EU-kommisjonen har informert Meta om at foreløpige funn viser at abonnements-modellen, som krever at europeiske Facebook- og Instagram-brukere enten oppgir personopplysninger for å få tilgang til plattformen eller betaler for å beholde personvernet, er i strid med loven om digitale markeder (DMA).
I november introduserte Meta et abonnementsalternativ for EU, EØS-land og Sveits.
Personer som betaler abonnement, kan bruke Facebook eller Instagram uten annonser. "Så lenge folk abonnerer, vil ikke informasjonen deres bli brukt til annonser", sa selskapet i en pressemelding den 30. oktober 2023. For brukere som velger gratisalternativet, samler Meta inn personlig informasjon for å levere målrettede annonser.
EU-kommisjonen, EUs utøvende organ, sa 1. juli at denne annonsemodellen med "betal eller samtykk" ikke er i samsvar med DMA.
Kommisjonen foreslo at Meta skulle komme opp med et annet alternativ for brukere som ikke ønsker å abonnere.
"For å sikre samsvar med DMA bør brukere som ikke samtykker, fortsatt få tilgang til en tilsvarende tjeneste som bruker mindre av personopplysningene deres, i dette tilfellet for person-tilpasning av reklame", sa kommisjonen.
Kommisjonen anklaget også selskapet for ikke å la brukerne "utøve sin rett til fritt å samtykke" til hvordan personopplysningene deres samles inn fra Metas plattformer som Facebook, WhatsApp, Instagram, Messenger og Marketplace og kombineres for bruk i person-tilpassede annonser.
En talsperson for Meta forsvarte selskapets avgjørelse overfor Epoch Times med at modellen "abonnement uten annonser" følger "retningen til den høyeste domstolen i Europa og er i samsvar med DMA".
I desember 2023 bemerket Meta at EU-domstolen i juli 2023 hadde avgjort at abonnementsmodellen var en akseptabel måte å innhente folks samtykke til bruk av personopplysninger for målrettede annonser.
Meta sa at EU-kommisjonens nylige funn kun var et prossedyre-messig skritt og "ikke en endelig avgjørelse". Selskapet har forpliktet seg til å bruke "et nesten enestående nivå av ressurser" for å overholde DMA, heter det.
Selskapet hevdet at det i løpet av en toårsperiode hadde lagt ned mer enn seksti årsverk med ingeniørarbeid for å bygge systemene som skal sikre at loven blir overholdt.
"Vi ser frem til en videre konstruktiv dialog med EU-kommisjonen for å få avsluttet denne etterforskningen", sier talspersonen.
Selskapet har rett til å forsvare seg mot anklagene, og etterforskningen skal etter planen være avsluttet innen utgangen av mars neste år.
Hvis EU-kommisjonen finner Meta skyldig i brudd på DMA, kan den ilegge bøter på opptil 10 prosent av selskapets globale omsetning. Ved gjentatte brudd kan bøtene øke til 20 prosent.
Meta omsatte for 134,9 milliarder dollar i fjor, noe som indikerer at bøtene potensielt kan bli på rundt 13,5 milliarder dollar og øke til 27 milliarder dollar ved gjentatte overtredelser.
I tilfeller av systemiske brudd kan strengere straffer, som for eksempel å tvinge firmaet til å selge en del av virksomheten, bli innført.
"DMA er der for å gi brukerne tilbake makten til å bestemme hvordan dataene deres skal brukes og for å sikre at innovative selskaper kan konkurrere på lik linje med teknologi-gigantene når det gjelder datatilgang", sier Thierry Breton, ansvarlig for det indre marked.
Meta sa også i uttalelsen til Epoch Times at Europas stramme regelverk kan skade innovasjonen i regionen. De henviste til et nylig innlegg av Nick Clegg, tidligere visestatsminister i Storbritannia, som nå er president for den globale delen i selskapet.
"Europa er pioner innen teknologi-regulering, som GDPR, DMA, DSA og KI-loven viser, men de nøler når det gjelder å ta teknologien i bruk i stor skala", skrev Clegg.
Han sa at de komplekse regulatoriske kravene gjør at selskaper somler med å lansere nye produkter i regionen, og bemerket at Meta og Google har utsatt lanseringen av sine KI-assistenter.
"Med den raske implementeringen av KI i USA og Kina, øker i mellomtiden gapet mellom disse supermaktene og EU", la Clegg til.
EU-kommisjonen åpnet en ny etterforskning av Meta i mai og beskyldte selskapet for å ha brutt bestemmelsene i loven om digitale tjenester for å beskytte mindreårige.
Kommisjonen uttrykte bekymring for at algoritmene på plattformer, som Facebook og Instagram, som anbefaler videoer og innlegg, kan føre til at barn blir avhengige.
