I Japan bor en ung mann som heter Satoru. Han elsker katten sin mest av alt. Det er et gjensidig og kjærlig vennskap. Fortellingen om forholdet deres fremhever hva som er viktig i livet og hva ekte vennskap handler om.
En katts reisedagbok av forfatter Hiro Arikawa er en virkelig god roman. Den er vanskelig å legge fra seg og er spennende uten å inneholde verken vold eller intriger. Det er en følsom fortelling om menneskers lengsel etter kjærlighet og vennskap. Arikawa fokuserer på å fortelle om menneskenes evne til å rydde opp i misforståelser og lege gamle sår.
Hovedpersonene er katten Nana og eieren Satoru. Historien utspiller seg i samtidens Japan og innledes med at Nana reflekterer over livet sitt og navnet han har fått. Han er en bakgårds-katt som er vant til å klare seg selv i all slags vær og lar ikke et fremmed menneske nærme seg på en hvilken som helst måte. Men omstendigheter gjør at han utvikler et vennskap med den 30 år gamle Satoru.
Det er som å tre inn i en smakfull og spartansk zenhage
I sin barndom finner Satoru sammen med vennen Kosuke en liten kattunge som de døper Hachi. Etter en del forviklinger blir katten til slutt Saturos egen.
Det oppstår en egenartet kjærlighet mellom katt og eier. Det er nettopp den form for kjærlighet og hengivenhet som fortellingen dreier seg om. Gradvis utvikles et lignende vennskap mellom Nana og Satoru.
Som tittelen antyder, begir begge seg ut på en reise. De ferdes sammen gjennom Japans vakre landskap for å besøke Saturos gamle ungdomsvenner. Den første de møter, er Kosuke som ønsket seg en katt som barn, men ikke fikk noen. I barndommen opplevde guttene mange eventyr og mye glede. Men en ulykke medførte at de ble tvunget til å skille lag, og katten Hachi ble gitt bort. Minnet om den første katten lever sterkt videre hos Saturo.
Nana og Saturo reiser videre gjennom skiftende og bølgende landskap. De møter Yoshimine som elsker å dyrke grønnsaker, Sugi og Chikako som driver et dyrehotell, og dommeren Noriko. Hvert møte innebærer et tilbakeblikk på tidligere hendelser og relasjoner. Til slutt når de frem til endestasjonen og en skjebne som griper leseren.
Arikawas språk er enkelt. Hun bruker ingen unødvendige, briljerende eller kunstferdige formuleringer. Det storslagne er fortellingen i seg selv. Det er som å tre inn i en smakfull og spartansk zenhage. Det er en jordnær åndelighet og tilstedeværelse uten store prestasjoner. Hun forteller følsomt og respektfullt om karakterenes liv, drømmer og vanskeligheter.
Bokens fortellerstemme forandres kontinuerlig. Nana kommer i likhet med Saturo tilbake med sine tanker, men leseren får også ta del i de andre personenes tanker og ord. Det er en prestasjon å klare å føre handlingen fremover og la ballen lande hos nye karakterer, uten at det blir rotete. Arikawa mestrer det og skaper en spennende lesing. Hun meisler frem fine personportretter og skaper så vel komiske som tragiske anekdoter. De eksistensielle spørsmålene om liv og død beskriver hun med største enkelhet uten sentimentalitet og skaper derved en tillit i kunnskapen om livets foranderlighet og uforutsigbarhet.
Å la dyr være hovedperson er ikke helt uvanlig. Det forekommer ofte i eventyrbøker og fortellinger for barn. I en fiksjon kan dyr ha menneskelige egenskaper og gi skikkelse til ulike typer atferd og følelser. I «En katts reisedagbok» beskrives Nanas og de andre dyrenes tanker, ord og handlinger med samme seriøsitet som de menneskelige karakterene. Leseren får følge med inn i dyrenes verden, og det skaper interesse og sympati. Det vekker spørsmålet om hvordan dyr egentlig opplever omverdenen og hvilke følelser og tanker de har. At de er levende vesener som bør møtes med omtanke og respekt, er selvsagt, men hvor mye kjenner mennesker egentlig til hva dyrene opplever, tenker og kjenner?
Arikawa stiller ingen eksistensielle spørsmål i boken sin. Hun beskriver snarere menneskers kompleksitet. Hennes karakterer har sine sterke og svake sider. Den som ser ut til å stå over alt menneskelig, er Satoru som beveger seg grasiøst i forfatterens Zenhage. Hans kjærlighet til Nana er rørende, men også tveegget. Hans besettelse av katten avslører dypere sår, og hengivelsen for og fra et dyr ser ut til å være livsviktig for ham.
Nana har instinkt som ingen annen og synes at mennesker kompliserer saker og ting. Men han forstår hvorfor og hjelper til på sitt vis. Like hjelpsom som han er, like stor integritet har han. Han velger selv hva og når han vil gjøre noe, og Arikawa lar ikke være å beskrive kattens medfødte instinkt til å fange dyr.
«En katts reisedagbok» anbefales for alle som liker skildringer av mennesker, dyr og natur. Den er lettlest og passer for alle aldre, men ikke yngre barn. Det er lett å bli glad i katter og Japan etter å ha lest boken, og den skaper en følelse av velbehag som varer.
Kontakt gjerne journalisten: [email protected]
FAKTA
OM BOKEN
Originaltittel: Tabineko Ripouto.
Romanen er kritikerrost og har oppnådd flere internasjonale priser, blant annet ble den nominert til Årets bok 2019 i Sverige av Bonnier bokklubbens redaktører.
Romanen ble filmatisert i 2018.
