Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>USA må endre cyberstrategi fra en rent defensiv til en offensiv strategi, og USAs teknologibedrifter kan hjelpe til, ifølge Mike Waltz (R-Fla.), den påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiveren i Trump-administrasjonen.</h3>
"Vi må endre atferd heller enn bare å få en økning i angrep fra dem, og vi må styrke vårt forsvar", sa Walts på CBS' “Face the Nation”  den 15. desember.
Waltz sa at den valgte presidenten, Donald Trump, og valget av den statlige sikkerhetssjefen, senator Marco Rubio (R-Fla.), er enige når det gjelder å "påføre den andre kostnader for å få dem til å slutte med dette".
USAs tjenestemenn og politimyndighet har ved flere anledninger utpekt det kinesiske kommunistregimet som en vedvarende og alvorlig cybertrussel mot USA.
Waltz pekte på flere høyprofilerte <a href="https://www.theepochtimes.com/us/china-backed-salt-typhoon-hacking-group-remains-embedded-in-us-telecommunications-5774029" target="_blank" rel="noopener">hendelser,</a> som løsepengevirus-angrep og “<a href="https://www.theepochtimes.com/focus/volt-typhoon" target="_blank" rel="noopener">Volt Typhoon</a>“-kampanjen, der FBI sier at kinesisk statsstøttede hackere har fått tilgang til kritisk infrastruktur, som energinett og vannsystemer
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/folkekunstens-skriftsprak" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Folkekunstens skriftspråk</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/09/Jo%CC%88gge_Sundqvist_info%CC%88r_utsta%CC%88llningen_Stay_Sharp_pa%CC%8A_Gotlands_Konstmuseum_2017kopia-141422883-6546987-141441693-4983721-1130x664.jpg" alt="Jögge Sundqvist er håndverker og folkekunstner i Kasamark i Umeå. Hans nye bok «Karvsnitt - mönsterskärning på trä» kom ut i oktober 2021 og handler blant annet om folkekunst. Foto: surolle" <a href="https://www.epochtimes.no/folkekunstens-skriftsprak" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/studie-mork-sjokolade-kan-vaere-bra-for-oynene" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Studie: Mørk sjokolade kan være bra for øynene</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/09/id5718968-shutterstock_1308799894_dark_chocolate_cocoa-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Foto: New Africa/Shutterstock" <a href="https://www.epochtimes.no/studie-mork-sjokolade-kan-vaere-bra-for-oynene" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
Med storstilte kampanjer, slik som Volt Typhoon og en  lignende “Salt Typhoon” der kinesiske statsstøttede hackere fikk tilgang til USAs telenettverk for å stjele meldinger fra utvalgte enkeltpersoner, har hackerne likevel fortsatt tilgang.
Walts sa at USA må  gjøre mer enn å styrke forsvaret.
"Vi må gå offensivt til verks og begynne å innføre høyere kostnader og konsekvenser", sa han.
"Den private sektoren har også en rolle å spille", sa Waltz.
"Vi har en fremragende privat sektor", sa han. "Teknologibransjen vår kan gjøre mye godt for å hjelpe oss med å forsvare (USA), men også ved å gjøre motstanderne våre sårbare".
Eksperter har på samme vis anbefalt en sterkere cyberrespons. Senatet arrangerte  en <a href="https://www.theepochtimes.com/china/security-experts-call-for-stronger-us-response-to-counter-chinas-cyber-espionage-5775976" target="_blank" rel="noopener">høring</a> om kinesisk cyberspionasje den 11. desember der eksperter pekte på at USA ikke har straffet utenlandske aktører for deres ondsinnede cyberaktivitet.
Avtroppende FBI-sjef, Christopher Wray, som slo alarm om Volt Typhoon-kampanjen i 2023 og siden har informert internasjonalt om saken og vitnet for Kongressen om den kinesiske cybertrusselen, sa at selv om FBI klarte å <a href="https://www.theepochtimes.com/china/fbi-director-wray-sounds-alarm-over-ccps-cyber-threat-to-critical-us-infrastructure-5590783">fjerne</a> den skadde Volt Typhoon fra kritiske systemer, er hackere fortsatt klar til å gjøre omfattende skade. Han vitnet også om at antall kinesiske cyberaktører er 50 ganger <a href="https://www.theepochtimes.com/us/wray-chinas-hackers-outnumber-fbi-50-to-1-post-5627214">større</a> enn antall FBI-ansatte.
Etterretningstjenesten og private selskaper har også bemerket at når det kinesiske regimet benytter seg av hele statsapparatet for å angripe USA, arbeider amerikanske bedrifter og myndigheter uavhengig av hverandre. I noen tilfeller <a href="https://www.theepochtimes.com/us/us-dismantles-ccp-malware-that-threatened-physical-safety-of-americans-5577737">fokuserer</a> de kinesisk statsstøttede kampanjene på sivile mål.
I forrige uke satte utenriksdepartementet opp en dusør på <a href="https://rewardsforjustice.net/rewards/foreign-malicious-cyber-activity-against-u-s-critical-infrastructure/" target="_blank" rel="noopener">10 millioner dollar</a> for informasjon som fører til at man finner personer som har deltatt i skadelige cyberaktiviteter rettet mot USAs kritiske infrastruktur i regi av en utenlandsk regjering.

"USA må pålegge utenlandske kriminelle aktører reelle kostnader", sa Mike Waltz, den påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiveren.

USA må endre cyberstrategi fra en rent defensiv til en offensiv strategi, og USAs teknologibedrifter kan hjelpe til, ifølge Mike Waltz (R-Fla.), den påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiveren i Trump-administrasjonen.

"Vi må endre atferd heller enn bare å få en økning i angrep fra dem, og vi må styrke vårt forsvar", sa Walts på CBS' “Face the Nation”  den 15. desember.

Waltz 

Representant Walz: "USA må gå til cyber-angrep"

<h3>Basert på den tidligste overlevende historiske kilde om Alexander den store, Diodorus Siculus (90–30 før Kr.), har vi sett på de <a style="font-size: 1rem;" href="http://www.epochtimes.no/hvordan-aleksander-den-store-ble-stor-del-2">definerende karaktertrekkene</a> som gjorde Alexander stor i løpet av mesteparten av hans korte liv. Dette var hans egenskaper i forhold til å bygge brorskap med sine menn, å vise god oppførsel - selv overfor de han erobret - og å ha tro på gudene. Nå skal vi se hvordan disse egenskapene utspilte seg i de siste kapitlene av heltens ekstraordinære liv.</h3>
<div class="article">
<div class="article_body">
<div class="post_content">
<h3>Alexanders nedgang og død</h3>
Alexander døde 32 år gammel, ikke lenge etter hjemkomsten fra sine erobringer. Det er en stor betydning ved hans tidlige bortgang. Det var som om han ble sendt til jorden på grunn av sine erobringer, fullførte sitt oppdrag, og avgikk ved en tidlig død på en svært lignende måte som det Jesus Kristus gjorde, som også døde i 32 års alderen.
Aller viktigst, samstemmer Alexanders død med hans overtredelse av alle hans tre edle dyder: hans omfavnelse av brorskap, gode manerer og tro. Da han hadde beseiret den persiske herskeren Darius III og effektivt beseiret det persiske herredømmet, endret Alexanders karakter seg gradvis til det verre.
Hele Alexanders liv hadde dreid seg om dette ene formålet - å erobre verden - ved fullførelsen av dette, så han ingen grunn til å la være å slappe av og nyte livet. Det eneste problemet var at det ikke syntes å være noen tvingende grunn til å stoppe å nyte tilværelsen.
Fellesskapet han hadde med sine kampfeller makedonierne og grekerne, ble brutt da han bestemte seg for å erobre landområder lenger inn i India. Dette gjorde han for å samle større ære for det persiske riket han nå hersket over, men det førte til at han tok mennene sine enda lenger vekk fra hjemmene sine.
<div>
<div>
<div id="sy_special_ad"></div>
</div>
</div>
<figure id="attachment_4153196" class="wp-caption aligncenter" data-wp-editing="1">
<figure id="attachment_4153196" aria-describedby="caption-attachment-4153196" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_troops_beg_to_return_home_from_India-1200x923.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4153196 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_troops_beg_to_return_home_from_India-600x461.jpg" alt="Alexander_troops_beg_to_return_home_from_India" width="600" height="461" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_troops_beg_to_return_home_from_India-600x461.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4153196" class="wp-caption-text">Alexanders tropper trygler om å få vende hjem fra India, i en illustrasjon av Antonio Tempesta av Firenze i Italia. Foto: PD-US</figcaption></figure>
</figure>
Han prøvde også å selge inn sin nye tittel, "Ammons sønn"‚ som betyr "Guds sønn". Dette hadde ikke noen betydning for hans egne menn, bare for perserne.
Diodorus forklarer: «Makedonerne hadde ikke bare gjort mytteri da de ble beordret til å krysse Ganges-elven, men de var ofte uregjerlige når de ble kalt inn i en forsamling og latterliggjorde Alexanders overbevisning om at Ammon var hans far».
I dette eksempelet ser vi også en overflod av gode manerer for å bli likt av hans persiske tilhengere som nå gjerne ville smigre ham.
<figure id="attachment_4153184" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_4153184" aria-describedby="caption-attachment-4153184" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander-the-Great-praying-in-Persia.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4153184 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander-the-Great-praying-in-Persia-600x672.jpg" alt="Alexander the Great praying in Persia" width="600" height="672" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander-the-Great-praying-in-Persia-600x672.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4153184" class="wp-caption-text">Mot slutten lot Alexander være å ære sin ungdoms guder. Det episke, persiske diktet “Shahnameh” (skrevet mellom circa 977 og 1010) beskriver Alexander den store i Persia. I denne 16-hundretalls-utgaven av boken, ber han ved Kaba. Foto: Khalili Collections/CC BY-SA 4.0</figcaption></figure>
</figure>
Disse overdrivelsene demonstrerte nedgangen i Alexanders karakter, og var i sin effekt, lik vekst av kreftceller eller av mugg - det vil si en negativ vekst. Han hadde gått fra å stå for god oppførsel, og å respektere skikkene til de han erobret til til slutt å ta dem til seg som sine egne, og kaste vrak på de greske skikkene som hadde næret ham i størstedelen av livet hans. Diodorus klargjør endringene, fra å begynne å bære persiske klær til å fremme persere fremfor grekere, til å ta 360 konkubiner til å bruke seg på.
"Det virket for Alexander som om han hadde oppnådd målet sitt og nå hersket over sitt rike uten noen konkurranse, og han begynte å imitere den persiske luksusen og den ekstravagante fremtoningen til de asiatiske kongene. Først innsatte han overordnede av asiatisk herkomst i hoffet sitt, deretter beordret han de mest fremstående personene til å opptre som vaktene hans; blant disse var Darius' bror Oxathres. Så satte han på seg det persiske diademet, og kledde seg i den hvite kjortelen og det persiske 'sash'. ... Han ga kapper med purpur-kanter til de som fulgte ham, og lot hestene bære persisk seletøy. I tillegg til alt dette, tok han til seg flere konkubiner på lignende vis som Darius, i et antall ikke mindre enn dagene i året og av uvanlig skjønnhet, idet de var plukket ut blant alle kvinner i Asia. Hver kveld paraderte disse rundt sofaen til kongen, slik at han kunne velge den han ville ligge med den natten. ... Mange bebreidet ham dette, men han stilnet dem med gaver."
</div>
</div>
<div class="article_body">
<div class="post_content">
I det han sank ned i bunnløs nytelse og hva som må ha fremstått som degenerasjon for mennene hans, sto Alexander nå overfor konspirasjoner og skarp kritikk innenifra. Ved et tilfelle, i drukkent raseri, drepte han en gammel soldat som het Cleitus, som en gang hadde reddet livet hans. Cleitus hadde åpent kritisert Alexander for hans da manglende ledelse.
<figure id="attachment_4153192" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_4153192" aria-describedby="caption-attachment-4153192" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_The_killing_of_Cleitus_by_Andre_Castaigne_.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4153192 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_The_killing_of_Cleitus_by_Andre_Castaigne_-600x931.jpg" alt="The_killing_of_Cleitus_by_Andre_Castaigne_" width="600" height="931" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_The_killing_of_Cleitus_by_Andre_Castaigne_-600x931.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4153192" class="wp-caption-text">I drukkent raseri, drepte Alexander Cleitus som hadde reddet livet hans seks år tidligere. "Drapet på Cleitus," 1898–1899, av André Castaigne. Foto: PD-US</figcaption></figure>
</figure>
Situasjonen ble så ille at Alexander tok til seg en armé på 30.000 persere, i tilfelle han trengte å stå imot sine egne makedoniere.
<h3>Tap av tro</h3>
Til slutt ble Alexanders tro og fromhet ødelagt på lignende måte, og følgelig tapt. Mot enden av hans reiser døde hans nærmeste venn Hephaestion, og han bestemte å holde en utrolig ekstravagant begravelse som endte med at han kommanderte alle til å ofre til Hephaestion som til en gud, noe han var i stand til å få godkjent av en lokal prest:
"Alexander sluttet med å befale at alle skulle ofre til Hephaestion som en assistent til gudene. Faktisk så skjedde det akkurat på denne tiden at Philip, en av vennene, kom med et svar fra Ammon at Hephaestion skulle tilbes som en gud. Alexander ble meget glad at guden hadde godkjent hans egen mening, og var selv den første til å ofre."
Legg merke til at Alexander allerede var i ferd med å erklære at hans venn skulle tilbes, da nyhetene kom, at erklæringen var godkjent. En nærmere lesing avslører at han ikke egentlig brød seg om det kom en godkjenning eller ikke. Alexander hadde nå gitt slipp på nesten enhver ydmykhet overfor de himmelske kreftene han tidligere hadde æret.
Da han nærmet seg den store byen Babylon mot slutten av sin lange reise, fikk Alexander råd av kaldeerne om at dersom han gikk inn i byen, kom han til å dø der. Kaldeerne var kjente for sin dyktighet i å lese varsler. Aleksander tok vanligvis dette svært seriøst:
«Da Aleksander fikk høre om kaldæernes profetier fra Nearkos, ble han skremt og mer og mer urolig jo mer han tenkte på disse menneskenes dyktighet og gode rykte. Etter å ha nølt litt, sendte han de fleste av sine venner inn i Babylon, men endret sin egen rute slik at han unngikk byen og slo opp sitt hovedkvarter i en leir to hundre kilometer unna.»
Imidlertid ble Alexander til slutt overtalt av greske filosofer, antakelig for å tilfredsstille det som syntes behagelig og det allmenheten mente, å gå inn i Babylon der han virkelig døde.
Diodorus antyder sterkest at det var forgiftning fra dem som hatet Aleksanders styre som var den egentlige årsaken. Hvis det var en malariabærende mygg som tok livet av ham, bør vi også legge merke til at det var overdreven drikking og festing som sannsynligvis svekket immunforsvaret hans og gjorde det så sannsynlig at han døde av det til tross for at han var så ung og sterk.
<div class="article-widget-p"></div>
<figure id="attachment_4153226" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_4153226" aria-describedby="caption-attachment-4153226" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4153226 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_after_being_poisoned-600x529.jpg" alt="Alexander_after_being_poisoned" width="600" height="529" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_after_being_poisoned-600x529.jpg" /><figcaption id="caption-attachment-4153226" class="wp-caption-text">En 15-hundretalls-fortelling, "Historien om slagene til Alexander" forteller om forgiftningen av Alexander. Ovenfor sitter han sammen med dronningen sin, og under bruker han en fjær for å forsøke å få til å bli kvitt giften. National Library of Wales. Foto: PD-US</figcaption></figure>
</figure>
I alle fall, når man ser på helheten, kan vi fra mesteparten av Alexanders liv lære om brorskap, god oppførsel og tro. Disse kraftfulle egenskapene kan lede mennesker inn i ting som tidligere var utenkelige, og kan plante pilarer under taket for en strålende sivilisasjon.
I den siste fjerdedelen av Alexanders liv, etter at han hadde nådd målet sitt, ser vi klart en feilslåtthet i forhold til hans tidligere liv. Men ved på tragisk vis å la komme til syne det uunngåelige utkommet av å overtre dydene ved brorskap, god oppførsel og tro, fremtrer dydene i seg selv enda mer lysende og opphøyde.
Når man ser på Alexanders liv på denne måten, får man det fyldigste og mest sammenhengende bildet av hvem han var, og hvordan han ble stor. Dette, i all korthet, er historien til Alexander den store.
Alle sitater er fra Diodorus Siculus.
<a href="http://www.epochtimes.no/hvordan-aleksander-den-store-ble-stor-del-1">Del 1</a> av “Hvordan Aleksander den store ble stor», ser på Aleksanders store gjerninger.
<a href="http://www.epochtimes.no/hvordan-aleksander-den-store-ble-stor-del-2">Del 2</a> av "Hvordan Alexander den store ble stor" ser på Alexanders dyder.
</div>
</div>
</div>

Det bratte fallet til en dydig leder

Basert på den tidligste overlevende historiske kilde om Alexander den store, Diodorus Siculus (90–30 før Kr.), har vi sett på de definerende karaktertrekkene som gjorde Alexander stor i løpet av mesteparten av hans korte liv. Dette var hans egenskaper i forhold til å bygge brorskap med sine menn, å vise god oppførsel - selv overfor de han erobret - og å ha tro på gudene. Nå skal vi se 

Hvordan Alexander den store ble stor. Del 3

<div>
<h3>Den 17. desember sa det kinesiske kommunistregimet at det ville fortsette å samarbeide med Russland, etter at EU svartelistet flere enkeltpersoner og enheter som angivelig støtter Moskvas krigsinnsats.</h3>
Det europeiske råd, institusjonen som definerer den generelle politiske retningen og prioriteringene i Den europeiske unionen (EU), lanserte den 16. desember et nytt sett med sanksjoner mot Russland på grunn av den pågående krigen i Ukraina. Pakken, som representerer den 15. runden med slike tiltak, omfatter sanksjoner mot Nord-Koreas forsvarsminister, samt sju enkeltpersoner og enheter fra Kina.
«Den normale utvekslingen og samarbeidet mellom kinesiske og russiske bedrifter bør ikke forstyrres eller påvirkes», sa Lin Jian, en talsperson for Kinas utenriksdepartement, på et informasjonsmøte i Beijing. Regimet vil «iverksette de nødvendige tiltakene for å besluttsomt beskytte de kinesiske bedriftenes rettmessige og legitime rettigheter og interesser», sa hun.
EU-kommisjonen, EUs utøvende organ, sa i en <a href="https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/es/ip_24_6430">uttalelse</a> at dette er første gang det innføres fullverdige sanksjoner, inkludert reiseforbud og frysing av eiendeler, mot kinesiske aktører.
«Kommisjonen ønsker Rådets vedtak av den 15. sanksjonspakken mot Russland velkommen», uttalte Kommisjonen. «Fokuset i denne pakken er å fortsette å slå ned på <a href="https://www.theepochtimes.com/world/eu-agrees-to-new-sanctions-on-russia-targets-shadow-fleet-5774583">Russlands skyggeflåte</a>, samt å bekjempe omgåelse av sanksjonene.»
Blant de sanksjonerte var én person og to enheter som angivelig skal ha bidratt til å omgå EUs sanksjoner. Fire selskaper på det kinesiske fastlandet og i Hongkong ble satt på svartelisten, angivelig for å ha levert «sensitive dronekomponenter og mikroelektroniske komponenter» til støtte for den russiske forsvarsindustrien.
Kaja Kallas, EUs nyutnevnte utenrikspolitiske sjef, <a href="https://www.eeas.europa.eu/eeas/foreign-affairs-council-press-remarks-high-representative-kaja-kallas-press-conference_en">sa</a> at denne handlingen sendte et budskap: «Å hjelpe Russland i denne krigen har også en kostnad for Kina.»
«Vi må være veldig tydelige på dette, for vi bør ikke gjøre den samme feilen som vi har gjort med Russland», sa Kallas til journalister etter møtet mellom EUs utenriksministre i Brussel.
Kallas nevnte at hun under et besøk i Ukraina fikk høre at satellittene til de russiske dronene «er levert av kineserne».
«Jeg har ikke sjekket om det er sant, men det er dette ukrainerne sier», sa Kallas. «Så jeg tror vi må jobbe med det, og være veldig tydelige på at det å ha denne rollen i krigen, eller å bidra til å føre krigen, har en pris for dem som hjelper [til med] dette.»
Blant dem som nå står på EUs svarteliste, er Li Xiaocui, en kinesisk forretningsmann som er knyttet til flere selskaper i Kina og Hongkong. EU anklager Li for å ha eksportert varer til Unimatik, en stor aktør i Russlands forsvarssektor som har blitt ilagt sanksjoner, ifølge listen som er publisert i EUs <a href="https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=OJ:L_202403182">Official Journal</a>.
Lis selskaper, Shijiazhuang Hanqiang Technology Co., en produsent av steinullmaskiner med base i den nordkinesiske provinsen Hebei, og ARCLM International Trading Co. Ltd., som ligger i Hongkong, ble også inkludert på sanksjonslisten.
På svartelisten finner vi også Asia Pacific Links Ltd., et Hongkong-basert selskap som EU har identifisert som «den største leverandøren av mikroelektroniske komponenter til russiske selskaper» siden konflikten mellom Russland og Ukraina begynte. Disse komponentene skal ha blitt brukt til å produsere «Orlan-droner» for det russiske militæret, ifølge EU-tidsskriftet.
Tre andre kinesiske selskaper som er nevnt i den siste sanksjonspakken er; Juhang Aviation Technology Shenzhen Co. Limited, Redlepus TSK Vektor Industrial (Shenzhen) Co. Ltd. og Xiamen Limbach Aviation Engine Co. Ltd., en produsent av dronemotorer. Disse ble anklaget for å ha kanalisert forsyninger gjennom en mellommann til et datterselskap av Almaz-Antey, en statseid russisk våpenprodusent. Forsyningene av komponenter skal angivelig ha blitt brukt til å produsere langtrekkende angrepsdroner til krigføring.
EUs beslutning om å innføre sanksjoner mot kinesiske aktører ble hilst velkommen av enkelte europeiske lovgivere.
Den slovakiske lovgiveren Miriam Lexmann skrev i et <a href="https://x.com/MiriamMLex/status/1868617018561515556">innlegg</a> på X at det kinesiske regimet har fått «rikelig med muligheter til å slutte å muliggjøre den russiske aggresjonen mot Ukraina», og kalte EUs sanksjoner et «begrenset, men ikke desto mindre, viktig skritt».
Engin Eroglu, medlem av Europaparlamentet (MEP), applauderte tiltaket som «riktig og viktig».
«En systemisk rival utgjør en systemisk risiko, og EU må forberede seg på dette. EU bør nå handle raskt på andre områder også, for eksempel gjennomgangen av screening [av utenlandske direkteinvesteringer] eller eksportkontroll», sa Eroglu i en <a href="https://x.com/EnginEroglu_FW/status/1868616916165656764">uttalelse</a> på X.
</div>

EU har innført de første fullverdige sanksjonene - inkludert reiseforbud og frysing av eiendeler - mot kinesiske aktører som angivelig støtter Moskvas krigsinnsats.


Den 17. desember sa det kinesiske kommunistregimet at det ville fortsette å samarbeide med Russland, etter at EU svartelistet flere enkeltpersoner og enheter som angivelig støtter Moskvas krigsinnsats.
Det europeiske råd, institusjonen som definerer den generelle politiske retningen og prioriteringene i Den europeiske unionen (EU), lanserte den 16. desember et nytt sett med sanksjoner mot Ru

Kina signaliserer fortsatt støtte til russisk krigføring etter sanksjoner fra EU

<h3 class="article-content">Begrepet "woke" kom opprinnelig fra USA og rettet seg mot behovet for at fargede skulle være våkne for dagens rådende sosiale realiteter, inkludert risikoen for undertrykkelse.  Nå brukes begrepet i en bredere betydning og retter seg mot en generell kamp mot urettferdighet og ulikhet.</h3>
Woke innbefatter det som ofte kalles identitetspolitikk og politisk korrekthet og inkluderer aktuelle spørsmål som antirasisme, kvinners rettigheter, klima og problematisering av begrensende normer rundt identitet, seksualitet og kjønn.
I løpet av de siste årene har synet på denne typen politikk forandret seg. Det har ført til at også tidligere sterke talspersoner nå distanserer seg fra begrepet. Budskap koblet til woke oppfattes så negativt av en stor del av befolkningen, at reklamekampanjer som formidler disse verdiene, ofte kan regne med omfattende økonomiske problemer.
Det handler likevel ikke at støtte til rasisme, sexisme eller miljøødeleggelse har tatt plassen. Det vi ser, er snarere en protest mot de uttrykkene som begrepet woke nå representerer. Politisk korrekthet oppfattes ofte som selvforherligende og moraliserende, basert på høyst tvilsomme meritter.
Å hevde at heteroseksuelle mennesker er onde, har aldri vært et særlig samlende budskap. Å demonisere debatten om migrasjonens konsekvenser har ikke hindret negative konsekvenser fra å oppstå. Å pøse på skattepenger over prosjekter med "klima" i navnet, har ikke vært en snarvei til fremgang med mindre teknikken og økonomien har vært på plass. Det finnes utallige eksempler på disse politiske eksperimentene som har blitt påtvunget offentligheten.  Dette har ført til negative konsekvenser og halvhjertede politiske retretter i etterkant.
Det er nok ikke tilfeldig at sosialdemokratene i Sverige legger fram et nytt partiprogram kort tid etter valget i USA. Røster innen partiet har uttrykt uro over at Sosialdemokratene befinner seg i en lignende situasjon som de amerikanske Demokratene. I dag er det et stort politisk fokus innen begge partiene på en verdikonflikt med kritikk av den populistiske høyresiden.  Dette viste seg ikke å være en resept på fremgang i USA, noe Sosialdemokratene i Sverige virkelig bør dra lærdom av foran det kommende valget i Sverige.
<blockquote>Politisk korrekthet oppfattes ofte som selvforherligende og moralisering basert på høyst tvilsomme meritter.</blockquote>
At partiet nå distanserer seg fra det engelske låneordet "woke", samtidig som de tar opp deler av Sverige-demokratenes partiprogram, betyr ikke nødvendigvis at de faktisk tar avstand fra den politisk korrekte mentaliteten. Den ser ut til å være altfor dypt forankret i det offentlige rom til at man enkelt kan avskrive den uten videre.
Vi ser tegn på dette både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringer har i den senere tiden gitt støtte til en liberalisering av loven om kjønnsidentitet. Man har tilsynelatende bekreftet deler av venstresidens perspektiv på illegale migranter som oppholder seg i velferdssystemet. I internasjonale medier har det blitt gitt uttrykk for håp om at den kinesiske lederen, Xi Jinping, kan ta over lederrollen i den globale klimakampen, nå som USA snart blir ledet av Donald Trump.
Det er vanskelig å forstå dette resonnementet med tanke på dagens utslippsstatistikk. Den naiviteten vi ser her, er etter alt å dømme ingen tilfeldighet. Politisk korrekthet fremstår som en ideologi som kan få både individer og institusjoner til å se bort fra både fornuft og kritisk tenkning for i stedet å imøtekomme visse politiske behov. Det var det George Orwell tenkte på da han snakket om partiets evne til å erklære at to pluss to er fem.
Det som i dag kalles "woke", ligner ofte et bevisst selvbedrager. Det bør likevel understreks at det samtidig finnes eksempler på genuint politisk engasjement for rettferdighet og menneskerettigheter. Dette må ikke forveksles med politisk korrekthet. Distinksjonen kan oftest gjøres gjennom å notere hvorvidt selvmotsigende resonnement, ideologi og symbolpolitikk er veiledende, snarere enn jakten på positive resultater.
Vi ser altså en politisk bevegelse som ikke lengre representerer våkenhet i forhold til aktuelle realiteter, men snarere uvitenhet om dem. Det er derfor Ikke overraskende at dette i det lange løp  har blitt et vanskelig konsept å selge og har nå utviklet seg til en politisk belastning.

Begrepet "woke" kom opprinnelig fra USA og rettet seg mot behovet for at fargede skulle være våkne for dagens rådende sosiale realiteter, inkludert risikoen for undertrykkelse.  Nå brukes begrepet i en bredere betydning og retter seg mot en generell kamp mot urettferdighet og ulikhet.
Woke innbefatter det som ofte kalles identitetspolitikk og politisk korrekthet og inkluderer aktuelle spørs

Mening: Woke - trenden som ble til en byrde

<h3>Anders Nilsson er professor i fysikk og er like interessert i åndelighet som i vitenskap. Han har skrevet boken "The Gentle Way of the Heart" om dette. Kolleger som har vist interesse for professoren, har gjort det i skjul.</h3>
– Sverige er blant de mest konservative landene når det gjelder forskere, konstaterer Anders Nilsson som er professor i fotonvitenskap ved Stanford University i California.
– Hvis jeg forteller deg at jeg har møtt mennesker på Hawaii i en annen virkelighet, blir det for merkelig, spesielt hvis jeg sier at de berørte meg og at kjente det i kroppen.
Anders Nilsson vokste opp i Stockholm, utdannet seg til kjemiingeniør ved KTH (Kungliga Tekniske Högskolan) og tok doktorgrad i fysikk i Uppsala. Han disputerte i 1989, 32 år gammel.
Han ble værende i Uppsala en periode, men reiste snart til California som gjesteforsker i tre år. På Berkely kom han inn i det amerikanske systemet og gjorde seg bemerket. Han ble professor i fotonvitenskap ved Stanford universitet i år 2000.
I fotonvitenskapen brukes lyskilder for å studere materie. Anders Nilssons spesialitet ble røntgenlasere, kilometerlange anlegg med svært korte pulser; 0,0000000000001 sekund. Forskerne ser hvordan materien beveger seg, som et stroboskop.
– Vi ser ikke molekylene, men vi tar ut informasjon og tolker.
Anders Nilsson sammenligner det med å gå i teater uten å se stykket. Teppet går opp, og alle skuespillerne står der. Siden går teppet ned, og hele handlingen skjer bak det. Når teppet igjen går opp, ligger alle skuespillerne på gulvet.
– Med røntgenlaserne kan vi finne ut hva som skjedde. Vi gjør teoretiske beregninger og kommer frem til bilder.
Anders Nilsson har hovedsakelig studert vann.
– Vann har mange merkelige egenskaper, som at is flyter når den burde synke. I et glass med isvann er det null grader ved isen og fire grader på bunnen. Forklaringen er at vann er tyngst ved fire grader.
Hvis vann hadde oppført seg som andre stoffer, hadde det vært tyngst ved null grader og frosset på bunnen først. Men da ville alt ha dødd, og livet kunne ikke ha utviklet seg på jorden. Når vannet blir for kaldt der nede, stiger det opp til overflaten og hindrer hav og sjøer fra å bli bunnfrosne.
Temperaturendringene skaper sirkulasjon. Næringsstoffene kommer dypere ned og utvikler det marine livet. Livet beskyttes av isen.
– Med røntgenlaserne har vi forsøkt å forstå hemmeligheten bak vann. Vi har funnet svaret, tror jeg.
Nilsson har arbeidet i Sverige igjen fra 2014, nå med Vitenskapsrådets program for internasjonal rekruttering av forskere fra verdens ti beste universiteter i verden. Nå planlegger han å pensjonere seg.
<h3>Henger denne forbindelsen mellom vann og livets opprinnelse sammen med interessen for det åndelige?</h3>
– Ikke direkte. Det ligger i min natur å tenke på store spørsmål, og som forsker har jeg ofte en magefølelse. Jeg tror at mange gjennombrudd skjer gjennom intuisjon. Carl Jung snakker om den kollektive bevisstheten, at det finnes en informvasjonsverden som vi kan få tilgang til. Noen tanker popper opp samtidig på ulike steder, uavhengige av hverandre.
<blockquote>
<h3>Verden er ikke slik vi tror den er. Vi er en del av noe større, men jeg har vært forsiktig med å snakke om det.</h3>
- ANDERS NILSSON. Professor i fysikk ved Stanford University</blockquote>
Da Anders Nilsson studerte biologiske molekyler på overflater for 25 år siden, valgte forskere i tre forskjellige deler av verden å studere det samme molekylet, selv om det var mange andre å velge blant. De valgte alle også samme overflate med samme krystallografiske orientering.
– Verden er ikke slik vi tror. Vi er en del av noe større, men jeg har vært forsiktig med å snakke om det fordi det er kontrovers mellom en åndelig søken og vitenskapelig utforskning av verden. Men splittelsen er kunstig. Når man definerer hva det ene og det andre er, er det ingen konflikt. Den har blitt skapt fordi man ikke forstår eller man lukker øynene for de ulike tilnærmingene.
<figure style="width: 514px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/12/boken-12943244-5656.JPG" alt="" width="514" height="685" /><figcaption class="wp-caption-text">Anders Nilsson vil med sin bok vise at vitenskap og åndelighet bør fungere sammen. Foto: Johan Heurgren</figcaption></figure>
For ikke å komme på kant med forskningsverden tenkte Anders Nilsson først å publisere boken ”The Gentle Way of the Heart” under pseudonym, men valgte likevel å ta sjansen på å bruke sitt virkelige navn.
– Nå pensjonerer jeg meg og er så godt etablert at jeg føller meg trygg i meg selv. Sannsynligvis mumles det i en eller annen krok et eller annet sted.
Nilsson var allerede som femåring interessert i åndelighet og filosofi. Da familien dro på tur for å plukke bær og sopp, satt han ofte på en stein og funderte over omgivelsenes virkelige natur.
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<a href="https://www.epochtimes.no/folkekunstens-skriftsprak" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Folkekunstens skriftspråk</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/09/Jo%CC%88gge_Sundqvist_info%CC%88r_utsta%CC%88llningen_Stay_Sharp_pa%CC%8A_Gotlands_Konstmuseum_2017kopia-141422883-6546987-141441693-4983721-1130x664.jpg" alt="Jögge Sundqvist er håndverker og folkekunstner i Kasamark i Umeå. Hans nye bok «Karvsnitt - mönsterskärning på trä» kom ut i oktober 2021 og handler blant annet om folkekunst. Foto: surolle" <a href="https://www.epochtimes.no/folkekunstens-skriftsprak" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/studie-mork-sjokolade-kan-vaere-bra-for-oynene" target="_blank" rel="noopener">
<h3>Studie: Mørk sjokolade kan være bra for øynene</h3>
<img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/09/id5718968-shutterstock_1308799894_dark_chocolate_cocoa-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Foto: New Africa/Shutterstock" <a href="https://www.epochtimes.no/studie-mork-sjokolade-kan-vaere-bra-for-oynene" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<hr>
– Jeg stilte brysomme spørsmål til foreldrene mine som til slutt ba meg tie stille. Jeg var alene med refleksjonene mine, så jeg stengte dem av.
Som 12-13-åring begynte Anders Nilsson i stedet å interessere seg for naturvitenskap.  Han leste bøker om kjemi og fysikk og lå langt foran på skolen.
– Intuitivt har jeg alltid vært tiltrukket av de åndelige spørsmålene, men da jeg tok doktorgraden, ble jeg en fundamental og hardnakket vitenskapsmann. Kunne man ikke bevise noe, eksisterte det ikke. Siden hendte det likevel noe med meg.
Det åndelige kom tilbake
– På begynnelsen av 90-tallet følte jeg meg dårlig og gikk til en terapeut som jeg var blitt anbefalt. Tidligere hadde jeg en psykisk syk samboer og sett mye dårlig innen helsevesenet. Jeg ville ikke gå den konvensjonelle veien.
Anders Nilsson ble rådet til å begynne å meditere.
– Jeg hadde meditert en del med TM-metoden som 15 åring. Da jeg begynte igjen, var det som en eksplosjon. Alt bare åpnet seg, og jeg forandret meg raskt.
Omtrent ett år senere bar det avgårde til California. Der var det mye åndelighet, men ikke blant forskerne.
– Man har jo jobben sin, men jeg var likevel litt frittalende. Kollegene sa ikke noe, utenom da jeg tok opp kontroversielle tanker rundt vann, for eksempel om homeopati. "Anders", sa de. "Du er forsker. Du må mene at dette er tøys og humbug".  Men jeg tror mange tenker det samme som meg, samtidig som de er fundamentalt vitenskapelige. Mange spørsmål koblet til åndelighet kan ikke undersøkes med vitenskapelige metoder. Sterke ord imot, handler om tro og meninger, snarere enn fakta. På konferanser har kolleger fra andre land spurt etter boken min - når vi har vært alene.
Italieneren Galileo er ansvarlig for separasjonen mellom det vitenskapelige og det åndelige, ifølge Anders Nilsson. På 1500-tallet havnet Galileo på kollisjonskurs med den katolske kirken. Inkvisisjonen var etter ham, men han slapp å bli brent på bålet, sannsynligvis fordi han var en pragmatisk og fundamental vitenskapsmann.
– Den fysiske virkeligheten overlater vi til vitenskapen, og det guddommelige tilhører kirken, sa han. Han sa det for å overleve, litt som meg ved Berkely.
Anders Nilsson tvilte. Skulle han være forsker?
– Hver gang jeg tenkte på det, dro universet meg enda sterkere inn i vitenskapen.
– Min misjon er kanskje å vise to sider av samme sak og at vi trenger ulike språk. Vi vet mye, men har stengt døren til det åndelige. Samtidig kan det som hender etter døden og andre åndelige fenomener, skjule det viktige med åndelighet. Det er vesentlig her og nå.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/12/anders-11568838-2423.JPG" alt="" width="1360" height="1021" /><figcaption class="wp-caption-text">Anders Nilsson ser to sider av samme sak, den ytre og den indre, og mener at vi trenger begge for å kunne få et tilfredsstillende liv. Foto: Johan Heurgen.</figcaption></figure>
Anders Nilssons bok ”The Gentle Way of the Heart” har blitt belønnet med sølv i Benjamin Franklin Award og var finalist i USAs Best Book Awards.
Hvorfor en ny book?
– Jeg vil vise at hvis vi lar vitenskap og åndelighet samhandle som to ulike projeksjoner av vår virkelighet, kan vi skape noe svært vakkert for alle levende skapninger på jorden.
Han forklarer det med et diagram.
Den ene aksen går bratt oppover. Den representerer den vitenskapelige utviklingen som har gitt oss verktøy til å fremstille saker og ting, som for eksempel innen helse, broer eller datamaskiner. Den andre aksen illustrerer menneskenes åndelige utvikling. Den er flat. Jo lengre tiden går, dess større blir avstanden mellom aksene.
– Da stålproduksjonen ble oppfunnet, kunne vi lage en plog, men også et sverd. Nå kan vi ødelegge hele verden. Men vi kan også skape overflod. Alle mennesker kan få det veldig godt.
I ”The Gentle Way of the Heart” er det et kapittel om hvordan det "falske selvet" vokser fram.
– Vi har det alle, oftest fra barndom og oppvekst. Vi har blitt såret og redde for noe som har splittet oss i et falskt "jeg", som ønsker å beskytte sitt indre selv. Det er grådig og utålmodig, vil ha makt og er redd for å gå glipp av noe. Med redsel kommer det falske jeget.
<h3>Hva om samtalen om åndelig utvikling er for sterkt for folk?</h3>
– Vi kan kanskje si humanisme. Det finnes ikke noen enkel måte å uttrykke åndelighet på. Det dette handler om, er å forbedre oss selv som mennesker. Vi trenger en dialog om det "noe" som er større enn det mekanisk materialistiske universet som mange tror på.
<h3>Hvordan skal vi rekke å utvikle vårt sanne jeg?</h3>
– Akkurat nå løper alle rundt i hamster-hjulet og sliter med å få hverdagen til å fungere. Det er ikke tid til refleksjon. Men vi kommer til å løse problemene. Mennesket lærer gjennom smerte. Når vi har påført oss selv tilstrekkelig smerte, da er vi på rett vei. Det blir en humpete reise med mange feilgrep, men vi vil få det veldig bra i fremtiden.
Kontakt journalisten: mats.janson@epochtimes.se

Livsstil

Anders Nilsson er professor i fysikk og er like interessert i åndelighet som i vitenskap. Han har skrevet boken "The Gentle Way of the Heart" om dette. Kolleger som har vist interesse for professoren, har gjort det i skjul.

– Sverige er blant de mest konservative landene når det gjelder forskere, konstaterer Anders Nilsson som er professor i fotonvitenskap ved Stanford University i Californ

Fysikkprofessor: Vitenskap og åndelighet er to sider av samme sak

<h3>Lotfullah Najafizada er leder for Afghanistans største nyhetskanal Tolonews. Han er bare 33 år, men har rukket å oppleve mye som journalist i sitt krigsherjede land. Epoch Times har pratet med ham om landets framtid.</h3>
USA's president Joe Biden har meddelt at amerikanske tropper skal trekke seg ut av landet fra og med 11. september. Dette er selvsagt en nyhet som setter Afghanistan på nyhets-agendaen igjen. Det er ikke bare et spørsmål om hvorvidt landet kommer til å gå tilbake til full borgerkrig, men også om andre vil forsøke å fylle vakuumet som USA og de andre internasjonale styrkene etterlater seg. Najafizada ser likevel optimistisk på framtiden.
"Jeg tror at afghanerne ønsker et samarbeid der USA og de afghanske lederne sier at nå starter et nytt kapittel i relasjonen landene imellom. Vi vet ikke hvordan det nye kapittelet kommer til å se ut. Det er ikke blitt forklart tydelig for oss. Men jeg tror at det afghanske folket ønsker et samarbeid, ikke bare med USA, men med alle. Vi har sett hva det koster å isolere oss, og den prisen er veldig høy.»
<h3>Viktig med samarbeid</h3>
Najafizada har base i hovedstaden Kabul og kommer fra en journalist-familie. Han mener at hele landet må bli enige, ellers vil spesielt den yngre generasjonen rammes og isoleres fra resten av verden.
"Vi må samarbeide med alle på den globale arenaen hvis dette skal gå. Afghanerne er temmelig fast bestemt på å gjøre dette, tror jeg. Vi kjemper for oss selv og for hele verdens sikkerhet i et av verdens vanskeligste områder", sier han.
«Terroristene som nå angriper afghanerne, vil ikke nøye seg med dette, men ser etter muligheter til å angripe mennesker utenfor landets grenser», tror Najafizada.
"Disse menneskene er Indias fiender, Kinas fiender, Russlands fiender, USA's fiender, Vestens fiender og Irans fiender", sier han.
På spørsmål om den nye situasjonen i Afghanistan vil føre til tilbakevendende intriger som under den kalde krigen, selv om Kina spiller Sovjetunionens rolle, sier Najafizada at han ikke kan finne noe annet land som vil ta den støttende rollen som den amerikanske administrasjonen har i dag.
"Jeg tror ikke Kina er spesielt aggressive i sin Afghanistan-politikk. Nå trekker de amerikanske troppene seg ut, men støtten kommer til å vedvare fram til 2024.
<figure style="width: 1656px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/06/afg2-84954809-9181405.jpg" alt="" width="1656" height="1103" /><figcaption class="wp-caption-text">Afghanske familier som er tvunget på flukt fra krigsherjinger mellom den afghanske armeen og taliban, bor i telt i byen Mihtarlam. 24. mai 2021. Foto: Noorullah Shirzada/AFP via Getty Images.</figcaption></figure>
<h3>Uro over situasjonen i Xinjiang</h3>
USA og Kina er de to store, globale maktaktørene med konkurrerende interesser, men Najafizada tror ikke Afghanistan står høyt på listen over disse. Han tror heller ikke at noen annen aktør i regionen verken har råd til eller interesse av å prøve å få mer kontroll over Afghanistan.
Når de amerikanske troppene forlater Afghanistan i september, må de andre regionale aktørene bestemme seg for om de vil "håndtere en borgerkrig eller bidra til å skape fred", sa Njafizada.
Kina har imidlertid gjort noen grep i det siste når det gjelder Afghanistan. Regimets engelskspråklige TV-nyheter, CGTN, rapporterte at Kinas utenriksminister Wang Yi nylig snakket med sin afghanske kollega Mohammad Haneef Atmar. Wang skal da ha gitt uttrykk for Beijings vilje til å hjelpe Afghanistan med sitt antiterror-arbeid.
Najafizada tror imidlertid ikke at vi vil se kinesiske tropper i Afghanistan i nær fremtid. Samarbeidet mellom landene er ikke sterkt, og afghanerne er ganske urolige over det som skjer med de muslimske uigurene i Xinjiang.
"Som muslim og som menneske liker vi ikke dette. Jeg tror afghanerne har vært ganske frittalende om dette når det gjelder alle rapporter om brudd på menneskerettigheter i den delen av Kina, som for øvrig grenser til Afghanistan", sier han.
<h3>Bekjemper mange terroristbevegelser</h3>
«Den nåværende konflikten i Afghanistan er selvfølgelig først og fremst en sak for det afghanske folket. Men disse langvarige problemene er av regional karakter, noe som betyr at landet trenger støtte, både på regionalt og globalt nivå for å kunne løse dem», ifølge Najafizada.
«Vi bekjemper mange internasjonale terrororganisasjoner, ikke bare for vår egen del, men også for alle deler av verdenssamfunnet.»
«Det er viktig at ingen noensinne skal kunne benytte seg av afghansk territorium for å planlegge et lignende angrep som det som ble utført den 11. september 2001», i følge Najafizada. «Ingen skal føle seg truet av afghanerne», sier han.
Afghanistans posisjon er slik at de uunngåelig havner i de regionale stor-maktenes konflikter. De deler grenser med Pakistan, inkludert den omstridte Gilgit-Baltistan-regionen, som er kontrollert av Pakistan, men som India gjør krav på. Kina bygger også sin pakistanske økonomiske korridor gjennom denne regionen. I tillegg deler de grense med Iran og de tre sentral-asiatiske landene Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan, i tillegg til den korte grensen mot Kinas vestlige region Xinjiang.
Alle disse landene som Afghanistan deler grense med, har en viss innvirkning på situasjonen i landet, mener Najafizada. Til spørsmålet om iranske proxy-grupper kan være aktive innenfor Afghanistans grenser sier han:
"Jeg tror alle land i regionen, inklusiv Iran og Pakistan, har mye innflytelse. Man kan ikke utelukke det. Jeg vet ikke hvor mye, og jeg har ingen bevis på proxy-grupper, verken i regjeringen eller andre steder i samfunnet, men vi er jo naboer. Vi har bånd til alle disse landene.
<figure style="width: 1494px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/06/afg3-85045505-8461932.jpg" alt="" width="1494" height="996" /><figcaption class="wp-caption-text">Tyske soldater laster ut et transporthelikopter fra et fly som nettopp har ankommet Leipzig fra Afghanistan. 18. mai 2021. Foto: Jens Schlueter / Getty Images</figcaption></figure>
<h3>"Betalte en enorm pris"</h3>
«Ulike folkegrupper i Afghanistan deler språk, religion og andre likheter med landene rundt. På grunn av at disse regionale aktørene har innflytelse på situasjonen i Afghanistan, bør dette utnyttes i forsøk på å oppnå fred», sier Najafizada.
«De vet at de vil tjene mer på fred enn krig, spesielt nå når de internasjonale troppene forsvinner. Dette er et vindu for alle; for Iran, Pakistan, India, Russland og Kina. Led alle disse store spillerne inn til oss», sier han.
Hva mener Najafizada om Afghanistans historie? Landet er herjet av krig, avhengig av bistand og risikerer nå ytterligere ustabilitet etter at de internasjonale troppene trekker seg ut.
"Den afghanske historien er at landet må finne løsninger på problemene, tror jeg", sier han og legger til at det afghanske folket er veldig "motstandsdyktige" og at de har vist dette i løpet av de siste 40 årene med konflikter.
«Vi har ikke blitt splittet som nasjon. Prisen vi har betalt er enorm. Fremmede makter har kommet og gått, forlatt oss og invadert oss. Men jeg mener at afghanske nasjon som helhet, har bestått.»
Najafizada sier han snakker fra sitt eget ståsted; en person som har vokst opp og bor i Kabul og har sett alt som har skjedd der.
Jeg er ganske optimistisk. Det betyr ikke at det ikke kommer til å bli vanskelig. Jeg uttaler meg ikke om hvordan Afghanistans historie vil bedømme USA’s innblanding eller hvordan verden vil betrakte de siste 20 årene fra et vestlig perspektiv; det er en sak for Vesten. Det har gått opp og ned for Afghanistan i disse årene. Jeg tror dette året blir veldig avgjørende. Forhåpentligvis kan vi oppnå en politisk avtale med Taliban, som vil være positiv. Hvis det ikke skjer, blir det sannsynligvis mer blodsutgytelser og kamper.
<h3>Vil ha et demokratisk Afghanistan</h3>
"Krigen må ta slutt", sier Najafizada, «den har pågått altfor lenge.»
"Dette er veldig frustrerende. Det er veldig vanskelig for folk. De siste to-tre generasjonene har ikke opplevd annet enn vold og blodsutgytelse.
Han har selv opplevd krigen på nært hold. Et av de tidligste minnene han har fra 90-tallet, er da en rakett landet i familiens bolig i Kabul. Da han vokste opp, levde han på flukt under kamper i flere ulike afghanske byer. Najafizada forteller at han drømmer om et demokratisk Afghanistan.
«Vi kjemper for at Afghanistan skal bli et demokratisk land, en konstruktiv aktør på den globale arenaen med vennskapelige forbindelser til resten av verden og velstående på hjemmebane med like rettigheter for jenter, barn, kvinner og minoriteter», sier han.
"Dette er det Afghanistan vi ser for oss og som vi arbeider utrettelig for å oppnå. Vi har kommet langt de siste 20 årene. Vi kommer til å fortsette med det. Det er derfor jeg er her; det er derfor vi gjør det vi gjør".

Lotfullah Najafizada er leder for Afghanistans største nyhetskanal Tolonews. Han er bare 33 år, men har rukket å oppleve mye som journalist i sitt krigsherjede land. Epoch Times har pratet med ham om landets framtid.
USA's president Joe Biden har meddelt at amerikanske tropper skal trekke seg ut av landet fra og med 11. september. Dette er selvsagt en nyhet som setter Afghanistan på nyhets-ag

Afghansk mediesjef: Jeg ser optimistisk på framtiden