Store og små bedrifter forbereder seg på å ta de endelige beslutningene når de skal posisjonere seg for den nyvalgte presidenten Donald Trumps foreslåtte tollplaner.

Trump og hans overgangsteam har ikke kommet med offisielle kunngjøringer om handelspolitikken. Foreløpig vet selskapene bare hva den påtroppende republikanske presidenten skisserte under valgkampen i 2024: en generell toll på 10-20 prosent på alle varer som kommer inn i USA, og en avgift på 60-100 prosent på all kinesisk import.

«Vi kommer til å innføre 10 til 20 prosent toll overfor utenlandske land som har lurt oss i årevis», sa Trump på et valgkamparrangement i august. «Vi kommer til å kreve 10 til 20 prosent av dem for å komme inn og utnytte landet vårt, for det er det de har gjort i årevis, for å ta jobbene våre.»

Store og mindre selskaper har uttalt seg om Trumps plan: å få flere bedrifter til å investere i amerikanske arbeidsplasser, uten tollavgifter. Ifølge LSEG-data har ledere fra rundt 200 selskaper i S&P 1500 Composite Index diskutert tariffer i resultatsamtaler og investorkonferanser siden september.

Høyere priser har vært en vanlig bekymring fra bedriftsledere.

Lowes finansdirektør Brandon Sink uttalte under selskapets resultatsamtale for tredje kvartal at tariffer «absolutt vil øke produktkostnadene».

«Omtrent 40 prosent av varekostnadene våre kommer fra andre land enn USA, og det inkluderer både direkte import og nasjonale merkevarer gjennom leverandørpartnerne våre», sier Sink.

Verktøyprodusenten Stanley Black and Decker fortalte investorer og analytikere at selskapet forbereder seg på mulige endringer i den økonomiske politikken, særlig når det gjelder tollsatser. Selv om selskapet har som mål å sikre at produktene fortsatt er rimelige for kundene, erkjente konsernsjef Don Allen under resultatsamtalen for tredje kvartal at det vil komme prisøkninger.

Walmarts finansdirektør John David Rainey tror prisene vil øke for kundene, selv om de fleste varene selskapet selger, er produserte, satt sammen eller dyrket i USA.

«Vi ønsker aldri å heve prisene», sa Rainey i et intervju med CNBC den 19. november. «Vår modell er lave priser hver dag. Men det vil nok være tilfeller der prisene vil gå opp for forbrukerne.»

En strategi for å dempe potensielle bivirkninger av tollsatsene har vært å fremskynde importen før nyttår.

Xeneta, en norsk plattform for sjø- og fraktratedata, sier at næringslivet styrker importen for å unngå høyere tollsatser som i 2018.

«Den spontane reaksjonen fra amerikanske transportører vil være å importere på forhånd, før Trump kan innføre de nye tollsatsene sine», sier gruppen i en rapport. «Hvis du har lagerplass og varer å frakte, er forhåndslagring av import den enkleste måten å håndtere denne risikoen på kort sikt.»

Andre kjente merkevarer er enten i ferd med å tilpasse seg eller inntar en avventende holdning.

Steve Madden, et skoselskap med en omsetning på 3 milliarder dollar, bekreftet kort tid etter presidentvalget at de ville redusere importen fra Kina med hele 45 prosent i løpet av det neste året.

Ralph Lauren forsikret investorer og analytikere om at de ikke var så bekymret for tariffer fordi den globale innkjøps- og forsyningskjeden allerede var diversifisert. Produsenten Yeti bemerket nylig at mange ting angående tollpolitikken i Trumps andre periode fortsatt er uvisst.

For mindre selskaper kan Trumps potensielle utvidelse av tollsatsene bidra til å utjevne konkurransevilkårene.

Rocco Malanga, eier av Cedar Grove Christmas Trees og grunnlegger av Association of Real Christmas Tree Merchants, mener at handelsavgifter vil omdirigere etterspørselen til innenlandske produsenter og støtte lokale bedrifter og gårder.

«Dette skiftet vil styrke den amerikanske økonomien, styrke lokale forsyningskjeder og til syvende og sist komme amerikanske familier til gode gjennom bedre priser og trær av høyere kvalitet dyrket nærmere hjemmet», sier Malanga til The Epoch Times.

Les mer

Lovgivere fra 15 land ber det kinesiske regimet om en slutt på forfølgelsen av Falun Gong

Den kloke, gamle konens oppskrift mot reumatisme, leddgikt og artrose

Men selv om frykten blant bedrifter og økonomiske observatører er at tariffer vil føre til høyere priser, sier noen at denne bekymringen ikke ble til virkelighet under Trumps første periode.

Ravin Gandhi, tidligere administrerende direktør i GMM Nonstick Coatings, en av verdens største leverandører av nonstick-belegg, sier at han ville stilt opp på CNBC i 2018 og advart om at Trumps tollsatser ville utløse en handelskrig og krasje økonomien.

«Jeg tok tydeligvis feil, for det gjorde de ikke, og så beholdt [president Joe] Biden mange av tollsatsene», sier Gandhi i et intervju med The Epoch Times.

I stedet ser han at stadig flere bedrifter i hans bransje, som i stor grad er outsourcet, vurderer å flytte tilbake til USA.

Gandhi er optimistisk med tanke på de neste årene.

«Jeg ser en enorm investeringsvilje der ute med dereguleringen og alt det næringslivsvennlige snakket som foregår», sier han. «Jeg tror at de ulempene vi måtte se fra et inflasjonsperspektiv, kommer til å bli mer enn oppveide av investeringslysten.»

Onshoring og reshoring har vært en økende trend siden koronapandemien. Mary Lovely, seniorforsker ved Peterson Institute for International Economics (PIIE), tror den neste utviklingen kan bli en leverandørkjede som kun omfatter USA.

«Hvis USA sier: 'Ikke noe kinesisk innhold, uansett hva slags vare eller produkt det er snakk om, uansett om det har konsekvenser for den nasjonale sikkerheten eller ikke', vil du se at forsyningskjeder vil bli opprettet til en høyere pris bare for å betjene USA», sa Lovely under et pressemøte med Port of Los Angeles nylig.

Økonomene i RSM sier at detaljhandlerne kan begynne å reforhandle kontrakter, investere i driftseffektivitet, fremskynde innkjøp og forberede seg bedre på forstyrrelser i forsyningskjeden.

«Med mindre de høyere kostnadene som følger av tollsatsene kan veltes over på kundene, vil forbrukerproduktselskapene måtte redusere disse endringene eller se marginene sine gå ned», konkluderer de i et notat.

Hva ekspertene sier

Flere økonomer og tenketanker har advart om at den nyvalgte presidentens planer vil føre til økt prispress på en lang rekke produkter og svekke den økonomiske veksten og sysselsettingen.

Oxford Economics spår for eksempel at høyere tollsatser vil svekke forbruket «på grunn av et større inflasjonssjokk og en reduksjon i husholdningenes realinntekter».

«Selv om Trumps skattelettelser forventes å gi et løft i forbruket, er den potensielle effekten av høyere tariffer fortsatt en viktig bekymring», sier Alex Mackle, leder for bedriftsrådgivning, i et notat nylig. «Å forstå balansen mellom skattekutt og tollsatser vil være avgjørende for å fastslå den samlede effekten på amerikanske forbrukere.»

Trumps indre krets av milliardærforretningsmenn og Wall Street-finansfolk, fra den påtroppende handelsministeren Howard Lutnick til den nominerte finansministeren Scott Bessent, har avveket fra de mange vurderingene som anslår høy prisstigning og lavere vekst.

Bessent, Lutnick og andre innkommende embetsmenn i administrasjonen har fremhevet handelstaktikkens effektivitet og beskrevet den som et forhandlingsverktøy, en inntektsgenerator og et tiltak for å beskytte amerikanske selskaper og arbeidsplasser mot urettferdig utenlandsk konkurranse.

Nazak Nikakhtar, en advokat som har spesialisert seg på internasjonal handel og nasjonal sikkerhet, antydet at Trump kunne innføre tollsatser på 60 prosent eller mer på kinesiske varer fra dag én.

«Vi har så mye fleksibilitet og juridisk myndighet, og noen av disse vedtektene er så brede at de absolutt kan brukes til å innføre 60 prosent toll på Kina og enda høyere,» sier Nikakhtar til The Epoch Times.

Nikakhtar har tidligere vært undersekretær og assisterende sekretær i det amerikanske handelsdepartementet under Trumps første regjeringsperiode, hvor hun spilte en nøkkelrolle i utformingen av regjeringens handelsstrategi for Kina.

«Den kinesiske rovdriften har forvrengt de globale markedene for halvledere, elektronikk, biler, kritiske mineraler, og listen er lang», sa hun.

Handelsvridningene er så alvorlige at nye selskaper sliter med å komme seg inn på markedet, mens eksisterende aktører raskt taper markedsandeler, sier hun.

I et intervju med NTD TV i oktober ga økonomen Peter Morici uttrykk for et lignende syn, og uttalte at «en toll på 60 prosent på kinesiske varer ikke ville forvrenge handelen, men snarere rekalibrere den til der den ville vært hvis vi hadde hatt frie markeder».

Morici, tidligere direktør for Office of Economics ved U.S. International Trade Commission, la til at Kina bedriver en form for merkantilisme, der landet utnytter andre til egen fordel.

«Det ser verden i nullsum-termer.»

Både Nikakhtar og Morici hevder at tollens innvirkning på inflasjonen vil være minimal, på samme måte som i Trumps første periode som president.

Christopher Tang, økonom og professor ved UCLA, sier at han er i tvil om Trumps foreslåtte universelle tollsats «fordi den virkelig vil ha en større innvirkning på den amerikanske økonomien». Han tror imidlertid at Trump vil fortsette å innføre flere tollsatser på kinesisk import for å øke de innenlandske lønningene.

Tang bemerker at amerikanske selskaper allerede har begynt å diversifisere leverandørkjedene sine bort fra Kina for å unngå toll, og at de har flyttet basen sin til Sørøst-Asia for å prøve å redusere tollsatsene.

I tillegg har fordelene ved å outsource til Kina blitt mindre, sier Gandhi.

Han ledet to fabrikker i Kina, men la dem ned fordi de var for dyre, og outsourcet i praksis fra Kina til India i 2014.

«Mange hadde ingen anelse om hvor mye inflasjon det hadde vært i Kina, og at vi hadde ansatte i min kinesiske virksomhet som tjente et sekssifret beløp i amerikanske dollar», sier Gandhi.

«Så Kina er ikke lenger lavprisleverandøren.»