Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) sender blandede signaler om forpliktelsen til å støtte internasjonale sanksjoner mot Russland etter sistnevntes invasjon av Ukraina. KKP-regimet har vedtatt noen sanksjoner og opphevet andre.
To av Kinas største, statseide banker begrenset finansieringen av kjøp av russiske råvarer den 25. februar etter kunngjøringen av en rekke sanksjoner fra USA og deres allierte som svar på den pågående krigen i Ukraina.
KKP ser imidlertid ut til å iverksette tiltak for å lette på denne motbøren for Russland. Det er uklart hvordan KKP vil reagere på den siste utviklingen når det gjelder USA's og deres alliertes sanksjoner mot Russlands president Vladimir Putin selv.
Det er verd å merke seg at både «Industrial and Commercial Bank of China» og «Bank of China» begrenset finansieringen av handel i dollar med Russland. Kinesisk import av råolje, der Kina er verdens største kjøper, ble midlertidig stoppet fordi kjøperne avventer en avklaring om finansiering på grunn av den nye situasjonen.
Det ser ut til at KKP vil fortsette den stramme linjen med å styrke båndene med Russland, samtidig som de ikke klarer å unngå å pådra seg vestlige sanksjoner.
Hittil har KKP kunngjort at de vil oppheve alle importrestriksjoner for hvete mot Russland. Dette kan undergrave vestlige sanksjoner, gi KKP sårt tiltrengt mathjelp og Russland sårt tiltrengt kontantstrøm. Russland er verdens største produsent av hvete, og Ukraina er den femte største produsenten i verden.
Til tross for oppfordringer fra USA’s president Joe Biden om å bidra til å lette på de stigende gassprisene, økte KKP på lignende vis sine oljereserver og nektet å frigi dem på det globale markedet.
India, Japan, Sør-Korea og Storbritannia har jobbet for å frigjøre noen av sine reserver for å dempe priser som ikke har vært sett i markedet siden Russlands annekteringen av Krim i 2014.
KKP’s blandede signaler om sanksjoner kommer samtidig med kritikken om at partiet forsøker å dra fordeler av å innta en mellomposisjon mellom Moskva og Washington under den pågående krisen.
Selv om KKP-ledelsen har hevdet at de er nøytrale i Ukraina-spørsmålet, har de nektet å fordømme Russlands begrunnelser for krigen. KKP har brukt krisen som en mulighet til å bagatellisere USA og NATO på verdensscenen og kontinuerlig beskyldt begge for russisk aggresjon mot Ukraina.
Kinas utenriksminister Wang Yi uttalte fredag at Ukraina har rett til suverenitet, men at USA og NATO har drevet Russland til å frykte sitt eget lands sikkerhet.
Talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Hua Chunying, benyttet krisen til å minne om en hendelse fra 1999 der NATO's bombeangrep i Jugoslavia førte til døden for tre kinesiske journalister.
"NATO har fortsatt blodsgjeld til det kinesiske folket", sa Hua.
Ansatte ved et statlig drevet medieselskap har imidlertid blitt bedt om å ikke publisere noe som er kritisk til Russlands invasjon av Ukraina, ifølge et tilfeldig publisert internt notat fra «Horizon News» som forråder en pro-russisk skjevhet i regimets utenrikspolitikk.
"Den som publiserer dem, vil bli holdt ansvarlig", heter det i notatet.
Under en pressekonferanse bagatelliserte Jen Psaki som er talsperson for Det hvite hus, KKP’s evne til å redusere effekten av sanksjoner og sa at KKP ikke kunne matche den økonomiske vekten som sanksjonene bærer.
"I forhold til hvilken innvirkning de kan ha, mener jeg Kina bare står for rundt 15 prosent ... av den globale økonomien", sa Psaki den 24. februar.
"Hvis du ser på G7-partnerne i USA og Europa, er det omtrent 50 prosent, ikke sant? Så de kan ikke skjule virkningen av de meddelte sanksjonene i koordinering med Europa; hvordan de vil kunne påvirke Russland.»
Uttalelsen understreket imidlertid et mer omstridt spørsmål som er hvorvidt sanksjoner vil være et effektivt, avskrekkende middel mot Russland eller i en fremtidig konflikt mot KKP.
"Sanksjoner kommer på ingen måte til å fungere", sa Richard Hass som er president for «Council on Foreign Relations», i en diskusjon på Twitter.
Denne uttalelsen gjenspeiles tilsynelatende i en tale holdt av president Biden den 24. februar da han, til tross for å ha utropt sanksjoner som et avskrekkende middel mot en konflikt i Ukraina, innrømmet at dette sannsynligvis ikke ville avslutte konflikten nå som den er i gang.
"Ingen forventet at sanksjonene skulle forhindre at noe skulle skje", sa Biden.
"La oss snakkes om en måned for å se om de virker."
Fredag ble imidlertid Kinas sterkt, sensurerte, sosiale medier oversvømt med oppfordringer om å stå sammen med Putin om å tvangsannektere Taiwan, noe som gjenspeiler synspunktene til en stadig mer nasjonalistisk populærkultur blant unge kinesere i landet.
I en meddelelse fra Kreml den 25. februar ble det sagt at Xi i en telefonsamtale med Putin hadde uttrykt støtte til Russland.
"Xi understreket sin respekt for det russiske lederskapet under den nåværende krisen", heter det.
