Den siste tiden har det kinesiske samfunnet vært preget av en urovekkende økning i vilkårlig vold, noe som ble understreket av to tilfeldige knivstikkinger i begynnelsen av juli. Det rapporteres at minst 55 mennesker har blitt drept i knivrelaterte overfall i løpet av de siste to månedene.
I den lille byen Youma i Guiping City i Guangxi-provinsen utspilte det seg en rystende scene i nærheten av en lokal ungdomsskole 4. juli. Videoer som ble lagt ut på X, viser ettervirkningene, med minst fire personer med hodeskader, hvorav én lå urørlig. Blant ofrene var det minst to mindreårige.
Etter hendelsen advarte det lokale politiet mot å dele opptakene, og truet landsbyboerne med rettslige skritt for spredning av videoer som ikke var "verifiserte" av myndighetene.
Det er fortsatt få detaljer om gjerningsmannen, ettersom lokale myndigheter ennå ikke har offentliggjort informasjon om gjerningsmannens pågripelse eller motiv.
Samme dag skjedde en annen hendelse i Xinghua South Street i Tiexi-distriktet i Shenyang City i Liaoning-provinsen. En urovekkende video som ble delt på X, viser en skallet mann i grått antrekk som nonchalant røyker en sigarett mens han svinger en stor, buet kniv og går til angrep på beboerne i nabolaget. Flere av beboerne var blodige og hjelpeløse.
Tiexi-avdelingen i Shenyangs offentlige sikkerhetsbyrå meldte senere om arrestasjonen av den mistenkte, som kun ble identifisert ved etternavnet Wang.
Voldsepisoden resulterte i tre dødsfall og én personskade. Politiet har tilskrevet Wangs handlinger hans "psykiske lidelser" - en påstand som ofte blir møtt med skepsis av publikum, som ser det som et mulig forsøk fra myndighetenes side på å avlede oppmerksomheten fra slike hendelser.
Slike angrep har satt i gang skarpe debatter om de underliggende årsakene og om hvorvidt de offisielle reaksjonene på slike voldshandlinger er tilstrekkelige.
En refleksjon av samfunnsmessige problemstillinger
Mange mener at de hyppige knivangrepene i Kina er et symptom på dypere misforhold i det kinesiske samfunnet, men myndighetene tilskriver ofte disse voldshandlingene "psykiske lidelser". Denne merkelappen, som brukes på en rekke overgrep fra skolemobbing til massedrap, fritar tilsynelatende gjerningsmennene for ansvar, ifølge Lai Jianping, en tidligere Beijing-advokat og leder av Federation for a Democratic China, en Canada-basert menneskerettighetsgruppe.
"Merkelappen 'psykisk sykdom' brukes ofte av kinesisk politi som et påskudd i merkelige saker", sier Lai til The Epoch Times. "I slike tilfeller avfeier myndighetene rutinemessig problemene med at de skyldes 'psykisk sykdom' eller 'problematisk tankesett', og bruker disse påstandene som et skjold som tilsynelatende løsriver hendelsene fra KKPs autokratiske styre."
Lai sa at KKP i årenes løp enten har vært inaktivt eller opptrådt hensynsløst. På grunn av den skadelige politikken til det øverste lederskapet har den nasjonale økonomien blitt rammet av en nedgang, noe som har kastet befolkningen ut i en vanskelig situasjon. Et betydelig antall innbyggere sliter med det han beskriver som "dyp fortvilelse, gjennomgripende frykt og generell misnøye, noe som har resultert i intens bitterhet i samfunnet".
Han la til at det nåværende klimaet i det kinesiske samfunnet er preget av alarmerende handlinger som "overfall i det offentlige rom, drap i barnehager, angrep med kjøretøy på folkemengder og ildspåsettelser i offentlig transport - symptomer på et dypt plaget samfunn".
Dette står i skarp kontrast til påstandene fra kinesiske tjenestemenn, inkludert en talsperson for utenriksdepartementet, som nylig proklamerte at Kina er "et av de tryggeste landene i verden", uten å legge frem noen data som kan underbygge påstanden. Til tross for disse påstandene forteller en uoffisiell opptelling av knivrelaterte hendelser i Kina en annen historie.
Ifølge offentlig tilgjengelig informasjon ble det fra 7. mai til 4. juli rapportert om over 40 knivrelaterte overfall i Kina, noe som resulterte i minst 55 dødsfall og 48 skadde, i tillegg til andre typer drap. Selv om disse tallene er uoffisielle, offentliggjør ikke kinesiske myndigheter slik statistikk, slik at det er opp til publikum å samle inn denne informasjonen på egen hånd.
Voldsepisoder på grunn av tilsynelatende trivielle ting understreker denne ustabiliteten ytterligere. I en video som har gått viralt på nettet, eskalerte en mindre disputt raskt til knivslagsmål da en person utilsiktet sprutet på en annen mens han feide vann. Slagsmålet involverte snart flere familiemedlemmer, noe som illustrerer hvor raskt hverdagslige frustrasjoner kan utvikle seg til dødelige konfrontasjoner.
Allmennhetens reaksjon på slik vold virker stadig mer følelsesløs. I en episode inne i en bank ble et drap begått mens tilskuerne uforstyrret fortsatte sine transaksjoner. Denne likegyldigheten sier mye om normaliseringen av vold i dagliglivet, mener enkelte kommentatorer.
"Hevn på samfunnet"
Chen Weijian, sjefredaktør for magasinet "Beijing Spring" og politisk kommentator, tilskriver økningen i voldelige hendelser i Kina en trio av samfunnsmessige mangler: mangel på moralsk og politisk integritet, økonomiske problemer og marginalisering av enkeltmennesker.
Ifølge Chens analyse tyr mange av disse personene, som er uten håp og uten sosial eller emosjonell støtte, til ekstreme tiltak - noen velger selvmord, andre hevner seg på samfunnet.
Chen trekker også historiske paralleller, og peker på den sterke kontrasten mellom fortidens og nåtidens voldsmotiver. Mens tidligere tiders opprør var rettet mot korrupte embetsmenn, går dagens voldshandlinger ofte ut over uskyldige sivile, noe som gjenspeiler et forvrengt utløp for samfunnets misnøye.
Han argumenterer for at den systematiske undertrykkelsen av samvittighetsfulle individer og intellektuelle siden "Anti-høyrekampanjen" på 1950-tallet har undergravd rettferdighetstanken i samfunnet, og at det ikke lenger finnes noen konstruktiv måte å ta opp kritikkverdige forhold på.
Kampanjen, som ble lansert i 1957 av kommunistleder Mao Zedong og det kinesiske kommunistpartiet (KKP), var en politisk utrenskning som hadde som mål å konsolidere makten og kneble kritikerne.
Anti-høyre-kampanjen, som ble satt i gang etter Hundre blomster-kampanjen, der intellektuelle ble oppfordret til å gi uttrykk for sin bekymring over kommunistregimet, markerte en dramatisk vending.
Den var rettet mot intellektuelle, akademikere og andre som var kritiske til partiets politikk, og stemplet dem som "høyreorienterte". Denne merkelappen fikk alvorlige konsekvenser, blant annet offentlig ydmykelse, fengsling, tvangsarbeid og henrettelse. Til sammen ble anslagsvis to millioner mennesker forfulgt under denne kampanjen, noe som bidro til å kvele den intellektuelle og akademiske friheten i Kina.
Ning Xin har bidratt til denne artikkelen.
