Helt siden begynnelsen av pandemien har effektene på sentralnervesystemet, og tegn på hjerneskade, blitt beskrevet i forbindelse med covid-19. Nå viser en studie at det ikke er noen gjenværende tegn på aktiv hjerneskade seks måneder etter å ha gjennomgått covid-19.
Resultatet av studien fra Göteborgs universitet indikerer at såkalt lang-covid ikke skyldes permanente skader på sentralnervesystemet. Ifølge forskerne er mekanismen for hvordan covid-19 gir vedvarende nevrologiske symptomer ennå ikke fullt ut forstått.
Det er mange pasienter som lider av vedvarende nevrologiske komplikasjoner som apati, tretthet og nedsatt kognitiv funksjon etter den akutte fasen av covid-19.
«Nevrologiske komplikasjoner er vanlig ved covid-19 og kan hos noen pasienter fortsette i flere måneder etter den akutte fasen», sier Magnus Gisslén, professor i infeksjonssykdommer ved Sahlgrenska akademi og overlege ved Institutt for infeksjonssykdommer, i en pressemelding.
Forskerne bak studien har tidligere, ved å måle en biomarkør for hjerneskade, vist at sykehusinnlagte pasienter som fikk oksygenbehandling eller intensivbehandling ofte hadde tegn på hjerneskade.
Ingen permanent skade på sentralnervesystemet
En oppfølgingsstudie undersøkte hvordan nivåene av de aktuelle biomarkørene utviklet seg over tid hos pasienter som kom seg etter covid-19, med og uten vedvarende problemer i sentralnervesystemet.
Studien viser at uavhengig av hvor syk pasienten har vært eller om det er vedvarende nevrologiske symptomer, indikerer resultatene at lang-covid ikke skyldes permanente skader på sentralnervesystemet.
«Det er betryggende at de forhøyede konsentrasjonene av markører for hjerneskade går tilbake til det normale tre til seks måneder etter den akutte fasen av covid-19, noe som indikerer at det ikke er noe resterende hjerneskade og at det er god sjanse for bedring selv for pasienter med fortsatte postakutte nevrologiske og kognitive symptomer», fortsetter Magnus Gisslén.
Oppfølgingsstudien involverte 100 covid-19 pasienter fra Sahlgrenska universitetssykehuset i Göteborg, som ble delt inn i grupper i henhold til alvorlighetsgraden av sykdommen: mild, moderat og alvorlig.
Gikk tilbake til normale nivåer
Blodprøver ble samlet inn under den akutte sykdomsfasen, samt tre og seks måneder etter infeksjonen.
I den akutte fasen viste pasienter med behov for oksygenbehandling eller intensivbehandling, en økning i visse biomarkører for hjerneskade. Ved oppfølgning etter tre og seks måneder hadde alle biomarkører vendt tilbake til normale nivåer. Likevel rapporterte 50 av de 100 pasientene at de hadde ett eller flere symptomer under den kliniske oppfølgningen, etter henholdsvis tre og seks måneder.
De vanligste symptomene var tretthet, såkalt hjernetåke, og kognitiv svekkelse som hukommelsestap og mangel på konsentrasjon. Det var bemerkelsesverdig at det ikke var noen forskjell mellom gruppene med ulik alvorlighetsgrad av sykdommen.
«Resultatene fra denne studien understreker viktigheten av videre forskning for å validere omfanget av vedvarende nevrologiske symptomer og restitusjon, men også for å undersøke den faktiske årsaken til tilstanden», sier Nelly Kanberg, doktorgradsstudent ved Sahlgrenska akademi, Göteborgs universitet, og lege i spesialisering ved avdeling for infeksjonssykdommer ved Sahlgrenska universitetssykehuset, i den samme pressemeldingen.
