Stadig mer forskning viser at kroppens immunforsvar reagerer som den burde på sars-cov-2 og gir langvarig immunitet. Samtidig mener forskerne at det av ulike grunner ikke er nok og anbefaler at man vaksinerer seg for å styrke beskyttelsen.
Nylig viste forskning ved Washington University School of Medicine i St. Louis at personer som har hatt en mildere variant av covid-19, får langvarig beskyttelse mot viruset. Forskerne så at det fantes plasmaceller, en slags immunceller som produserer antistoffer spesifikt mot sars-cov-2, viruset som gir covid-19.
Ali Ellebedy som er dosent i patologi og immunologi, samt hovedforfatter av forskningsartikkelen, sier i en uttalelse at det i høst kom rapporter om at nivåene av antistoffer sank betraktelig etter en infeksjon med sars-cov-2. Media tolket dette som at immuniteten var kortvarig.
"Det er en feiltolking av data. Det er normalt at nivåene av antistoffer går ned etter en akutt infeksjon, men de går ikke ned til null; de flater ut. Her har vi funnet celler som produserer antistoffer hos mennesker i 11 måneder etter de første symptomene. Disse cellene kommer til å leve og produsere antistoffer resten av menneskets liv. Det er et sterkt bevis på livslang immunitet.
"Noe de fleste infeksjoner forårsaker"
I sommer fant førstelektor Marcus Buggert og forskergruppen hans ved Karolinska Institutt og Karolinska universitetssykehus at både mild og asymptomatisk (symptomfri) covid-19 gir en spesifikk reaksjon i T-celler, en annen immuncelle.
De konstaterte at mange flere enn de som testet positivt på antistoffer, fortsatt hadde en immunrespons mot viruset.
Marcus Buggert ønsker resultatet fra Ellebedys forskningsgruppe velkommen.
"Dette er en positiv nyhet. Det er ikke noe nytt, men noe de fleste infeksjoner gir opphav til. Men det er første gang vi ser sars-cov-2 gi denne langsiktige beskyttelsen.
Han understreker at immunitet ikke er svart/hvitt, men et bredt begrep som også innebærer individuelle forskjeller. Generelt gir flere antistoffer større sjanser for at beskyttelsen er god. Hensikten med vaksiner er å få flere antistoffer.
Etter å ha hatt en mild eller passelig covid-19, bør man ha fått en god beskyttelse fra antistoffene, selv om mengden minsker med tiden, mener Marcus Buggert.
"Dette betyr at man i det lange løp har et visst nivå av antistoffer. Dersom en skulle få viruset igjen, vil en høyst sannsynlig ikke få en alvorlig infeksjon. Den kan også bli ganske asymptomatisk eller en får en klassisk forkjølelse.
Han sier at forkjølelsesvirusene vi har nå, kunne ha gitt alvorlige sykdommer for et par hundre år siden. Senere har de blitt endemiske og gir nå forkjølelser med noen års mellomrom.
"Selv om vi ikke hadde blitt vaksinert, hadde det nok til slutt blitt som en vanlig forkjølelse når tilstrekkelig mange har blitt smittet. Nå har vi gode vaksiner, og da er det bra om man kan benytte dem i stedet for at man skal bli syk på den naturlige måten".
Immunrespons ved alvorlig covid-19
Kroppens immunsystem reagerer annerledes på mild og alvorlig covid-19. Derfor er det nødvendig med forskjellige forsknings-studier for å forstå hvordan den langsiktige beskyttelsen mot viruset ser ut etter sykdommen. Resultatene av forsknings-studiene ved Washington University School of Medicine i St. Louis viste at mild covid-19 gir kroppen langvarig beskyttelse mot viruset. Det er imidlertid ennå ikke kjent hvordan samme type immunceller reagerer på alvorlig covid-19.
Jackson Turner er en av forskerne i gruppen bak resultatet.
"Det kan være hva som helst. Inflammasjon spiller en viktig rolle ved alvorlig covid-19, og for mye inflammasjon kan føre til nedsatt immunrespons. På den andre siden er grunnen til at folk blir skikkelig syke, ofte at de har mye virus i kroppen. Hvis en har mye virus i kroppen, kan dette igjen føre til en god immunrespons. Det er altså ikke entydig", sier han i en uttalelse.
Han sier at man må gjenta studien på mennesker som har gjennomgått moderat til alvorlig infeksjon, for å forstå mer om den langsiktige beskyttelsen.
Neste skritt for forskergruppen er å finne ut om vaksinasjon mot viruset gir samme beskyttelse via de samme immuncellene.
Forsterket beskyttelse
Marcus Buggert ved Karolinska Institutt sier at naturlig immunitet gir en bredere beskyttelse med B- og T-celler som kan bli værende i halsen. De er nødvendige hvis viruset skulle bryte gjennom den første barrieren; antistoffer i spytt.
Det kan være komponenter i immunforsvaret som fås gjennom naturlig immunitet og som er bedre, men på kort sikt virker det som at nivåene av antistoffer man får gjennom vaksinen, er så gode at de blokkerer så mye av viruset at man ikke blir syk.
Han ser flere grunner til å styrke beskyttelsen gjennom vaksinering hvis man har mulighet til det. Den ene er at en del som har hatt covid-19, får lav antistoffrespons.
Han sier at den sterkere beskyttelsen hovedsakelig gjelder etter to doser, men at de som får høyest konsentrasjon av antistoffer, er de som har hatt covid-19 og deretter tar en vaksinedose.
Selv om man har plasmaceller som pumper ut litt antistoffer, vil det være på et litt lavere nivå enn det en vaksine kan gi.
"Hvis du ikke tar den, må du gjøre regning med at du kanskje et år senere kan bli syk igjen. I 95 prosent av tilfellene blir det kanskje ikke så alvorlig, men vi vet ikke dette med sikkerhet", sier Marcus Buggert.
"Gjør vi nå den samme feilen igjen?"
Samtidig advarer leger mot å vaksinere for mye. I en debattartikkel i Göteborgsposten i mai skriver 28 leger at unge og friske mennesker ikke skal vaksineres. De mener at tidligere erfaringer viser at massevaksinasjon kan gjøre mer skade enn godt og bruker svineinfluensaen i 2009 som eksempel.
"Et par år senere ble Norge og Sverige, som massevaksinerte mot svineinfluensaen, betydelig hardere rammet av influensa enn andre land. Dette viser at beskyttelsen var midlertidig og at svineinfluensaen hadde utviklet seg til et sesongvirus. Gjør vi nå den samme feilen igjen?
Legene Sven Román, Nils Littorin og Sebastian Rushworth driver Legeopprøret (Läkaruppropet) med over 600 underskrifter fra medisinske forskere og personell. De står bak artikkelen der de mener det holder å vaksinere risikogrupper og at de som har hatt covid-19 har en naturlig beskyttelse og derfor ikke trenger å vaksineres.
De skriver at selv vanlig forkjølelse forårsaket av andre korona-virus, kan gi delvis beskyttelse mot sars-cov-2. Ifølge studier har 25-50 prosent av verdens befolkning kryssimmunitet.
"Immunitet etter gjennomgått infeksjon skiller seg trolig ikke fra andre luftveisvirus, noe som innebærer at en reinfeksjon er sjelden og gir som oftest milde symptomer."
De mener også at virusets dødelighet trolig er lav nå, ettersom mange har fått en dose vaksine.
Legene advarer også mot at studiene av denne nye typen vaksine bare strekker seg til to måneder, noe som innebærer at sjeldne og senere bivirkninger ikke blir oppdaget.
Helsemyndighetene
Helsemyndighetene anbefaler vaksinasjon med to doser, selv for de som har hatt covid-19.
"De som har hatt covid-19 har utviklet beskyttelse mot sykdommen, men vi vet per i dag ikke hvor lenge denne beskyttelsen varer. Den beskyttelsen en får etter covid-19, kan variere mellom individer", ifølge nettsiden deres.
De henviser både til at man selv beskyttes fra å bli syk av viruset og at man reduserer risikoen for å smitte andre.
