Gjennom sofistikerte teorier lurer marxismen mennesker til å erstatte tradisjonelle, moralske verdier med en tanke som faktisk snur opp ned på hva som er rett og galt. I det marxistiske verdensbildet dømmes ikke en person ut fra moral og handlinger, men fra hans plass i kapitalens omvendte hierarki.
(Les del 25 - eller start med del 1)
Hvis man ser på land der kommunismen eller den sosialistiske, økonomiske modellen ble forlatt, er det lett å tro at kommunismens spøkelse svikter sin hensikt. Virkeligheten er likevel ikke så enkel. Kommunismen følger ikke et oppsett med faste prinsipper, men endrer metode og form hele tiden ut fra hva som passer for situasjonen. Tidligere handlinger kan oppgis eller kritiseres, som en del av det høyere formålet. Ingen steder er dette mer sant enn innen det økonomiske området.
Den som tilhører kapitalistklassen, er skyldig i å suge ut prolatariatet. Ettersom proletariatet undertrykkes og utsuges, har medlemmene per definisjon en moralsk høyere posisjon, uavhengig av hvordan de behandler kapitalistene. Marxismen forvandlet eiendom til en forbrytelse og oppmuntret til voldelig ekspropriering. Ifølge marxistisk teori er det bare arbeid som skaper verdi. Hvis en bedrift investerer 10 millioner i år og bedriftens fortjeneste er 11 millioner, ble den siste millionen skapt av de ansatte, men som urettferdig blir ekspropriert av kapitalisten. Dette er, ifølge Marx, hemmeligheten bak hvordan kapitalistene tjener penger og er dermed borgerklassens arvesynd. Av dette dro Marx slutningen at for å utrydde denne synden, måtte hele det kapitalistiske samfunnet ødelegges, det vil si at borgerskapet må elimineres og eiendommene konfiskeres og partiets fortropp kollektiviserer eiendommene og innfører kommunisme.
Marx sine teorier har blitt utsatt for omfattende kritikk fra både økonomisk og filosofisk side.
Marx sin teori om utsuging deler menneskeheten inn i to motstridende klasser, nemlig borgerskapet som har kapital og proletariatet som mangler det. Men faktum er at helt siden det industrialiserte samfunnet vokste fram, har bevegelse mellom klassene økt raskt. Samspillet mellom klassene er en dynamisk prosess. Et tidligere medlem av proletariatet slutter å tilhøre denne klassen hvis han kjøper andeler i en bedrift. Hvis klassetilhørigheten kan endres så lett, er det ikke noe annet mål med å forsøke å dele folk inn i klasser, enn å vekke klassehat.
Marx sine teorier har blitt utsatt for omfattende kritikk fra både økonomisk og filosofisk side. Det følgende er bare noen eksempler som illustrerer det absurde i Marx sin teori om utsuging. Marx argumenterer for at arbeid skaper verdi og at verdi bestemmes av den arbeidstiden som produksjonen krever. Men verdien av en vare er ikke noen iboende egenskap. For nesten alle varer er det et subjektivt, menneskelig element som resulterer i naturlige og for en stol del uforutsigbare mønstre av tilbud og etterspørsel.
Mange økonomer har utforsket verdsettelsesprosessen. I motsetning til Marx sin snevre doktrine, tror de fleste økonomiske tenkere at det er et flertall faktorer som er innblandet i skapingen av verdi, inkludert land, kapital, arbeidskraft, vitenskap, teknologi, ledelse, inversteringsrisiko og så videre. Økonomiske aktiviteter er et komplekst system som involverer ulike ledd i en produksjonskjede som bidrar til å skape "merverdi".
For eksempel planlegger en kapitalist å bruke en million for å ansette to ingeniører til å designe og produsere et nytt leketøy. En markedsfører ansettes også for å markedsføre den nye leken. To å senere blir leken populær og gir et overskudd på minst 50 millioner. Er det bare ingeniørenes og markedsførerens arbeid som skapte overskuddet? Selvfølgelig ikke. Grunnen til at den nye leken dro inn millioner, er at mennesker ville ha den. Kapitalistens innsikt i markedet, evnen til å organisere og lede andre og motet til å ta risiko bidro alt sammen til verdien på leken.
La oss si at kreativiteten i leken kom fra en av ingeniørene. Ville da overskuddet blitt skapt gjennom at kapitalisten utnyttet ingeniørens kreativitet uten å gi noe tilbake? Selvsagt ikke. Hvis ingeniøren følte at kreativiteten hans ikke ble tilstrekkelig belønnet, kunne han finne en annen bedrift som tilbød høyere lønn.
I et fritt marked vil det oppstå en balanse mellom ferdighet og ambisjon på den ene siden og kapital på den andre siden. Kapitalister som krever urimelige profitt, vil miste folk til konkurrentene sine eller være ute av stand til å trekke til seg kompetente folk. Ettersom avkastningen på investert kapital forsinker bruken av kapital, er fortjenesten dessuten også et resultat av investorenes arbeid. Det er derfor normalt at de tjener inn mer enn hva de gir. Det er en prosess som tilsvarer å låne ut noe mot renter.
Det er også mange ytre faktorer involvert i hvordan en vare verdsettes. Slike faktorer kan forklares på rimelig vis med en referanseramme som er forankret i tradisjonell tenkning.
I visse situasjoner kan skapelsen og ødeleggelsen av verdier være helt uten sammenheng med spørsmålet om arbeid. En diamant som er verdt 10 millioner i dag, kan ha vært verdiløs for 5.000 år siden fordi ingen ville ha den. Et stykke ufruktbar jord som ble arvet fra forfedrene, kan øke 100 ganger i verdi fordi byen den ligger i nærheten av, plutselig opplever en sterk vekst eller at man oppdager sjeldne metaller i jorden under den. Her har selve verdiøkningen ikke medført noe arbeid i det hele tatt. I både Vesten og Østen er den tradisjonelle synsmåten at velstand er en slags guddommelig velsignelse.
For å demonstrere "rasjonaliteten" og "nødvendigheten" av offentlig eierskap, skapte Marx teorien om utsuging basert på tanken om merverdi som gjorde normale økonomiske aktiviteter til noe negativt og uetisk. Hans teori øser hat og forakt over den eksisterende økonomiske ordningen i et forsøk på å undergrave og styrte den.
Kapitalistene og arbeiderne, godseierne og bøndene utgjør faktisk sfærer med felles interesser. Forholdet deres bør være basert på samarbeid og gjensidig avhengighet; den ene støtter den andre for sin egen overlevelses skyld. Marx gjorde bevisst konflikten mellom dem absolutt, ekstrem og absurd overdrevet; en relasjon av fiendskap på liv og død. Faktum er at det finnes bra og dårlige mennesker blant kapitalistene, såvel som blant arbeiderne. I en økonomisk utveksling bør man avsløre og fraråde det som undergraver normale økonomiske aktiviteter; ikke kapitalistene eller arbeiderne som sådan. Verdsettelse bør baseres på moral og atferd, ikke på velstand.
Folk kan endre sin økonomiske og sosiale status gjennom egen innsats. Arbeidere kan blir investorer hvis de sparer penger. Investorer kan bli arbeidere hvis de mislykkes med sine investeringer. Arbeidernes og investorenes roller i det moderne samfunnet forandres ofte. De fleste spiller begge rollene. De plasserer overskuddet i noe som øker deres produksjonskapasitet på sikt, skaper arbeidsplasser, sosial velstand og gagner fellesskapet. Til og med en gründer av den amerikanske fagbevegelsen sa: "Den verste forbrytelsen mot arbeidende mennesker er en bedrift som ikke lykkes med å gå med overskudd".
Den absurde teorien om "merverdi" kaller jordeierens og kapitalistens normale aktiviteter for "utsuging". Dette har ført til endeløs hat og stridigheter, sløret folks tenking og ødelagt livet for millioner.
Under egalitarismen får de late fordeler, mens de som arbeider hardt og har stor kapasitet, straffes.
Absolutt egalitarisme bygger på hat og misunnelse
Kommunismen snakker om absolutt egalitarisme, absolutt likhet. På overflaten kan det lyde svært vakkert, og mange blir forledet til å tro blindt på denne læren. I deres spor følger imidlertid hat og misunnelse. En konsekvens av egalitarisme er at mennesker ikke tåler at andre lykkes, får økt materiell velstand, får bedre liv eller en enklere jobb.
Absolutt likhet manifesterer seg på minst to måter. For det første: Så lenge folk ikke er akkurat like, oppmuntres de til å være misfornøyde med sin økonomiske status. Folk vil ha det andre har og forsøker å få det gjennom urettmessige eller voldelige metoder.
Den verste manifestasjonen av disse tendensene er en voldelig revolusjon. For å vekke misnøye deler Marx sine teorier samfunnet inn i to motstridende klasser; de som eier produksjonsmidlene og de som ikke gjør det. På landet er det godseieren og bonden, i byen er det kapitalisten og arbeideren. Dette vekker klassehat, noe som gjør at de antatt vanskeligstilte kan gjennomføre en voldelig revolusjon.
Når gruppene, for det andre, i prinsippet er "like", vil alle som høyner seg over mengden i prinsippet bli straffet. Alle behandles på samme måte, uansett om man arbeider mye, lite eller ikke i det hele tatt. Dette ignorerer at alles personlighet er forskjellig, det samme er intellektet, fysisk styrke, moral, yrke, rolle, utdanning, livsforhold, evne til å tåle vanskeligheter, utholdenhet, kreativitet og så videre. Dette innebærer at det finnes forskjeller i hva mennesker bidrar med til samfunnet. Hvorfor skal man søke like resultater? Man kan faktisk si at ulikheten er den sanne likheten og den likheten som kommunismen søker, med likt utfall, er ekte ulikhet og ekte urettferdighet.
Under egalitarismen får de late fordeler mens de som arbeider hardt og har stor kapasitet, straffes, blir dårlig likt eller til og med hatet. Alle bremser slik at den passer med den tregeste. De venter heller på at en annen skal ta tak i saken slik at de selv kan henge med. Du vil få noe for ingenting eller ta saker fra andre, som du selv ikke har. Dette leder til at moralsk forfall sprer seg.
Hat og misunnelse som motiverer til absolutt egalitarisme, er røttene til det kommunistiske, økonomiske perspektivet. I Vesten snakker man om de syv hellige dygdene og de syv dødssyndene, og i Østen snakker man om at menneskene har både "buddha-natur" og "demon-natur". Buddha-naturen manifesterer seg som vennlighet, utholdenhet og omtenksomhet og lignende. Demon-naturen manifesterer seg som egoisme, grådighet, latskap, hat, sinne, begjær og så videre.
Det økonomiske perspektivet som kommunismen har inntatt, stimulerer akkurat denne demon-naturen. Folks misunnelse, grådighet, latskap og andre dårlige sider forsterkes og leder samfunnet bort fra de tradisjonelle verdiene som mennesker har hatt i tusenvis av år.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
