I den kristne etikken er "de syv hellige dygdene", også kalt "de syv himmelske dygdene", de syv positive egenskapene til de "syv dødssyndene". For å oppnå et fullbyrdet, åndelig liv og være i harmoni med omverdenen, er det nødvendig å kultivere disse syv dygdene som er ydmykhet, generøsitet, kyskhet, medmenneskelighet, måtehold, tålmodighet og flid.
Les del 6 om tålmodighet.
Caritas er den latinske termen som innen kristendommen anvendes for å beskrive den hellige dygden velgjørenhet, som står i kontrast til grådighetens dødssynd. Det engelske "charity" og "to care" stammer fra den samme etymologien og refererer til barmhjertighet og nåde for de som trenger det, som en humanitær gjerning, uten tanke på egeninteresse.
I den opprinnelige greske bibelen er imidlertid den aksepterte termen "agape", noe som i moderne tid ofte oversettes med "kjærlighet". Men kjærlighet har mange tolkninger, og i det greske språk laget de, for eksempel, et riktig og tydelig skille mellom ”philia” (broderlig kjærlighet), "storge" (kjærlighet til familien) og "eros" som henviser til romantisk hengivenhet mellom mann og kvinne. Agape kan kort og godt oversettes som "barmhjertighet"; et edlere uttrykk.
Hvis hoffet er dydig og verner om de fattige, følger folket dekretene deres.
For å få ytterligere innsikt i hva agape innebærer, kan vi lytte til det Jesus forkynte i Bergprekenen: "Dere vet at det har blitt sagt at dere bør elske (agapeˉseis) naboen din og hate fiendene dine, men jeg sier til dere: elsk (agapaˉte) fiendene deres og be for dem som forfølger dere". Innen kristen teologi anser man at menneskene har blitt skapt som et bilde av det guddommelige, at vi alle besitter en iboende natur som streber etter å etterligne Gud, og ingen steder skinner dette lyset klarere enn når vi uselvisk hjelper andre mennesker.
Den vanlige oppfatningen i dag er at veldedighet er begrenset til å gi almisser til de som tigger, men det er som å sette plaster på såret uten å berøre det grunnleggende problemet. Naturligvis er hensikten god, men det er nok slik at det i realiteten er vanskelig å gi til veldedige formål. Buddha sa at: "Veldedighet utdelt til de verdige, er som godt frø plantet i god jord, noe som gir god avkastning. Men almisser til de som er slaver av eget begjær, er som godt frø plantet i dårlig jord".
I hinduistisk filosofi snakker man om veldedighet i form av diverse filantropiske aktiviteter, noe som kalles "utsarga". Dette kan inkludere å donere kveg til fattige områder, bygge hus, vannledninger, brønner eller sykehus, å adoptere, plante trær, støtte kreftforskning eller gjøre frivillig arbeid i sosialt, utsatte områder. Den høyeste velgjørenheten skal gagne samfunnet og hele det økologiske miljøet. Derfor er bestemmelsen om gratis utdanning kanskje det viktigste enkelttiltaket hvis vi ønsker å forbedre levevilkårene, ikke bare for ett individ, men for et samfunn; i dag og for senere generasjoner.
Aristoteles sa: "De undertrykte trenger at noen viser dem vennlighet; de fremgangsrike trenger å være vennlige mot noen". Forskning bekrefter at veldedighet senker blodtrykket, styrker sosiale bånd, øker glede og forlenger livet. Dette er en oppfatning som virker konsekvent hvis man ser på land som Japan og Frankrike, som er blant verdens mest generøse land, og som også produserer et stort antall hundreåringer. Okinawa er kjent for sin befolkning som lever lenge. Den eldste registrerte personen i historien var den franske Jeanne Calment som ble 122 år gammel.
Mest velsignet er de som har rikdom, men som likevel har de fattiges ydmykhet; de som er fattige, men som likevel har de rikes æresfølelse. For å forstå denne tankegangen, kan man analysere det latinske ”magnanimitas” som består av etymologiene "magna" (stor, romslig) og "amimus" (sjel, ånd). Denne storsinnetheten manifesterer seg i en modig karakter som skyr smålighet, er villig til å ofre seg for en edel sak og kan settes i kontrast til "magnaten" som er stor, men likevel uten ånd. En person som har dygden caritas, er trolig rettferdig mot de rike, men er mild og god mot de trengende. Han er tolerant overfor andres feil, rask til å tilgi feil og er i stand til å bagatellisere seg selv med humor hvis situasjonen tilsier det. Han streber etter å omgi seg med likesinnede som, liksom han, verdsetter dygd, mens han unnviker de som, tvert imot, er knyttet til bekvemmelighet og egeninteresse. En slik person snakker gjennom handling, ikke gjennom skryt eller utspekulerte ord, og vinner andres hengivenhet gjennom sin dygd og gode eksempel.
Men sann altruisme er sjelden. Selv når noen gjør en god gjerning, vil en del mennesker ofte markedsføre seg selv ved gjerne å laste opp et klipp på sosiale medier i håp at det styrker dem. Den riktige barmhjertige samaritanen, derimot, forblir en ubesunget helt i de fleste tilfellene.
Evnen til å hjelpe har naturligvis sin grense. Den hellige Teresa av Calcutta sa: "Hvis jeg ser folkemassen, handler jeg aldri, hvis jeg ser på et menneske, gjør jeg det".
En teori som Christopher Hsee, psykolog og professor i atferdsvitenskap ved Chicagos universitet, har utforsket og kaller det ”scope insensitivity” (områdeufølsomhet) som innebærer at hvis et problem blir for stort og overstiger våre evner, blir vi til slutt passive og likegyldige.
Kanskje er du bare i stand til å hjelpe én person, noe som ikke er for mye for deg, men for den enkelte du hjelper, kan det bety all verden. Én handling kan redde noens fremtid.
Innen konfusiansk etikk snakkes det om godhet, rettferdighet og om å gi. Et godt hjerte gjør naturlig det som er rett, noe som sannsynlig medfører en plikt til å være mer generøs hvis du er mer heldig. En person med en rettferdig karakter, forstår livets sannhet, følger moralske prinsipper i alt han sier og gjør, uansett om det er noen der for å vurdere ham for øyeblikket, mens en rik mann som ikke gir til veldedighet, betraktes som en lømmel av sine likeverdige.
Caritas er spesielt viktig for en hersker som alltid bør se sitt embete som en mulighet for å tjene folket. Hvis hoffet besitter dygd og verner om de fattige, følger folket deres dekreter på samme måte som planetene roterer rundt solen, og det blir harmoni i landet. Men samtidig snakket man i gamle dager om himmelens mandat og om hvordan en konge eller keiser som har gitt opp sin dygd, falt til dekadanse, kvittet seg med gode rådgivere til fordel for smiger, og vendte det døve øret til de undertryktes klager. De kunne miste sin rett til å herske og møte guddommelig oppreisning.
Kontakt gjerne journalisten: [email protected]
