Pave Gregor 1. (pave Gregor den store) beskrev på 500-tallet stolthet som "begynnelsen på alle synder". Teologer anser også at stolthet er den opprinnelige dødssynd og at den tok form før syndefallet i Edens hage da erkeengelen Lucifer nektet å tjene menneskeheten og så seg selv som likeverdig med Gud.
Les del 3 om sinne.
Han ble kastet ned i avgrunnen og er siden vært kjent som underverdenens fyrste der han bedyret at han for evig skal ansette menneskeslekten.
I jødedommen betraktes også stolthet som roten til all ondskap - en lumsk innflytelse der individet ser seg selv som høyere enn Gud. Han kan heller ikke stige høyere enn sitt nåværende sted hvis han allerede tror at han vet alt. I Dantes Purgatorio skildres de stolte som nedtynget av store steiner, noe som bøyer ryggene deres og tvinger dem til å stirre i bakken til de er renset for arrogansen i skjærsilden.
Stolthet kan imidlertid ha en del ærbare aspekter og beskrives av Dante som en delvis tilgivelig synd. Filosofen Richard Taylor definerer imidlertid stolthet som "Berettiget egenkjærlighet" der stoltheten i seg selv forutsetter dygd, en slags iboende kvalitet. Av den grunn argumenterte den gamle tenkeren Aristoteles med at: "Det er vanskelig å være oppriktig stolt, for det er umulig uten verdighet eller god karakter." Dette kan sammenlignes med narsissistens "falske stolthet" som vanligvis er basert på et oppblåst selvbilde og fungerer som en psykologisk mekanisme for å skjule en indre usikkerhet.
De får kun positiv forsterkning av egne ideer og meninger.
I motsetning til elementære følelser som redsel, glede eller sult, er stolthet en sekundær følelse som forutsetter utvikling av et komplekst selvbilde gjennom interaksjon med samfunnet. Stolthet ble i tidlig kristendom delt inn i to ulike sider: "forfengelighet" (forfengelighet, til og med ambisjon), samt "overlegenhet" (arroganse, hybris). Særlig blant spirituelle utøvere ble det ansett at stolthet hemmet en persons hellighet, og teologen Evagrius Ponticus skrev på 300-tallet at "Bønnene til den som elsker popularitet, vil ikke stige opp til Guds rike".
Innen religionen tar man alvorlig på spørsmålet om stolthet, og blant amish-folket i den amerikanske Midtvesten er det skikk å kle seg upretensiøst, ikke samle materiell overflod, arbeide iherdig og ikke vises på fotografier (fordi det kan føre til forfengelighet). Straks et medlem har litt mer, kler seg litt finere eller oppfører seg annerledes, rister forsamlingen umiddelbart på hodet. Skryt og uforskammethet blir sett ned på og alvorlige uttrykk for stolthet som å trosse autoriteter, kan føre til strenge straffer.
Stolthet sammen med ønsket om å skinne treffer man likevel på til alle tider og i alle kulturer og den finner alltid et sted å slå rot og gro i. Hvis man for eksempel ikke bruker bil, begynner man kanskje å konkurrere om hvem som har den fineste hestekjerren eller trillebåren. I jakten på ydmykhet kan dette, paradoksalt nok, gi opphav til en slags "spirituell stolthet" der man ser ned på og dømmer verdens syndere.
Stolte mennesker tilskrives ofte høy status. Både i næringslivet og i politikken er narsissistiske personlighetstyper vanlig. Mangelen på empati, kroppsspråk og manglende vilje til å erkjenne personlige feil, kan på kort sikt gi et inntrykk av profesjonalitet, men i lengden blir de lett en plage på arbeidsplassen. De har lav selvfølelse og blir lett krenket. Når de føler seg truet, viser de kontraproduktiv adferd. De krever beundring, beskytter bare egne interesser og styrer ofte diskusjonen slik at den handler om dem selv.
I den gresk-romerske verden ble stolthet ofte sett på som den essensielle synden og ble kalt "hybris" (arroganse, farlig overmot). I litterære eller mytologiske fortellinger om hybris blir det stadig etterfulgt av anger og uhell.
En slik myte fra den gamle gudelæren er fortellingen om Prometheus, en titaner (et urvesen) som stjeler gudenes ild for å gi den til menneskeheten med forhåpning om at han, gjennom å formidle dyp innsikt og kunnskap til vanlige dødelige, vil være i stand til å skape et paradis på jorden. Imidlertid viser det seg at Prometheus handling får helt andre konsekvenser. Etter å ha vakt Olympens vrede, lenkes han til en fjellvegg av Zeus der en ørn daglig spiser opp leveren hans, som vokser tilbake hver kveld.
Hybris er et tilbakevendende tema i historien. Ta for eksempel Karl den XII som av historikere beskrives som en dyktig feltherre og krigersk konge. Han seiret i mange slag og beseiret russerne ved Navara i år 1700. For å motvirke fiendens fremmarsj i Østersjø-landene, besluttet Karl XII seg for å forsøke å slå et endelig slag mot Russland gjennom å marsjere mot tsarrikets hjerte, Moskva. Skjebnen og værgudene vendte seg mot Karl XII, og de svenske troppene døde av kulde og motgang på de forblåste ukrainske steppene. I året 1709 led Karl XII sitt siste nederlag ved Poltava, som også var slutten på stormakten Sverige.
Henvisninger til Poltava har i den svenske sjelen deretter blitt synonymt med hybris; med den uunngåelige tragedien og fallet. Men mennesket lærer ikke. De to krigsherrene som ønsket å gjenta Karl XII sitt overspill i Russland gjennom de kommende århundrene, var Napoleon og Hitler.
Stolthet over nasjonal, etnisk eller annen tilhørighet, kan i en del tilfeller være en konstruktiv kraft, men i andre tilfeller destruktiv. For en folkegruppe som lider under undertrykkelse eller okkupasjon, kan nasjonale symboler være et viktig verktøy for å holde kampmoralen oppe og signalisere motstand. Derfor vil undertrykkeren ønske å forby slike (som nisseluen og bindersen under Tysklands okkupasjon i Norge). I land som Tyskland kan imidlertid sterke uttrykk for nasjonal stolthet oppleves som støtende av historiske grunner. Overdreven sjåvinisme kan omvendt gi grobunn for arroganse, fremmedfrykt, fordommer og diskriminering.
Et flertall studier som ble utført av den amerikanske psykologen Cynthia Pickett med temaet "gruppehybris", indikerer at grupper som skryter og ser ned på andre, har lav sosial status, mens de som er stolte og som opprettholder en ånd av ydmykhet, gis høy status i allmenhetens øyne. I områder med lavere sosioøkonomisk nivå er stolthet assosiert med bedre skoleresultater, mens i områder med høyere sosioøkonomisk nivå er stolthet koblet til dårlige karakter.
Forfengelighet og selvfølelse er fremtredende i det moderne samfunnet, og tidsskriftet Psychology Today anslår at en tiendedel av voksne i tjueårs-alderen i dag lider av subklinisk narsissisme. Trender i stil med "reality tv", sosiale medier eller Tiktok viser også hvordan dagens generasjon kaster bort tiden på tomme ambisjoner. De får bare positiv forsterkning av egne ideer og meninger, omgir seg med dem som tenker på samme måte og all kritikk oppleves til syvende og sist som et personlig angrep. Dette illustreres kanskje tydeligst i hvordan medier som Facebook og Youtube har sluttet å vise "mislike"-ikonet på sine plattformer. Stolthet er ekstrem følsom for motstridende meninger.
Les neste del - grådighet.
Kontakte gjerne skribenten: [email protected]
