Chen Guangcheng, en fremstående kinesisk menneskerettighetsaktivist og advokat, snakket nylig i et intervju med den kinesiske utgaven av Epoch Times, om dagens fattigdomssituasjon på den kinesiske landsbygden. Han diskuterte noen misoppfatninger av fattigdom, og hva fattigdom egentlig betyr i Kina. I følge Chen, blir fattigdom håndtert annerledes i Kina som verken har noen veldefinert fattigdomsgrense, eller tilbyr de samme sosiale ytelsene som frie land, som for eksempel USA.
Chen ble berømt i Kina fordi han hjalp mange sårbare grupper, som bønder og uføre, med å forsvare deres rettigheter.
Han var på "The 2006 TIME 100" listen, og i 2012 mottok han Lantos Human Rights Prize, blant flere andre titler og priser.
"Noen må kjempe for dem som ikke har en stemme," sa Chen, "Jeg antar at den personen er meg."
Den 28. mai 2020 sa Li Keqiang, Kinas statsminister, til en journalist at 600 millioner kinesere har en gjennomsnittlig månedlig inntekt på bare $ 154, tilsvarende 1365 norske kroner, rapporterte den Hong Kong-baserte South China Morning Post.
Chen advarte om at den virkelige situasjonen ikke var nøyaktig gjengitt i dataene.
"Det betyr ikke nødvendigvis at alle de 600 millioner mennesker har en gjennomsnittsinntekt på 1365 kroner hver måned," sa Chen.
Han sa at bare de som har bodd på landsbygden i Kina har oversikten over situasjonen med den såkalte "fattigdomsgrensen".
"Dersom en innbygger [på landsbygden] ikke arbeider i byen, og kun tjener penger gjennom fysisk arbeid i jordbruket, vil han kanskje ikke klare å tjene 1365 kroner på et helt år, for ikke å snakke om i løpet av en enkelt måned."
Chen ga et eksempel på en bonde, som dyrket hvete på et dyrkingsareal i overkant av 600 kvadratmeter. Han sa: "Den beste landbruksjorden kan maksimalt gi 300-345 kg i året på 600 kvadratmeter. La oss nå regne litt på dette. I Kina koster 0, 45 gram hvete 1,33 norske kroner. Hvor mye blir det til sammen for 300-345 kg? Minus kostnadene til såkorn, plantevernmidler, kunstgjødsel, vanning og høsting, er det noen penger igjen?"
Chen bemerket at de sosiale ytelsene i USA, som tilbys mennesker som lever under fattigdomsgrensen, er nok til å sikre dem både mat og medisinsk behandling. Den frie verden bør imidlertid forstå at det å leve under fattigdomsgrensen i Kina ikke har samme betydning når regimet snakker om det.
"Dette er fordi fattigdomsgrensen i USA er veldig tydelig. Når inntekten din når et definert lavmål, vil du motta sosiale ytelser, "sa Chen." Jeg tror mange mennesker som bor i USA vet, med sikkerhet, at de ikke blir stående uten det mest grunnleggende. Den medisinske behandlingen og andre sosiale ytelser som tilbys, er definitivt nok til at en person kan klare seg, ”sa Chen.
Etter hans syn er det lille beløpet, de som er rammet av fattigdom i befolkningen kan få fra det kommunistiske regimet, "veldig, veldig patetisk, selv i dag."
"Det finnes ingen sosial velferd," sa Chen.
I tillegg til de manglende statlige ytelsene, tvinger staten dem til å betale skatter og ulike avgifter til lokale myndigheter på landsby-nivå, på by-nivå og på flere andre statlige nivåer, under betegnelsen fellestjenester og ledelse. Manglende betaling av skatter og avgifter vil resultere i brutal behandling som å bli slått og ødeleggelse av eiendom.
