Regjeringen på Salomonøyene har tatt opp et lån på cirka 645 millioner NOK fra en statseid kinesisk bank. Lånet skal finansiere bygging av 161 master for telekomgiganten Huawei.
Den australske forsvarseksperten Michael Shoebridge har advart om at Beijing «beveger seg raskt og vidt» sør i Stillehavet for å øke sin innflytelse i regionen. Han har oppfordret Australia til å stoppe bidraget sitt til neste års Stillehavsleker.
Salomonøyenes statsminister Manasseh Sogaware kunngjorde avtalen den 18. august og sa at den vil hjelpe folk til å "glede seg over" Stillehavslekene.
Avtalen legges til den eksisterende gjelden som statene sør i Stillehavet skylder kinesiske institusjoner.
Avtalen skal "fullfinansieres" med et meget gunstig lån over 20 år fra Export-Import (Exim) Bank of China til én prosent rente. Utenom lånet kommer konstruksjon og forsyning av utstyr til masten fra Huawei og China Harbour Engineering Company.
"Dette forslaget er et historisk, økonomisk partnerskap med Kina etter at de to landene etablerte diplomatiske forbindelser i 2019. Landene jobber tett sammen for å sikre gjennomføringen og driften av prosjektet", heter det på regjeringens nettside.
Under statsminister Sogovare har Salomonøyene byttet sine diplomatiske bånd fra Taiwan til Kina. Det er et skifte som har skapt kontrovers og fått kritikk fra opposisjonsleder Daniel Suidani.
Regjeringen sier også at en styringskomité har konsultert et lokalt og et newzealandsk selskap for å vurdere prosjektets lønnsomhet. Gjennomgangen konkluderte med at prosjektet vil "generere tilstrekkelig overskudd til staten" slik at de kan tilbakebetale lån og renter i sin helhet innen 20-årsperioden. Avtalen legges til den eksisterende gjelden som stater sør i Stillehavet skylder kinesiske institusjoner.
Verdensbanken anslår at de større nasjonene i Stillehavet, som Fiji, Samoa, Salomonøyene og Tonga, skylder rundt 38 prosent av sin utenlandsgjeld til Den asiatiske utviklingsbanken og 22 prosent til Kina.
Den høye gjelden til Beijing understreker bekymringene rundt Kinas infrastrukturprogram, "Belt and Road Initiative" som har fanget mange utviklingsland med ugunstige lån til kinesiske institusjoner. Når lånene skal betales tilbake, har flere stater i stedet gitt store eiendeler til Beijing for å avskrive lånene.
Med denne avtalen vil Sogovares regjering opprette et nytt statseid selskap som skal eie de 161 mobilmastene. De håper på å få avklart de resterende detaljene i avtalen innen slutten av året slik at byggingen starter tidlig i 2023.
Regjeringen har bestemt at "de første 48 prosentene av de 161 mastene" skal ferdigstilles før Stillehavslekene i november 2023 og hevder at dette vil gjøre det mulig for folk "å nyte lekene, selv om de ikke kommer til Salomonøyenes hovedstad Honiara ".
Michael Shoebridge fra tenketanken Australian Strategic Policy Institute stiller spørsmål ved behovet for en annen stor telekommunikasjonsaktør i regionen.
"Denne avtalen viser at Beijing beveger seg raskt og feiende for å skape mer innflytelse over regjeringen på Salomonøyenes", sa Shoebridge til Epoch Times.
"Det viser også at statsminister Sogovare ønsker å ha et omfattende og dypt forhold til Kina. Og det undergraver verdien av hans gjentatte forsikringer om at partnerskapet han bygger med Beijing, vil ha liten sikkerhetsmessig betydning", legger han til.
Australias statsminister Anthony Albanese og utenriksminister Penny Wong har gjentatte ganger uttrykt at Sogovare har forsikret dem om at Beijings interesser i landet hans ikke vil innebære potensielle sikkerhetsproblemer.
"En ting vi må gjøre, er å bygge personlige relasjoner mellom Australia og vennene våre i Stillehavet. Vi må være lydhøre og lytte til hva de har å si og stå klar til å bidra til deres utvikling", sa statsminister Albanese til Today Show i midten av juli.
Shoebridge mener imidlertid at den australske regjeringen "blir lurt av både Beijing og Sogovare".
Han mener at Australia og New Zealand må ha en bedre strategi for området og må kunne tilby regionen noe Beijing ikke vil kunne tilby.
"Australia og New Zealands tette økonomiske bånd bør åpnes opp og favne de små Stillehavs-nasjonene, inkludert Salomonøyene. På denne måten vil de små Stillehavs-landenes økonomi integreres i økonomien vår og muliggjøre fri ferdsel for arbeid og utdanning", sier Shoebridge.
"Våre egne samfunnsinstitusjoner må gå sammen med de demokratiske stemmene til disse Stillehavs-nasjonene fordi det er i vår interesse å styrke demokratiet", legger Michael Shoebridge til.
Han mener Australia bør bidra til å finansiere valget på Salomonøyene i stedet for å love et bidrag på nærmere 120 millioner NOK til Stillehavslekene.
