Samtidig som manges øyne, naturlig nok, er rettet mot krigen i Midtøsten, raser gjengkrigen i Sverige med uforminsket styrke. Til tross for enorme politistyrker i Stockholms-området og rapporter om titalls planlagte skytinger og eksplosjoner som er blitt stoppet, fortsetter de dødelige voldshandlingene å gjennomføres mot slektninger til de involverte kriminelle. Kvinner og barn blir også skadet og drept.
Den politiske uenigheten fortsetter, og regjeringen prøver etter beste evne å vise handlekraft. Flere lovforslag blir nå fremskyndet. Spørsmålet om hvordan militæret kan bidra, er til utredning. Sverige-demokraterna (SD) er en konstant varsellampe i Tidö-samarbeidet og fortsetter å gjøre grep som skaper bølger hos opposisjonen med fengselsstraff for 13-åringer, omfattende inndragelse av statsborgerskap, bruk av terrorlovgivning mot gjengene og en slags utvidet fullmakt for frihetsberøvelse, uten konkrete mistanker om kriminelle handlinger, er noe av det som har blitt luftet.
Uenigheten og utspillene danner grunnlaget for et godt politisk teater og stor frykt for media. Du trenger bare ta den ene sidens utsagn og spørre den andre siden: "X sier Y, hva synes du om det?", og straks har du en artikkel og i beste fall et sitat som driver nyhetskarusellen videre.
Uenigheten og utspillene danner grunnlaget for et godt politisk teater og stor frykt for media.
Men er dette medias oppgave? Nei, mener Torbjörn Sjöström, administrerende direktør i forskningsselskapet Novus, som nylig gjestet Epoch Times-podcasten "Gröning och Blomgren utanför". På slutten av samtalen, som i stor grad dreide seg om medienes rolle og hvorfor politikken ser ut som den gjør, kommenterte Sjöström det hele litt drastisk og halvt på spøk at "alt er medienes feil".
Som bruker av media nikker man ettertenksomt når man hører Sjöström resonnere hvordan partiene på den ene siden blir styrt av velgermeninger fremfor medlemmenes vilje. Samtidig jager media etter "likes" i stedet for å ivareta leserens interesser. I et medielandskap der debatten i seg selv har blitt en slags sport som bare skal refereres og ekspert-kommenteres, er det en utfordring å tenke lengre og dypere og ikke støte på de samme ballene som alle andre.
I podcasten tar Sjöström som eksempel nøyaktig hvordan media jager og krever resultater fra politikere for saker som de faktisk har liten eller ingen konkret innflytelse over i sitt daglige arbeid. I eksemplet med kriminalitet bemerker han at lederen av det nasjonale politiet kan sammenlignes med en administrerende direktør i et selskap, mens regjeringen snarere er dets styre. Vil du vite hva som skjer, bør du spørre konsernsjefen og nedover i bedriftshierarkiet.
Her blir det også viktig at media ikke henfaller til det som er mest bekvemt og kun søker en reaksjon eller en uttalelse. I disse tider der rettsvesen og politi står i fokus, er det behov for å utdype innbyggernes kunnskap om hvordan en etterforskning gjennomføres, hvordan det kriminalitetsforebyggende arbeidet foregår, hvordan bevis vurderes i retten og hvordan organer, som for eksempel Kriminalomsorgen og Statens institusjonsstyre, fungerer. Ellers er risikoen at leserne i den andre enden også reagerer; kanskje basert på misforståelser eller mangel på kunnskap. Dette vil igjen gjenspeiles i velgernes mening. Slik kan det oppstå en ond sirkel.
Alle parter har et ansvar i denne dynamikken. Innbyggeren må søke konkret kunnskap og være forberedt på å håndtere følelser av dissonans og resignasjon i møte med saker som mangler raske løsninger. Mediene må pleie forholdet til innbyggerne og gi dem relevant kunnskap, selv om det krever mer arbeid og ikke gir raske liker-klikk. Politikerne må jobbe med å bryte skuespill- og teaterlogikken, droppe de innøvde frasene og tørre å henvise til myndigheter som utfører arbeidet. Myndighetene skal være tilgjengelige for både innbyggere og media og svare så ærlig som mulig på spørsmål, selv om svarene er kompliserte, urovekkende eller skuffende. Hvis et moderne, liberalt demokrati skal fungere, kan ingen av partene ignorere sin del.
I vanskelige tider kreves det at alle deler av et samfunn har en nøktern og konstruktiv tilnærming. En del av dette kan ganske enkelt være å ærlig fokusere på problemene.
