for det meste velge hva vi konsumerer. Spørsmålet er om vi ønsker å konsumere kunst som bidrar til å føle oss uvel eller til vår indre harmoni?

Kunst

"Du kan ikke koble punktene ved å se fremover. Du kan bare koble dem ved å se bakover. Du må derfor stole på at punktene på en eller annen måte vil kobles sammen i fremtiden", sa tidligere Apple-direktør, Steve Jobs, i talen sin ved Stansford University i 2005.
I talen forklarte Jobs hvordan han, etter å ha droppet ut av høyskolen, ble værende på campus og deltok i et kalligrafikurs. J

EU vil øke antallet deportasjoner

EU ønsker å øke antallet deportasjoner og åpner for muligheten til å opprette «returknutepunkter» utenfor EU for avviste asylsøkere.

Les mer

7 fordeler med krydderblandingen karri

Hvordan menneskekroppen kan påvirkes av månen

ANBEFALT

Noen grønnsaker er sunnere tilberedt

USA: Shen Yun gir verden et spesielt budskap, sier spaltist

Gamle metoder for å bedre søvnløshet: Urtete, kostholdsterapi og akupressur

Kronikk: Den gode musikkens helbredende kraft