Å prøve å lage sin egen kaffeerstatning kan være en passende utfordring for en som er interessert i naturen. Den kan for eksempel lages av den næringsrike løvetannen. Og hvem vet? Kanskje vi vil komme til å ha nytte av det igjen? Morsomt er det i hvert fall å prøve, gjerne sammen med andre? Velg blant metodene og plantene.
Det sies at kaffe er vanedannende. Kanskje er det derfor kaffeerstatning ble så viktig, både under 1. og 2. verdenskrig. Mer og mindre vellykkede metoder ble benyttet. Her skal jeg dele flere av de bedre og til slutt en av de mindre gode variantene.
Først: En blanding av løvetannrøtter, erter og bygg er en kombinasjon som nevnes blant de vellykkede, likeså bygg, rug og sikori. Sikori er en avlang grønnsak som selges i matvarebutikker blant salatsortene.
Tillagingen går ut på først å kutte de større delene i biter. Deretter skal alt brennes til det begynner å bli forkullet eller helt svart. Så kan det males og til slutt kokes eller traktes som kaffe. Både brenningen og kokingen er en kunst! Baristaer vil nikke bifallende. De får ulike ekte kaffebønner ferdig brente!
Her gjelder det å holde motet oppe og prøve. En kan ikke forvente å lykkes med én gang.
I respekt for naturen er det også viktig å huske på at samme sort plante kan ha svært ulik mengde av de ulike, naturlige stoffene i seg, avhengig av stedet der den har vokst. Det gjelder i høyeste grad også ingrediensene i kaffeerstatningene. Smaken avhenger altså også av jordsmonnet der plantene har vokst.
Om en for eksempel plukker løvetann, er det med andre ord viktig å huske akkurat hvor en har plukket dem. Det er ikke sikkert det er samme slags innhold i jorden på ulike steder på plenen.
Kjøper en bygg, rug, erter og sikori, kan en prøve å få tak i varer fra samme produsent, om en har truffet "blink". Generelt vil økologiske varer inneholde mer smaksstoffer.
Fra Norsk Speiderforbund får vi følgende nyttige tips til en villmarksvariant:
Oppskårne røtter av løvetann, geitrams og/eller kveke (!) tørkes over åpen ild til det hele begynner å forkulle. Det skal deretter knuses og brukes som «kaffebønner».
Fra "Norsk tradisjonsmat" får vi en variant som egner seg mer til innendørs bruk; «Knupp». En stiv deig av rugmel, uten gjær, trilles til pølser og deles i småbiter. Deretter skal de 'ristes', dvs. varmebehandles, til de begynner å forkulles, for så å knuses og behandles som «kaffebønner».
Fra damebladet Urd kunne man også i sin tid lese at deigen til «Knupp» også kan lages av erter og/eller bygg, i tillegg til rug. En '"latbrøddeig" skulle da klippes i småbiter, tørkes på helle og ristes i glohet jerngryte til de lignet på nøtter.
På nettsiden Efferus fant vi følgende oppskrift; Løvetann, erter, bygg, rug og/eller sikori finkuttes i kjøkkenmaskinen, spres ut på stekebrett på bakepapir eller olje, og stekes på 1200C i 2 timer. Vendes med stekespade innimellom.
Løvetann og sikori er best tidlig på våren og tidlig høst. Sikori kan erstatte løvetann i oppskriften.
Under krigen ble kaffeerstatninger som het Norkaff, Trio og Kava solgt i Norge. I Danmark ble Rich sin kaffeerstatning av 60 prosent ristet rug og 40 prosent sikori solgt. I Sønder-Jylland visste man at rugkaffe var best, gjerne med "kaker" av stekt kålrabi til. Dernest var også "maltkaffe'"av brente byggkorn godt. Dårligst var en blanding av svartbrente byggkorn og erter. Sukkerroer ble også brukt. Alle visste at de ikke kunne erstatte ekte kaffe, men det lindret nok savnet likevel. Kaffeerstatningene kunne oppbevares hele vinteren.
Kaffen kom først til Norge i 1694, og ble gradvis, frem til 1850 mer vanlig. Fra ca. 1890-1914 eksploderte importen av kaffe.
Fra etiopiske bondesamfunn på 800-tallet til tidlig på 1900-tallet vandret kaffen sakte, men sikkert til Norges strender. -Nederlenderne smuglet planten ut fra Jemen i 1615, brøt monopolet og satte det hele i gang for alvor.
Men én utgave vil jeg, ut ifra smaken, ikke anbefale, nemlig et forsøk på kaffeerstatning kun laget på erter. Denne utgaven ble prøvesmakt av en person skribenten har vært i kontakt med. Han besøkte et museum der de stiller ut gamle hus av ulike slag, og der de ville bidra med en smak fra gamle dager. Til tross for gode intensjoner beskrives resultatet best som «grusomt», i følge den besøkende. Om det skyldes kokekunsten eller hva som var årsaken, vites ikke. Et godt råd kan være å smake forsiktig før du serverer resultatet av dine anstrengelser til andre. Mange ulike metoder kan føre til det ønskede målet; en velsmakende drikk. Lykke til!
