Europa har så langt klart å fylle gasslagrene og opprettholde en tilstrekkelig kapasitet. Avbrudd i forsyninger fra Russland vil imidlertid ikke kunne kompenseres med forsyninger fra USA. Dette vil føre til et betydelig underskudd i 2023.
Ifølge analysefirmaet Bloomberg NEF er det to problemer med amerikansk leveranse. Det ene er at mengden ikke forventes å øke særlig mye de neste årene. Det andre er det faktum at store energiselskaper og forhandlere har sikret landets eksport av flytende naturgass, LNG, og dermed låst fremtidige leveranser. Resultatet er at man kan selge til høystbydende, noe som i dette tilfellet kan bety salg til Kina. For at Europa skal være attraktivt for forhandlerne, kreves det at man kjøper omtrent 70 prosent av det som tilbys på det globale spotmarkedet, hovedsakelig fra USA.
”Tilbudet fra USA er spesielt prissensitivt og vil gå til premium-markedet. Europa vil være det, med mindre den asiatiske etterspørselen øker”, sier Arun Toora som er analytiker i Bloomberg.
”Den årlige økningen i LNG er imidlertid ikke tilstrekkelig til å kompensere for kuttet i de russiske forsyningene, fordi økningen utgjør under halvparten av den russiske gassmengden.”
I årene som kommer, vil vi doble produksjonen og eksportere til Europa.
– Ilham Aliev, presidenten i Aserbajdsjan
USA har blitt den største leverandøren av LNG til EU og Storbritannia og sender omtrent 60 prosent av leveransen til disse landene.
Når vinteren nærmer seg og vi får et økt behov for oppvarming, har Europa klart å fylle opp gassdepotene til 93,8 prosent av kapasiteten. De ligger foran skjemaet og overgår målet som ble satt til 80 prosent innen 1. november. Hvordan depotene skal kunne fylles neste år uten russisk gass, er imidlertid et stort spørsmål.
Fordi 43 prosent av gassen kan sendes i alle retninger under eksisterende kontrakter og Europa kun kjøper 60 prosent av den flytende naturgassen på spotmarkedet, blir man hengende etter. Da vil Europa bare kunne fylle reservene til 70 prosent innen utgangen av neste sommer, ifølge Bloomberg-analytikere.
I fjor importerte Europa 83 prosent av naturgassbehovet. Fram til andre halvdel av 2021 sto Russland for nesten 50 prosent. I august 2022 hadde tallet sunket til 17,2 prosent, mens importen fra andre land hadde steget til 82,8 prosent.
I første halvdel av 2022 dekket Norge mer enn 22 prosent av importbehovet for gass til Europa. Algerie sto for litt over ti prosent sammen med import av LNG på over 25 prosent fra USA, Qatar og Nigeria.
Russland leverte 155 milliarder kubikkmeter gass til Europa før krigsutbruddet i Ukraina. Etter den russiske invasjonen økte Europas gassimport fra USA raskt. Amerikansk LNG-eksport økte fra 22 milliarder kubikkmeter i 2021 til nesten 40 milliarder kubikkmeter i månedene januar til august 2022.
De 27 medlemslandene i EU hadde et forbruk på 412 milliarder kubikkmeter gass i 2021. Dette gikk hovedsakelig til oppvarming av boliger og til industrien. Mer enn 30 prosent av europeiske hjem bruker gass til oppvarming.
I tillegg til eksisterende leverandører utreder Europa nå ulike alternativer for å importere gass fra andre land. Fordi Norge har økt produksjonen for å møte det europeiske behovet, er det mulig for regioner lenger sør å importere gass fra Aserbajdsjan. Via den transadriatiske rørledningen har det blitt sendt åtte milliarder kubikkmeter gass fra Aserbajdsjan til Italia. Aserbajdsjan planlegger å øke eksporten til Europa med 40 prosent i 2022.
”De neste årene vil vi doble produksjonen og eksport til Europa. Vi har ressursene”, uttalte presidenten i Aserbajdsjan, Ilham Aliev, til pressen i forrige måned.
Stilt overfor energikrisen har landene i Europa planlagt å redusere bruken av elektrisitet med minst fem prosent i perioder med høyt forbruk.
