Bokanmeldelse: Verdens eldste bevarte kjærlighetshistorie

Mesopotamia (dagens Irak) var fra rundt 3.200 f.Kr. dominert av den sumeriske kulturen, som vanligvis regnes som den første høykulturen. Sumererne gjorde flere oppfinnelser som var avgjørende for menneskeheten; blant dem hjulet, hammeren, spikeren, vannkanaler, vannreservoarer, tidsinndeling og skriftspråket. Innen vitenskapen utviklet sumererne astronomi, matematikk, jordbruk, kunstig vanning og byggekunsten. De bygget også de første byene, som Lagash, Ur, Nippur og Uruk. Sumererne skapte også de første, bevarte, litterære verkene.

Sumerisk litteratur bygger på myter. I den sumeriske mytologien er det mengder av guder, demoner og andre vesener. Den mektigst blant gudene i sumerisk mytologi er Inanna. Som herskerinne over himmel og jord var hun svært populær i det sumeriske samfunnet og ble tilbedt i byen Uruk, den største av de sumeriske byene.

En grunn for Inannas store popularitet var hennes allsidige personlighet. Som guddom anså de at hun hersket over kjærlighet, krig og fruktbarhet. I sumerisk litteratur møter vi derfor på henne i mange vidt forskjellige skikkelser. Hun dukker opp som alt, fra ung, forførende kvinne, kjølig krigsgudinne, varmblodig hevner som en varm mor. Uansett hvilken skikkelse Inanna tar, vet hun hva hun vil og sørger alltid for å få det.

Den mest berømte fortellingen om Inanna er om nedstigningen hennes til dødsriket i underverdenen. I sentrum av fortellingen står kjærligheten mellom Inanna og gjeterkongen og vegetasjonsguden Dumuzi. I byen Uruk  ble denne fortellingen spilt hvert nyttår som et rituelt drama. Dramaet ble avsluttet med et hellig bryllup mellom Inanna og den herskende sumeriske kongen som personifiserte guden Dumuzi.

I 2000 gjorde Terje Johanssen en norsk tolkning (etter Dianane Wolksteins teksredigering) av Inannas nedstigning til underverdenen, noe som er en del av en diktsyklus. Den norske tittelen er "Inanna: himmelsen og jordens dronning". Dette er en vanlig benevnelse på Inanna, mens nattens dronning er en annen. Nå er den svenske utgaven med Warrings og Kantolas eminente oversettelse med tilhørende introduksjon og kommentarer, utgitt på nytt.

Den som kan sin greske mytologi, vil finne mange slående likheter mellom fortellingen om Inanna og den greske gudinnen Persefones nedstigning til underverdenen.

En dag bestemmer Inanna seg for å besøke søsteren, Ereshkigal, som hersker over underverdenen og dødsriket. Før Inanna drar ned i underverdenen for å ta seg inn i dødsriket, ber hun gudene Enlil, Nanna og Enki om å komme henne til unnsetning hvis noe skulle gå galt i møtet med Ereshkigal, som ikke har varme følelser for søsteren.

Når Inanna kommer fram til underverdenens port, spør portvakten hvorfor hun vil komme inn. Inanna svarer at hun gikk glipp av Gugalannas begravelse, og at hun vil inn i underverdenen for å vise ham respekt. Gugalanna som ble drept av helten Gilgamesh, var Ereshkigals første ektefelle. Ereshkigal, som hadde sett at Inanna var på  vei, lar seg ikke lure av Inannas løgner. Ereshkigal beordrer vakten å slippe inn Inanna. For å komme helt inn i dødsriket, må hun passere syv porter. For hver port som Inanna passerer, tvinges hun til å gi fra seg smykker og klær.

Som en gud ble hun ansett å herske over kjærlighet, krig og fruktbarhet

Når Inanna endelig står overfor søsteren, Ereshkigal, er hun helt naken. Men til tross for sin nakenhet og maktesløshet tar hun gjennom list også makten over dødsriket. Hennes tid på tronen blir likevel ikke lang. De syv dommerne, vesener som hersker over de døde sjelenes liv i dødsriket, kjemper mot Inanna.

Etter at Inanna blir avsatt fra tronen i dødsriket, eskorteres hun opp fra underverden av demoner. Ereshkigal har bestemt at Inanna nå må få finne noen som kan erstatte henne som hersker over dødsriket. Til slutt beslutter Inanna at den elskede ektemannen, Dumuzi, og søsteren hans, Gesthinanna, skal dele tronen i dødsriket, seks måneder av gangen. Siden Dumuzi er vegetasjonsguden, dør alle vekster i løpet av den tiden han regjerer i dødsriket. Når han kommer tilbake fra dødsriket, blir det sommer, og alt begynner å vokse igjen.

Dette er verdens eldste, bevarte kjærlighetshistorie. Det er ikke bare alderen, 2.000 år eldre enn Bibelen, som imponerer. Diktsyklusen som samler fortellingene om Inannas nedstigning til underverdenen, har en lyrisk og universell kraft som er evig. Som leser kastes du inn i dette kjærlighetens kosmos mellom ømhet, ildfull lidenskap, skrekk, dampende erotikk og medfølelse.

Kontakt skribenten: [email protected]