Kunngjøringen om at Australias statsminister Anthony Albanese har takket ja til en invitasjon om å besøke Kina reiser spørsmål om det komplekse forholdet mellom de to landene.
Kina er en av Australias viktigste handelspartnere, en destinasjon for mye av USA’s ressurseksport. Uten denne eksporten ville økonomien vært i en mer prekær situasjon.
Det kinesiske kommunistpartiets (KKP’s) regime er imidlertid også en betydelig trussel mot den internasjonale, regelbaserte normen som handelsnasjoner, som Australia, er avhengige av.
Under Xi Jinping har KKP blitt stadig mer aggressivt utad, internt undertrykkende og krigførende i sin nasjonalisme.
Dette er ikke bare en trussel mot Taiwan, men også Australia, som er en stor handelspartner, samt mange naboland. Japan, Sør-Korea, Filippinene, Vietnam og India er bare noen av landene Beijing er uenig med.
For to uker siden publiserte KKP et nytt kart der de gjør hevd på Taiwan og Kinahavet og i tillegg en russisk øy og et indisk territorium.
Kvelningen av demokrati og frihet i Hong Kong er nesten fullført, og den brutale utrenskingen av uigurene og andre etniske minoriteter fortsetter.
Utenlandske statsborgere er internert i Kina. Noen er fengslet uten noen form for åpenhet eller en transparent prosess.
Den kinesiske økonomien har passert toppen og står nå overfor en lang periode med stagnasjon.
Realiteten er at KKP's totalitære kultur, der individet er et instrument for staten, alltid vil være i konflikt med åpne demokratier som er basert på respekt for individets verdighet og frihet.
Albanese godtar invitasjonen for å møte Xi i Beijing, samtidig som den kinesiske lederen har bestemt seg for å ikke delta på G20-toppmøtet i India.
I stedet for Verdensforumet foretrekker Xi møter med andre totalitære ledere og svakere stater, som det nylige BRICS-forumet i Sør-Afrika.
Til tross for at statsminister Narendra Modi deltok på BRICS-forumet, avviser Xi møtet ved G20 i India.
I stedet for å være en i rekken av verdenslederne i India, foretrekker Xi nå fora etter eget valg der han kan spankulere rundt med en følelse av storhet, spesielt under møter i Beijing hvor statsmediene, og selvfølgelig de tilstedeværende utenlandske mediene, vil fremheve rollen hans.
Det er ikke slik at verdens ledere strømmer til Beijing. I år deltok bare fire nasjonale ledere fra New Zealand, Barbados, Mongolia og Vietnam på det såkalte «Summer Davos Forum» i den kinesiske byen Tianjin.
Dette utgjør en risiko for Albanese.
Entusiasmen over besøket passer rett og slett inn i Xis narrativ om et overlegent Kina som andre nasjoner er underordnet. Statsministeren vil bli fremstilt i kinesiske medier som en som hyller Xi.
KKP-propaganda vil begeistret forkynne at Australia er i ferd med å våkne opp og se farene ved å bli ført på villspor av USA og ønsker deres nyoppdagede uavhengighet velkommen. Eventuelle diskusjoner om menneskerettigheter, hvis de kommer fra statsministeren, vil bli neglisjert av statlige medier.
Vi bør fortsette å stå på vårt
Forrige uke advarte tidligere statsminister Scott Morrison medlemmer av liberale og nasjonale partier mot å knele og bøye seg for Kina.
Ifølge et parlamentsmedlem som var til stede på møtet uttrykte Morrison bekymring for regjeringens "ettergivende og konsesjonelle tilnærmingsmåte" til Beijing, spesielt regjeringens "iver" etter å gjenopprette forholdet.
"Scott sa til oss at han fortsatt er stolt over hvordan regjeringen hans sto opp mot Kina og at andre land har fulgt etter", sa et parlamentsmedlem til ABC.
Dette er sant. Den kinesiske ledelsen ble opprørt over Australias holdning under Morrison, som startet med oppfordringene om en transparent granskning av opprinnelsen til Covid-19-viruset, og støtten andre ledere viste angående Australias standpunkter.
Morrisons forsiktighet kan lønne seg. Verken Xi eller KKP har endret seg. Det er bare beleilig å fremstå som mer forsonende når økonomien stagnerer og verden forenes mot aggresjonen.
Akkurat som Morrison indikerte, støtter Kina Russland i den pågående krigen mot Ukraina.
Til dags dato har ikke Australia vunnet konsesjoner av en rekke av Kinas restriktive handelstiltak, til tross for innsats fra handelsminister, senator Don Farrell.
Hvis disse restriksjonene fortsatt er slik før det planlagte besøket, bør Albanese utsette turen.
En bankett i Folkets store sal er neppe verdt den langsiktige skaden et slikt besøk vil innebære.
Synspunkter som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og speiler nødvendigvis ikke synspunktene til Epoch Times.
