Hvordan skal vi forstå Biden-administrasjonens prosjekt med å etablere en skyggestat der den føderale regjeringen vil oppnå ikke-konstitusjonelle mål, slik som krav om ansiktsmaske, vaksinering, undertrykking av religions og ytringsfrihet, gjennom å rekruttere private foretak til å utføre jobben? Hva er det offisielle navnet på dette partnerskapet mellom staten og det private og hvorfor strider dette mot våre rettigheter?
Før jeg besvarer dette spørsmålet, la oss zoome inn på hva administrasjonen helt konkret tenker å gjøre. De innser naturligvis at alle forsøk på å innføre en nasjonal masketvang, eller å tvinge amerikanere til å ta vaksinen, vil kunne støte på alvorlige konstitusjonelle problemer. Hvor i konstitusjonen gis den føderale regjeringen makt til å kreve noe slikt? Ingen steder.
Dessuten er det praktiske problemer. Helt konkret, hvordan skulle den føderale regjeringen gjennomføre slik tvang? Det ville kreve et enormt komplekst nasjonalt rapporterings-system for å sikre full etterlevelse av maske-tvangen. Det ville kreve en nasjonal vaksinasjonsdatabase for å sikre at alle borgere tok sin obligatoriske vaksine. I alle tilfeller er det uklart hvilken straff som skulle kunne gis til dem som vegrer seg.
Følgelig har Biden og hans team kommet fram til en enklere måte. Hvordan ville det fungere om private foretak innførte masketvang og krevde vaksinasjon mot covid-19? Tenk om staten kunne verve en rekke foretak i den private sektoren som tilbyr viktige tjenester, til å utføre det staten selv anser som svært vanskelig å gjennomføre? På denne måten kan staten skape et nasjonalt pass-system uten å måtte administrere alt fra Washington.
La oss si at man trenger et vaksinepass for å fly, eller for å kunne spise på restaurant, gå på en baseballkamp eller vende tilbake til jobben. Dette ville legge et press på borgerne om å vaksinere seg for ikke å risikere å bli utestengt fra viktige aktiviteter i livet. De ville kunne holde ut og vegre å vaksinere seg, men konsekvensene ville koste. De ville i praksis bli annenrangs borgere.
Legg så til denne administrasjonens forsøk på å samarbeide med digitale plattformer, ikke bare for å innføre munnbind eller vaksinasjonstvang, men også for å skape enighet rundt synet på munnbind og vaksine. Siden vi nå er inne på dette sporet, er det ingen grunn til å stanse ved folkehelsen. Hvordan ville det være med en ensrettet synsvinkel i en rekke andre spørsmål, fra kjønnsidentitet til valgfusk og klimaendringer?
Stopp opp og tenk over de enorme konsekvensene. Sosiale medieplattformer opprettet for å fremme kommunikasjon og debatt, og gitt spesiell beskyttelse mot rettslige tiltak med sikte på å skape en pulserende offentlig arena, blir nå et instrument for å undertrykke den offentlig samtalen. Disse verktøyene som skulle brukes for frihet, har blitt verktøy for undertrykkelse, en tydelig og overhengende fare for selve demokratiet.
Borgere som ikke følger retningslinjene, risikerer ikke bare å bli kastet av flyet eller sparket fra jobben. De risikerer også å bli ekskludert fra den offentlige samtalen. I praksis blir de "ikke-borgere" på en slik måte at de blir ekskludert fra å delta i den demokratiske debatten.
De kan ikke en gang kommunisere med venner, slektninger og andre kontakter, men blir "ikke-personer", dette i aktivt samarbeid med den amerikanske regjeringen. For å sitere pressesekretær Jen Psaki, så er det ikke tilstrekkelig at en digital plattform bannlyser dem som formidler desinformasjon, alle plattformer må bannlyse dem simultant.
Det finnes et navn på et slikt partnerskap mellom staten og privat sektor, som tvinger alle innbyggere til total konformitet, nemlig fascisme. Når jeg bruker dette begrepet, prøver jeg å ikke ty til retoriske overdrivelser. La oss først gjøre det klart at fascisme ikke er det samme som nazisme. Fascismen var forut for nazismen med et kvart århundre, og den mest frittalende fascisten var Mussolini, ikke Hitler. Det fantes mektige fascistiske bevegelser i England, Frankrike, Belgia og Italia før Hitler utviklet sin egen distinkte form for fascisme, en fascisme basert på antisemittisme, og det som senere ble kjent som nazisme.
For å forstå fascismen vil jeg fokusere på Giovanni Gentile, den fremste filosofen rundt fascisme. Gentile var en fremstående italiensk foreleser som også ble Mussolinis nære rådgiver. Gentile mente at det finnes to typer demokrati som er "diamentalt motsatte". Det ene er det liberale demokratiet som forestiller seg et samfunn oppbygget av individer, og staten som beskytter av de individuelle rettighetene.
Gentile motsatte seg denne formen for demokrati og argumenterte for en annen form som han kalte "ekte demokrati", der individene er helt underordnet staten og samfunnsmakten. Gentile hevdet at individet ikke kommer før samfunnet, men at samfunnet kommer før individet. Samfunnet former individene og representerer det han kalte for hvert individs "større jeg".
Private handlinger måtte ifølge Gentile utføres slik at det tjente allmenhetens interesse. Det finnes ingen forskjell mellom private interesser og allmenhetens interesser ettersom samfunnet representerer "selve personligheten hos et individ som et fratatt uforutsette avvik ... der individet opplever den allmenne interessen som sin egen." På samme måte mente Gentile at foretak må tjene samfunnet og den allmenne velferden, og ikke bare søke å øke sin egen private fortjeneste.
Hvem taler da for samfunnet som helhet? For Gentile fantes bare ett svar på dette spørsmålet, nemlig staten. Gentile så i utgangspunktet på samfunnet og staten som det samme. "Statens autoritet", skriver han, "er ikke gjenstand for forhandlinger. … Den er helt betingelsesløs. … Den kan ikke være avhengig av folket; Faktum er at folket skal være avhengig av staten....Moral, religion... må være underordnet statens lover. "
Dette er fascisme, en filosofi som Gentile ikke nølte med å benevne som "totalitær". For ham var "totalitær" et positivt begrep ettersom det refererte til en enhetlig stat og en enhetlig nasjonal bevissthet der alle borgere og private foretak føyer seg inn i linjen og marsjerer bak ett eneste flagg og en eneste autoritet. Fascisme representerer i dette henseende en spesiell form for sosialisme der private foretak ikke overtas av staten, men ikke desto mindre går statens ærend.
Er ikke dette i store trekk hva Biden-administrasjonen har til hensikt å skissere for Amerika? Jeg innser at Bidens team ivrig og ettertrykkelig ønsker å fornekte alle fascistiske trekk i sin politikk, men ikke fordi benevnelsen er feilaktig. Deres fornektelse vil først og fremst basere seg på hvor katastrofal relasjonen til allmenheten ville bli om de erkjente at de introduserer en amerikansk versjon av fascisme. Det må erkjennes at dagens Amerika er et godt stykke fra de marerittaktige regimene som fascismen prakket på verden. Alle som kjenner historien, kan imidlertid se at vi sakte, men sikkert, beveger oss i den retningen.
Dinesh D’Souza er forfatter og konservativ debattant.
Meninger som uttrykkes i artikkelen er skribentens egne og speiler ikke nødvendigvis Epoch Times sine meninger.
