Penger vil fortsette å forlate Kina fordi den reduserte avkastningen på investering i landet ikke lenger rettferdiggjør risikoen ved å ha forretningsforbindelser med Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), ifølge Christopher Balding, ekspert på kinesisk økonomi ved Henry Jackson Society, en britisk-basert tenketank. Frikoblingen mellom USA og Kina vil akselerere som et resultat, la han til.
Han spår at rentene i USA vil være høyere enn Kinas i en "vedvarende periode", i det minste frem til 2025. I løpet av de siste månedene har Kinas sentralbank gjentatte ganger senket sin styringsrente for å kontrollere deflasjon, mens USA’s sentralbank (U.S. Federal Reserve) har hevet rentene for å redusere inflasjonen.
I forretningsverdenen der avkastning på statsobligasjoner informerer bedriftens investeringsavkastning (ROI), som vanligvis er høyere på grunn av økt risiko, sammenligner investorer kontinuerlig avkastningen mellom ulike alternativer.
For øyeblikket er USA’s toårige statsobligasjonsrente på omtrent 5 prosent, mens den kinesiske toårige sentralstatsobligasjonsrenten er på omtrent 2 prosent. Differansen på 3 prosent indikerer en forskjell i forventede avkastninger på investeringer i samme størrelsesorden.
"Dette vil virkelig presse penger til å forlate Kina, fordi det er som å si: Hvorfor vil jeg ha bryet med å ha forretningsforbindelser med Kina når jeg kan få samme avkastning ved å investere andre steder? Hva er poenget? Jeg tar ikke bryet med å håndtere KKP", uttalte han til Epoch Times.
Perfekt storm
Verdens nest største økonomi har slitt i flere måneder og har ikke klart å oppnå den etterlengtede post-pandemi-boomen mange hadde forventet. De nyeste dataene for juli viste den største, årlige nedgangen i eksport siden før pandemien, og importen har hatt nedgang fem måneder på rad. Fabrikkprisene har falt for tiende måned på rad, mens salget av nye boliger opplevde det betydeligste månedlige fallet siden juli 2022.
Mange har beskrevet Kina som midt i en økonomisk "perfekt storm" basert på disse makrodataene, i tillegg til tungt gjeldstyngede lokale myndigheter og eiendomsutviklere, samt en aldrende befolkning med en ungdomsledighet på over 20 prosent som KKP besluttet å slutte å rapportere om i august.
Imidlertid har den perfekte stormen en annen dynamikk for Balding; problemer med å håndtere KKP som bidrar til den reduserte avkastningen. Han la til at den "sammensatte" effekten gjør investeringer i Kina mer risikable og mindre attraktive. Næringslivet vil se etter investeringsmuligheter andre steder som ikke har den samme høye risikoen som det KKP pålegger i det kinesiske miljøet, sa han.
Ifølge Statens valutastyringsbyrå økte utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i Kina med 4.9 billioner dollar i andre kvartal, en nedgang på 87 prosent fra juli 2022; det mest betydelige årlige fallet siden 1998.
Ifølge Kinas nasjonale statistiske byrå opplevde eiendomssektoren, som tidligere utgjorde omtrent 30 prosent av Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP), en årlig nedgang på nesten 18 prosent i investeringene i juli.
Ifølge Bert Hofman, leder for "National University of Singapore’s" øst-asiatiske institutt og tidligere verdensbankdirektør i Kina, falt den kinesiske, private sektorens avkastning på eiendeler til 3,9 prosent i 2022 fra 9,3 for fem år siden. De statseide bedriftenes avkastning falt fra 4,3 prosent til 2,8 i samme periode.
Frikobling ikke på Xis vilkår
Den fremtidige frikoblingen mellom USA og Kina hjelper ikke Xi Jinping, lederen for KKP, fordi det er "frikobling på andres vilkår", ifølge Balding. Han la til at frikobling på Xis vilkår handler om å få amerikanske investeringer med ekspertise, for så å sparke disse selskapene ut av Kina så snart han har alt han trenger.
Den nåværende frikoblingen er på USA’s vilkår, sa Balding og brukte president Joe Bidens nylige presidentordre som et eksempel.
Den 9. august signerte president Biden en ordre for å begrense USA-baserte investeringer i Kina innen kunstig intelligens, kvanteteknologi og halvledere. Disse industriene er strategiske sektorer som Xi har identifisert for å drive frem fremtidig økonomisk vekst i Kina og legge til rette for å oppnå målene for "Kinas drøm", en drøm om global dominans.
Som svar protesterte en kinesisk talsperson for utenriksdepartementet sterkt mot ordren og kalte den "åpenbar økonomisk tvang og teknologisk mobbing."
Fire dager senere ga KKP ut nye 24-punkts retningslinjer for å "forbedre utenlandske investeringsmuligheter og øke forsøkene på å tiltrekke seg utenlandske investeringer". Dokumentet oppfordret utenlandske forsknings- og utviklingsinvesteringer i sentrale vitenskapelige prosjekter som bioteknologi og grønn energi.
På en pressekonferanse den 14. august sa Yao Jun, planleggingssjef ved departementet for industri og informasjonsteknologi, at KKP ville fortsette å presse på for å få utenlandske direkteinvesteringer (FDI) innen "avansert produksjon" og "energibesparelse og miljøvern"-industrier i sentralvestlige og nordøstlige Kina.
Balding sa at slike retningslinjer "ikke engang var i nærheten" av å nå de erklærte målene. "I Kinas økonomiske miljø vil ikke slike tiltak tiltrekke seg utenlandske investeringer. Det er veldig lite avkastning å hente. Det er enorm risiko. Internasjonale investorer har svært liten interesse av å gå inn i det miljøet", sa han.
