Det er 25 år siden "The Truman Show" kom ut i juni 1998. I en tid hvor overvåkingssamfunnet gjør seg mer og mer gjeldende, blir filmen nesten uhyggelig aktuell. I tillegg har den et sterkt budskap som ser ut til å bli mer og mer relevant som tiden går.
Truman Burbank (Jim Carrey) er helt uvitende om at han er hovedperson i et realityprogram. Truman har vokst opp i Seahaven, en fiktiv by som egentlig er et stort studio. Alle, bortsett fra Truman selv, inkludert familie og venner, er egentlig skuespillere, og alt som skjer i Trumans liv er regissert av showets produsent Christof (Ed Harris).
Men en dag, rett før Trumans 30-årsdag, ser han et lys falle ned fra himmelen. Dette er den første i en lang rekke merkelige hendelser som får ham til å innse at alt ikke er som det ser ut til. Han begynner å stille spørsmål ved sin egen virkelighet og kommer sakte, men sikkert nærmere sannheten.
Det første manuset til filmen var en science fiction-thriller der handlingen var lagt til New York. Høsten 1993 kjøpte produsent Scott Rudin filmrettighetene, og Paramount gikk med på å distribuere filmen. Ulike regissører ble vurdert, som Brian De Palma, Tim Burton og Steven Spielberg, men til slutt falt valget på Peter Weir, kjent for «Dead Poets Society». Weir mente det originale manuset var for mørkt og skrev det om til et lettere drama. Handlingen ble også flyttet fra New York til en fiktiv, idyllisk by med et utpreget kunstig og plastisk utseende, inspirert av TV-serier og reklamefilmer fra 1950-tallet.
Opprinnelig var Robin Williams tiltenkt rollen som Truman, men da Peter Weir så Carrey i filmen «The Walking Dead», ombestemte han seg. Weir var veldig imponert over Carrey fordi han syntes at han lignet Charlie Chaplin. Carrey aksepterte tilbudet umiddelbart. Han likte å få en dramarolle, til en forandring. Men dessverre hadde han allerede signert for to andre filmer, «The Cable Guy» og «Liar Liar». Weir utsatte derfor produksjonen av Truman Show med ett år slik at Carrey kunne være med.
The Truman Show hadde verdenspremiere den 1. juni 1998 og har vært nominert til tre Oscar-priser; beste mannlige birolle (Ed Harris), beste regi og beste originalmanus.
Etter filmens suksess kom de kjente filmkritikerne, Gene Siskel og Roger Ebert, med en offentlig unnskyldning til Jim Carrey. Fire år tidligere hadde Siskel og Ebert kritisert Carreys opptreden i «The Galloping Detective». De hadde påstått at Carrey hadde mistet sjansen til en ekte skuespillerkarriere ved å medvirke i den filmen. Etter å ha sett Carrey i «The Truman Show», ombestemte de seg.
The Truman Show har ofte blitt hyllet for å ha forutsett bølgen av reality-TV og realityprogrammer som Big Brother, som kom rundt årtusenskiftet. I disse TV-programmene ble deltakerne filmet og overvåket døgnet rundt, akkurat som Truman.
Vi mennesker ser ut til å ha en stor higen etter å vite hva andre mennesker gjør i privatlivet.
Vi mennesker ser ut til å ha en stor higen etter å vite hva andre mennesker gjør privat, noe som i dag hovedsakelig viser seg gjennom vår bruk av sosiale medier. Nysgjerrigheten er stor.
I motsetning til deltakerne i våre realityprogrammer kunne Truman Burbank imidlertid selv aldri ta noe aktivt valg for å være i offentlighetens lys. Allerede som et foreldreløst spedbarn ble han adoptert av produksjonsselskapet som bestemte seg for å gjøre ham til stjernen i deres nye TV-serie.
Produsenten Christof ser heller ikke noe galt i det han gjorde mot Truman. Han mener han har gitt Truman et drømmeliv på et paradisisk sted, langt fra alt som er ondt. Det er verden utenfor som er farlig og ond, hevder Christof.
Vi kan spørre oss hvordan vårt reality-tv og vår interesse for andres privatliv vil endre seg i fremtiden. Vil det som skjedde med Truman, virkelig skje igjen? Vil vi noen gang begynne å filme et menneske fra fødselen og dokumentere alt det gjør, slik at alle kan se?
Filmen reiser mange etiske og moralske spørsmål. Hva skjer når du fratar og begrenser en persons frihet? Hvor langt kan man gå for å få publikum og penger? Kan man gjøre hva som helst? Kan man gjøre det som produksjonsselskapet gjorde mot Truman? Truman lever kanskje et trygt liv, men er det det samme som å være lykkelig?
Filmen berører også andre eksistensielle spørsmål som mennesker har lurt på gjennom tidene. Har vi fri vilje, eller er alt vi gjør forutbestemt? Kan vi være sikre på at virkeligheten vi lever i, virkelig er slik? De samme spørsmålene stilles i filmen «The Matrix» som kom ut ett år senere, i 1999.
Noen år etter at The Truman Show kom ut, begynte psykologer over hele verden å rapportere om flere og flere pasienter som trodde de levde i et reality-tv-program som kun dreide seg om dem. Denne vrangforestillingen ble etter hvert kjent som Truman-syndromet.
The Truman Show er en intelligent film med en original idé. Jim Carrey gjør en av sine beste skuespillerprestasjoner i en for ham usedvanlig nedtonet og seriøs rolle.
Filmen er både tragisk og varm og vekker til tider latter. Likevel etterlates man med en bittersøt følelse i kroppen. Hver gang man ser den, vokser den, både som film og satire.
Trailer til filmen finner du her.
Kontakt journalisten: [email protected]
