Lotfullah Najafizada er leder for Afghanistans største nyhetskanal Tolonews. Han er bare 33 år, men har rukket å oppleve mye som journalist i sitt krigsherjede land. Epoch Times har pratet med ham om landets framtid.
USA's president Joe Biden har meddelt at amerikanske tropper skal trekke seg ut av landet fra og med 11. september. Dette er selvsagt en nyhet som setter Afghanistan på nyhets-agendaen igjen. Det er ikke bare et spørsmål om hvorvidt landet kommer til å gå tilbake til full borgerkrig, men også om andre vil forsøke å fylle vakuumet som USA og de andre internasjonale styrkene etterlater seg. Najafizada ser likevel optimistisk på framtiden.
"Jeg tror at afghanerne ønsker et samarbeid der USA og de afghanske lederne sier at nå starter et nytt kapittel i relasjonen landene imellom. Vi vet ikke hvordan det nye kapittelet kommer til å se ut. Det er ikke blitt forklart tydelig for oss. Men jeg tror at det afghanske folket ønsker et samarbeid, ikke bare med USA, men med alle. Vi har sett hva det koster å isolere oss, og den prisen er veldig høy.»
Viktig med samarbeid
Najafizada har base i hovedstaden Kabul og kommer fra en journalist-familie. Han mener at hele landet må bli enige, ellers vil spesielt den yngre generasjonen rammes og isoleres fra resten av verden.
"Vi må samarbeide med alle på den globale arenaen hvis dette skal gå. Afghanerne er temmelig fast bestemt på å gjøre dette, tror jeg. Vi kjemper for oss selv og for hele verdens sikkerhet i et av verdens vanskeligste områder", sier han.
«Terroristene som nå angriper afghanerne, vil ikke nøye seg med dette, men ser etter muligheter til å angripe mennesker utenfor landets grenser», tror Najafizada.
"Disse menneskene er Indias fiender, Kinas fiender, Russlands fiender, USA's fiender, Vestens fiender og Irans fiender", sier han.
På spørsmål om den nye situasjonen i Afghanistan vil føre til tilbakevendende intriger som under den kalde krigen, selv om Kina spiller Sovjetunionens rolle, sier Najafizada at han ikke kan finne noe annet land som vil ta den støttende rollen som den amerikanske administrasjonen har i dag.
"Jeg tror ikke Kina er spesielt aggressive i sin Afghanistan-politikk. Nå trekker de amerikanske troppene seg ut, men støtten kommer til å vedvare fram til 2024.
Uro over situasjonen i Xinjiang
USA og Kina er de to store, globale maktaktørene med konkurrerende interesser, men Najafizada tror ikke Afghanistan står høyt på listen over disse. Han tror heller ikke at noen annen aktør i regionen verken har råd til eller interesse av å prøve å få mer kontroll over Afghanistan.
Når de amerikanske troppene forlater Afghanistan i september, må de andre regionale aktørene bestemme seg for om de vil "håndtere en borgerkrig eller bidra til å skape fred", sa Njafizada.
Kina har imidlertid gjort noen grep i det siste når det gjelder Afghanistan. Regimets engelskspråklige TV-nyheter, CGTN, rapporterte at Kinas utenriksminister Wang Yi nylig snakket med sin afghanske kollega Mohammad Haneef Atmar. Wang skal da ha gitt uttrykk for Beijings vilje til å hjelpe Afghanistan med sitt antiterror-arbeid.
Najafizada tror imidlertid ikke at vi vil se kinesiske tropper i Afghanistan i nær fremtid. Samarbeidet mellom landene er ikke sterkt, og afghanerne er ganske urolige over det som skjer med de muslimske uigurene i Xinjiang.
"Som muslim og som menneske liker vi ikke dette. Jeg tror afghanerne har vært ganske frittalende om dette når det gjelder alle rapporter om brudd på menneskerettigheter i den delen av Kina, som for øvrig grenser til Afghanistan", sier han.
Bekjemper mange terroristbevegelser
«Den nåværende konflikten i Afghanistan er selvfølgelig først og fremst en sak for det afghanske folket. Men disse langvarige problemene er av regional karakter, noe som betyr at landet trenger støtte, både på regionalt og globalt nivå for å kunne løse dem», ifølge Najafizada.
«Vi bekjemper mange internasjonale terrororganisasjoner, ikke bare for vår egen del, men også for alle deler av verdenssamfunnet.»
«Det er viktig at ingen noensinne skal kunne benytte seg av afghansk territorium for å planlegge et lignende angrep som det som ble utført den 11. september 2001», i følge Najafizada. «Ingen skal føle seg truet av afghanerne», sier han.
Afghanistans posisjon er slik at de uunngåelig havner i de regionale stor-maktenes konflikter. De deler grenser med Pakistan, inkludert den omstridte Gilgit-Baltistan-regionen, som er kontrollert av Pakistan, men som India gjør krav på. Kina bygger også sin pakistanske økonomiske korridor gjennom denne regionen. I tillegg deler de grense med Iran og de tre sentral-asiatiske landene Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan, i tillegg til den korte grensen mot Kinas vestlige region Xinjiang.
Alle disse landene som Afghanistan deler grense med, har en viss innvirkning på situasjonen i landet, mener Najafizada. Til spørsmålet om iranske proxy-grupper kan være aktive innenfor Afghanistans grenser sier han:
"Jeg tror alle land i regionen, inklusiv Iran og Pakistan, har mye innflytelse. Man kan ikke utelukke det. Jeg vet ikke hvor mye, og jeg har ingen bevis på proxy-grupper, verken i regjeringen eller andre steder i samfunnet, men vi er jo naboer. Vi har bånd til alle disse landene.
"Betalte en enorm pris"
«Ulike folkegrupper i Afghanistan deler språk, religion og andre likheter med landene rundt. På grunn av at disse regionale aktørene har innflytelse på situasjonen i Afghanistan, bør dette utnyttes i forsøk på å oppnå fred», sier Najafizada.
«De vet at de vil tjene mer på fred enn krig, spesielt nå når de internasjonale troppene forsvinner. Dette er et vindu for alle; for Iran, Pakistan, India, Russland og Kina. Led alle disse store spillerne inn til oss», sier han.
Hva mener Najafizada om Afghanistans historie? Landet er herjet av krig, avhengig av bistand og risikerer nå ytterligere ustabilitet etter at de internasjonale troppene trekker seg ut.
"Den afghanske historien er at landet må finne løsninger på problemene, tror jeg", sier han og legger til at det afghanske folket er veldig "motstandsdyktige" og at de har vist dette i løpet av de siste 40 årene med konflikter.
«Vi har ikke blitt splittet som nasjon. Prisen vi har betalt er enorm. Fremmede makter har kommet og gått, forlatt oss og invadert oss. Men jeg mener at afghanske nasjon som helhet, har bestått.»
Najafizada sier han snakker fra sitt eget ståsted; en person som har vokst opp og bor i Kabul og har sett alt som har skjedd der.
Jeg er ganske optimistisk. Det betyr ikke at det ikke kommer til å bli vanskelig. Jeg uttaler meg ikke om hvordan Afghanistans historie vil bedømme USA’s innblanding eller hvordan verden vil betrakte de siste 20 årene fra et vestlig perspektiv; det er en sak for Vesten. Det har gått opp og ned for Afghanistan i disse årene. Jeg tror dette året blir veldig avgjørende. Forhåpentligvis kan vi oppnå en politisk avtale med Taliban, som vil være positiv. Hvis det ikke skjer, blir det sannsynligvis mer blodsutgytelser og kamper.
Vil ha et demokratisk Afghanistan
"Krigen må ta slutt", sier Najafizada, «den har pågått altfor lenge.»
"Dette er veldig frustrerende. Det er veldig vanskelig for folk. De siste to-tre generasjonene har ikke opplevd annet enn vold og blodsutgytelse.
Han har selv opplevd krigen på nært hold. Et av de tidligste minnene han har fra 90-tallet, er da en rakett landet i familiens bolig i Kabul. Da han vokste opp, levde han på flukt under kamper i flere ulike afghanske byer. Najafizada forteller at han drømmer om et demokratisk Afghanistan.
«Vi kjemper for at Afghanistan skal bli et demokratisk land, en konstruktiv aktør på den globale arenaen med vennskapelige forbindelser til resten av verden og velstående på hjemmebane med like rettigheter for jenter, barn, kvinner og minoriteter», sier han.
"Dette er det Afghanistan vi ser for oss og som vi arbeider utrettelig for å oppnå. Vi har kommet langt de siste 20 årene. Vi kommer til å fortsette med det. Det er derfor jeg er her; det er derfor vi gjør det vi gjør".
